Kainittene var en gnostisk og antinomisk sekt fra 100-tallet.[1] De nevnes av bl.a. Ireneus av Lyon og Tertullianus.

De var særlig kritiske til det gamle testamente, og var kjent for å snu opp ned på de tradisjonelle tolkingene av det gamle testamentet. De betraktet skaperguden (Jahve) av den fysiske verden som ond, og trodde at menneskenes sjeler var fanget i et fysisk fengsel, og de regnet Kain som helt (derav navnet kainittene), til tross for at han drepte Abel, og dermed ble historiens første morder.[2] Dermed dyrket de også antagonister av jødenes og de kristnes gud, som Kain, Esau, Sodoma og Gomorra, og Judas Iskariot.[3]

Dette var antagelig fordi de trodde at ved å ødelegge skapergudens fysiske univers ville menneskene frigjøres og leve i fullkommenhet på det spirituelle plan.[trenger referanse]

Referanser rediger