Kadesj
Kadesj (hettittisk: Kadeš) var oldtidsby i Midtøsten som er lokalisert ved elven Orontes i det som i dag er Syria. Den ble antatt av arkeologen Kenneth Kitchen å være ruinene ved Tell Nebi Mend,[1] omtrent 24 km sørvest for Homs (ca. 34°35′N 36°31′Ø) i nærheten av Al Qusayr i vestlige Syria. I henhold til teksten for inskripsjonene for slaget ved Kadesj (1274 f.Kr.) skal det ha ligget i nærheten av bystaten Tunip i landet til kongedømmet Amurru.
| Kadesj | |||
|---|---|---|---|
 Kart over Syria i det andre årtusen f.Kr., som viser plasseringen av Kadesj. Det hettittiske rike i rødt og det egyptiske rike i grønt | |||
| Land |  Syria | ||
| Areal | 100 dunam | ||
 Kadesj 34°33′27″N 36°31′12″Ø | |||
- For steder med lignende navn, se Kadesj-Barnea og Kedesj
Kadesj var målet for de militære kampanjene til de fleste faraoene i 18. egyptiske dynasti og en av mange fjerntliggende vasaller som ble underlagt av de sørlige inntrengingene til det hettittiske riket mellom 1500 og 1285 f.Kr. Mellom 1504 og 1492 f.Kr. drev farao Thutmosis I krig nordover og inn i Syria mot riket Mitanni som da var en vesallstat av hettittene og som sammen med Aram var en alliert med Kadisj. I 1479 f.Kr. kjempet farao Thutmosis III mot kongen av Kadesj i slaget ved Megiddo. I tiden under den kvinnelige farao Hatshepsut var det ingen krigføring mot Kadesj da hun var fokusert på å utvikle handelen mellom Rødehavet og sørover. Selv om Amenhotep II drev krig i Djahi (omtrentlig langs kysten fra Ashkelon til Libanon) fra da av og fram til styret til Horemheb 1319-1307 f.Kr. for et århundre, og halve Kanaan var i opprør, kunne egypterne gjøre lite med det. I 1306 f.Kr. lyktes Seti I å erobre byen Kadesj. I 1274, det femte året av Ramses IIs styre, ledet han en stor styrke av hestestridsvogner og infanteri de 1600 km for å gjenerobre den befestede byen. I slaget ved Kadesj møttes egypterne og hettittene i det som regnes som det største slaget mellom hestestridsvogner (kanskje opptil 6000 til sammen) i historien på slettene sør for Kadesj og vest for elven Orontes River.
Etymologi rediger
Byen Kadesj har sitt navn fra det semittiske rotordet Q-D-Š, i betydningen «hellig». Kadesj betyr således «den hellige byen» i referanse til tilhengerne av Qadshu eller Qadesjhet (flere stavinger mulig), en kanaanittisk fruktbarhetsgudinne som ble tatt opp i egyptisk mytologi, særlig populær under Det nye rike i Egypt.[2][3] Akkadiske stavevarianter er blant annet Kinza, Kidša, Gizza.[4]
Historie rediger
Stedet Kadesj ble først bosatt i løpet av kobberalderen. Kadesj er først anført som den ene av to byer i Kanaan, den andre var Megiddo, som førte til et forbund av bystater som motsatte seg erobring fra oldtiden Egypt ved farao Thutmosis III. I ledelsen av denne motstanden var Kadesj (kjent som Qidshu på akkadisk i Amarnabrevene) antagelig ledet av herskeren av riket Mittani, Egypts fremst rival i kontrollen over Midtøsten. Beseiret i det påfølgende slaget ved Megiddo ført til at egyptisk overherredømme over Kadesj som med resten av sørlige Syria. Brevvekslingen mellom herskeren av Kadesj og farao Akhnaton er bevart i Amarnabrevene. Navnene på tre konger i Kadesj har blitt bevart fra samtidige kilder: Suttarna (ca 1350 f.Kr.); Etakkama (ca 1340 f.Kr.); og Ari-Teshub (ca 1330-1325 f.Kr.).
