Kampflyprogrammet

Den første norske F-35 ankom Luke Air Force Base i Arizona 10. november 2015.

Kampflyprogrammet er en seksjon i Forsvarsdepartementets avdeling for økonomi og styring.[1] Kampflyprogrammet har ansvar for å lede den norske stats anskaffelse av jagerflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II til Luftforsvaret.

Programmet ledes av en direktør. Generalmajor Morten Klever ble i statsråd 31. oktober 2014 utnevnt til direktør.[2]

Antall flyRediger

Kampflyprogrammet skal kjøpe inntil 52 jagerfly. De fire første flyene skal leveres i 2015 og 2016 og skal brukes til å trene norske mannskaper.[3]

F-35 Lightning II skal erstatte Luftforsvarets F-16-fly,[4] i den konvensjonelle F-35A-varianten. Norges regjering foreslo opprinnelig å kjøpe 48 fly, men dette tallet er nå 52 fordi USA ikke kommer til å ha kapasitet til å låne eller leie ut treningsfly til Norge.[5] 48 av disse skal være operative i Norge, mens fire skal bli brukt utelukkende til trening og utdannelse på et flernasjonalt treningssenter for F-35A på Luke Air Force Base i USA.

KanditaterRediger

Norge undertegnet i juni 2002 et Memorandum of Understanding (MOU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD) -fasen med amerikanske myndigheter. Hovedprodusenten av flyet er Lockheed Martin.

Det ble videre inngått både en industriavtale med Eurofighter Jagtflugzeug GmbH og en myndighetsavtale om Eurofighter med Nato EF2000 and Tornado development, production and logistics Management Agency (NETMA). Det ble videre gjennomført samtaler og møter med de to andre potensielle leverandørene av nye kampfly, SAAB med JAS Gripen og Dassault Aviation med det franske Rafale.[6]

Dassault Rafale ble tatt av listen over aktuelle kandidater sommeren 2006[7] og konsortiet bak Eurofighter trakk seg fra forhandlingene i desember 2007. Bakgrunnen for at Eurofighter trakk seg fra forhandlingene var konsortiets problemer med å bli tatt i betraktning ved den samtidige erstatningen av Luftforsvarets C-130 Hercules-transportfly, samt påstander om favorisering av USAs kandidatur.[8]

KostnaderRediger

I november 2008 var rammen for anskaffelse av 48 fly 18 milliarder kroner. I desember 2008 ba regjeringen om fullmakt med utgangspunkt i 56 fly, våpen og logistikkstøtte med en ramme på 42 milliarder kroner. I 2014 ble totalkostnaden for 56 fly, vedlikeholdsutstyr, våpen, simulator og logistikk estimert til 62,7 milliarder. Dette estimatet er basert på en dollarkurs på 6,47 kroner.[9] De totale levetidskostnadene over 30 år ble på samme tidspunkt beregnet til 248 milliarder.[10]

LeveranserRediger

Det første F-35 for det norske forsvaret ble overlevert i september 2015.[11]

Per 2015 har Stortinget gitt fullmakt til anskaffelse av 22 av de 52 flyene som planlegges anskaffet. Norge har forpliktet seg over partnerskapet for alle disse, og har tegnet endelige kontrakter for 4 av flyene. Dette inkluderer de to flyene som leveres i 2015, som en del av den sjuende produksjonsserien for F-35 (LRIP 7) og de to som skal leveres i 2016 som en del av den åttende serien. (LRIP 8.) Disse fire flyene gav Stortinget fullmakt til å anskaffe gjennom behandlingen av Prop. 110S (2010-2011) i juni 2011, og skal baseres på Luke Air Force Base i Arizona hvor de skal brukes i treningen av norske flygere.[12]

Operativ kapasitetRediger

Det første norske F-35 kom til Norge i 2017 for å begynne forberedelsene til operativ tjeneste. Deretter kunne Forsvaret etablere en såkalt «første operativ evne» med F-35 i 2019, etter at det var bygget opp et tilstrekkelig antall fly, piloter, teknikere og våpen til at det er mulig å løse oppdrag med F-35. Full operativ evne er planlagt for 2025, blant annet med kryssermissilet Joint Strike Missile i buken.[13] I 2020 deployerer Luftforsvaret fire F-35 til Island på oppdrag for NATO.[14]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger