Kamphandlingen i august 1702

Kamphandlingen i august 1702 fant sted fra den 19. til den 25. august 1702 mellom en engelsk skvadron under viseadmiral John Benbow og en fransk under admiral Jean du Casse, under den spanske arvefølgekrigen. Benbow gikk hardt til angrep på den franske skvadronen, men da de fleste kapteinene hans nektet å støtte handlingen, klarte du Casse å stikke av. Benbow mistet et ben under kamphandlingen og døde av sykdom to måneder senere. To av kapteinene ble senere dømt for feigheit og skutt.

At Benbow valgte å forfølge franskmennene, i det som ble den siste kampen hans, ble uimotståelig for folks fantasi. Hendelsen inspirerte til mange ballader, hovedsakelig kalt «Admiral Benbow» eller «Brave Benbow» som ble sunget av britiske sjømenn i mer enn hundre år senere.

Opptakten

Da den spanske arvefølgekrigen brøt ut, ble Benbow sendt til Vestindia med en liten skvadron. Målet var å unngå at franskmennene overtok de spanske landområdene der. Du Casse ble sendt til Cartagena med en skvadron for å overtale dem til å støtte Filip V. Benbow satte etter for å avskjære dem.

Slaget

Den 19. august 1702 møtte skvadronen til Benbow franskmennene langs kysten av Colombia, utenfor Santa Marta, litt øst for munningen til Rio Magdalena. Han ga ordre til skvadronen om å angripe, men «Defiance» og «Windsor» lå akterut og viste ikke tegn til hastverk og de måtte få ordre om å sette mer seil. Benbow mente å vente på «Defiance», men «Falmouth» åpnet angrepet med å angripe fregatten, og «Windsor» som lå ved siden av. «Breda» ble med, men «Defiance» og «Windsor» avbrøt etter noen få bredsider og lot «Breda» ta i mot ild fra franskmennene. Slaget fortsatte til mørket senket seg. «Breda» og «Ruby» fulgte etter franskmennene hele natten, mens resten av skvadronen gikk sin egen vei.

Forfølgelsen fortsatte gjennom den 29., og «Breda» og «Ruby» avfyrte baugkanonene når de kunne. Om morgenen den 21. startet kampen igjen og «Ruby» ble hardt skadet. «Defiance» og «Windsor» nektet å delta i kampen, selv om de hadde det siste franske skipet ved sin bredside. «Greenwich» hadde nå havnet fem timer bak de andre. Den 22. kapret «Breda» galeien «Anne», som opprinnelig var et engelsk skip kapret av franskmennene, og den ødelagte «Ruby» fikk ordre om å returnere til Port Royal.

Natten til den 24. gikk Benbow mot et av fiendens skip alene og han mistet høyrefoten sin da han ble rammet av en kanonkule og returnerte til kvarterdekket så snart skipet var på linje. Flaggkaptein Fogg ga ordre til de andre kapteinene i skvadronen om å holde slaglinjen. Kaptein Kirkby på «Defiance» kom ombord og fortalte Benbow at han heller burde avstå, siden franskmennene virket så sterke. Benbow forsto at de andre kapteinene var av samme mening, avbrøt og seilte tilbake til Jamaica.

Ettervirkning

Benbow fikk senere et brev fra Jean du Casse etter kampen:

Sir,

Jeg hadde ikke store forhåpninger sist mandag om annet enn å spise kvelds i lugaren din: men det var Guds vilje som ville det annerledes.

Jeg er takknemlig for det. Når det gjelder de feige kapteinene dine som lar deg i stikken, skal de henges, for Gud vet de fortjener det.

Med vennlig hilsen,

Du Casse

Og det var nettopp dette Benbow gjorte. Benbow stilte kapteinene sine for krigsrett da de kom tilbake. Kapteinene Kirkby og Wade ble funnet skyldige i feigheit og dømt til døden ved skyting. Wade skal ha vært full under slaget. Kaptein Constable ble frikjent for beskyldingen om feigheit, men ble dømt for andre brskyldinger og avskjediget i unåde. Kaptein Hudson døde før han ble stilt for retten. Kaptein Fogg og Vincent ble stilt for retten for å ha signert et dokument sammen med de andre kapteinene i skvadronen, hvor det sto at de ikke ville kjempe, men de hevdet de gjorde dette for å hindre kaptein Kirkby fra å desertere. Benbow vitnet i deres favør og de ble bare suspendert.

Foten til Benbow ble amputert, men han utviklet feber og døde den 4. november 1702. Kirkby, Wade og Constable ble sendt til Plymouth ombord HMS «Bristol», hvor dommene deres ble bekreftet av prins Georg av Danmark. Kirkby og Wade ble skutt ombord på «Bristol» den 16. april 1703. Fogg og Vincent fikk lov å gå tilbake i tjeneste.

Skip i Slaget

Tallene i parentes angir antall kanoner

Benbows flåte

Benbow's squadron bestod av syv skip:

• HMS «Breda» (bygget i 1692). (70), Kptain Christopher Fogg (flagskip)
• HMS «Defiance» (bygget i 1675). (64). Kaptein Richard Kirkby
• HMS «Greenwich» (bygget i 1666) (54) Kaptein Cooper Wade
• HMS «Ruby» (bygget i 1652) (48). Kaptein George Walton
• HMS «Pedennis» (bygget i 1695) (48). Kaptain Thomas Hudson
• HMS «Windsor» (bygget i1695) (48), Kaptein John Constable
• HMS «Falmouth» (bygget i 1693) (48), Kaptein Samuel Vincent

Du Casses flåte

• «Hereux» (bygget i 1691) (70), du Casse's flaggskip med kaptei Bennet
• «Agréable» (bygget i 1671) ( 56), kaptein de Roussy
• «Phénix» (bygget i 1693) (50), kaptein de Poudens
• «Apollon» (bygget i 1683) (50), kaptein de Demuin
• «Prince de Frise» (bygget i 1694) (56) kaptein løytnant de St André

Litteratur

• Clements, Robert: The Royal Navy. Utgiver:University of Michigan. iSBN 1861760175.
• David, Marley: Wars of the Americas. A Chronology of Armed Conflict in the New World, 1492 to the Present.utgiver:ABC-CLIO. ISBN 9780874368376.