Kadesj ble erobret av den store farao Seti I i løpet av hans felttog til Syria, men Egypt mistet deretter kontrollen over Kadesj siden tiden til Akhnaton. Både Tutankhamon og Horemheb feilet å gjenerobre byen fra hettittene hettittene. Seti I var suksessfull her og beseiret den hettittiske hæren som forsøkte å forsvare byen. I triumf gikk farao inn i byen sammen med sin sønn Ramses II og fikk deretter reist en seierstele på stedet. Hans suksess var bare midlertidig. Så snart Seti I hadde dratt tilbake til Egypt marsjerte den hettittiske kongen Mursilis II sørover for å overta Kadesj og gjøre byen til en festning for det hettittiske forsvaret av Syria. Hettittene styrte gjennom en visekonge i Karkemisj.
Slaget ved Kadesj rediger
- Se hovedartikkel, Slaget ved Kadesj
_in_the_Battle_of_Khadesh.jpg)
Byen er best kjent som lokalitet for et av de best dokumenterte slag i oldtiden, slaget ved Kadesj, utkjempet av supermaktene på 1200-tallet f.Kr., de egyptiske og hettittiske rikene. Som en egyptisk vasall i gjennom bortimot 150 år hadde Kadesj til sist brutt ut og underlagt seg hettittisk overherredømme, og således plassert seg selv ved den utsatte grensen mellom de to rivaliserende rikene. Som svar på denne hettittiske maktinnflytelsen og ekspansjonen sørover, forberedte den egyptiske farao Ramses II for et aggressivt militært svar og erobret kyststaten Amurru.
Året etter dro hettittene sørover for å gjenerobre Amurru mens egypterne forflyttet seg nordover for markere sin makt i Syria. Innbyggerne i Kadesj hadde gravd en kanal fra elven for strømme sør for byen, hvilket hadde gjort byen om til en øy. I det påfølgende slaget som ble utkjempet utenfor byen hadde egypterne nær gått på et knusende nederlag. Etter at hettittiske spioner hadde overbevist egypterne om at hettittene var langt unna enn de faktisk var, overrasket hettittene egypterne i deres leir. Den egyptiske hæren ble kun reddet fra å bli utryddet ved at en støttestyrke kom fra Amurru. Ramses II var således i stand til å overta initiativet, og i fortsettelsen av kampen fikk begge sider store tap, men heller ingen endelig avgjørelse. Begge sider hevdet således å ha vunnet.[5] Kadesj forble dermed under hettittisk overherredømme, og den hettittiske hæren fortsatte sine erobringer sørover og nådde så langt som til Upi, området rundt Damaskus.
Det påfølgende dødpunktet mellom Hatti førte til sist til hva som nå er anerkjent som en av de tidligste bevarte internasjonale fredsavtaler, konkludert tiår seenre mellom Ramses II og hans hettittiske motpart, Hattusili III.
Slutten på Kadesj rediger
Kadesj forsvant fra historien etter at den ble ødelagt av de invaderende havfolkene, en sammenslutning av pirater nordfra, en gang rundt 1178 f.Kr.
Imidlertid har arkeologene funnet hellenistiske levninger i de øvre lagene av ruinene og høyden hvor disse står er fortsatt bebodd den dag i dag. Det er sannsynlig at var fortsatt beboelse gjennom den islamske perioden da høyden har fått navn etter en lokal muslim, Nebi Mend. I bysantinsk tid er utstrakt beboelse åpenbart i omfattende levninger ved foten av høyden, hvilket er antatt å representere byen som var kjent som Laodicea ad Libanum.
Referanser rediger
- ^ Kitchen, K.A. (1996): Ramesside Inscriptions, bind 2, Blackwell Publishing Limited, s.16-17
- ^ The American journal of urology and sexology, Volume 14
- ^ «Qadshu», Thaliatook.com
- ^ Lloyd, Alan B. ([1975] 1993): Herodotus, Brill, s. 162.
- ^ Battle of Qadesh Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Ignatov, Sergey (1995): «Dardanians, Moesians and Phrygians in the Qadesh Inscriptions of Ramses II» i: Thracia, 11, 1995 (= Studia in honorem Alexandri Fol, Sofia.