Kadei er en papyrusbåt i det sentrale Afrika, på Tsjadsjøen og elvedeltaet rundt munningen av Charielven, som renner nordover fra midten av Den sentralafrikanske republikk til landet Tsjad. Den er nå nesten helt avløst av trebåter, og dette betyr at denne gamle båtbyggingstradisjonen omkring sivbåten nå er truet.

Tsjadsjøen

rediger

Tsjadsjøen (navnet kommer av «Chad», et lokalt ord som betyr «vidde av vann») er en av kontinentet Afrikas største innsjøer. Den har en foranderlig form som stadig endrer seg for hvert år med tusener av flytende øyer, skiftende mudderbanker og varierende vannstand. Den er også en meget grunn innsjø, som ikke mer enn 10,5 meter på det dypeste, og hvor vannet fordamper i den sterke varmen. Majoriteten av de naturlige flytende øyene som driver omkring på den meget grunne innsjøen består av siv. Samtidig vokser papyrussiv i enorme mengder, som dekker store deler av innsjøen med et grønt lag.

I 1960 hadde Tsjadsjøen et areal på mer enn 26 000 kvadratkilometer, men var redusert til mindre enn 1 500 kvadratkilometer med synlig vann i 2001. Det er antatt at innsjøen kanskje vil forsvinne i løpet av det tjueførste århundret. Tilgangen på fisk har krympet like mye som vannmengden og på lengre sikt truer dette fisketradisjonene i landet rundt innsjøen.

Båtbyggingen

rediger

Papyrusbåten er bundet sammen av større og mindre sivruller surret sammen med tau laget av palmeblader. Materialet til sivrullene er fremdeles enkelt å hente på innsjøen. For å lage en båt av kort varighet blir fersk og grønt papyrus innhøstet, men for en større båt som skal vare litt lengre, blir stilkene lagt ute for å tørke i solen for å bli sterke, og deretter satt i bløt i vann for at det skal være mulig å bøye papyrusen.

Den vanlige formen på en sivbunt er som en kjegle ettersom båtbyggeren først hadde splittet et siv i fire strimler som hang sammen og deretter stukket fire stengler med roten først inni forgreningen. Prosessen blir gjentatt gang på gang fram til bunten er surret ferdig i en passende tykkelse. Tykkelsen på den største bunten kan være på omkring en halv meter.

Tilslutt blir den spisse enden som arbeidet hadde startet med, løftet opp på en trekubbe, og båtbyggerne hopper og tramper oppå bunten så den bøyes. Dermed er den oppbøyde baugen ferdig, og andre sivbunter blir skjøtet utenpå den første, en på hver side. Sivene på overflaten av buntene blir flettet inn i hverandre for bedre grep. Akterstavnen på denne båten er enkelt gjort, man bare kutter alt overføldig siv med en machetekniv. På en større båter er de bakeste buntene lagt på kryss.

Den minste kadei, som er en fiskebåt, består av mange mindre sivruller skjøtet sammen for å danne en bunn og to bunter på hver side lagt ovenpå. På den spisse baugen blir buntene gjerne krumbøyet bakover. Det er mange ulike varianter av denne båttypen, den meste primitive er en båt som ikke er annet enn en enkel lang bunt som en setter seg på og padler seg framover ved bruk av hender.

De større kadeibåtene, beregnet for transportformål på Tsjadsjøen og elvedeltaet, er noe annerledes i oppbygging, med to flate bunter av stor størrelse som lasten ble satt på, beskyttet av mindre bunter lagt som «bordkledning» på sidene. De som er beregnet på transport av kveg til faste øyer eller over innsjøen er mer massivt bygget med en meter tykke bunter på hver side av farkosten. Lokale beretninger ovenfor den norske Thor Heyerdahl, som besøkte Tsjad i slutten på 1960-årene, forteller at en så stor kadei for kvegtransport hadde fraktet åtti kveg over den åpne sjøen, og at en annen hadde navigert med to hundre mann ombord. Den største dokumenterte kadei kunne frakte to tonn last.

En vanlig kadei normalt varer omtrent tre måneder på det meste. Størrelsen på denne båttypen er oppgitt til mellom to og ni meter, men det er kjent at det skal ha vært større varianter i fortiden. De ulike folkegruppene rundt Tsjadsjøen har sine egne betegnelser på sivbåtene, kaday av buduma, karr av kotoko, kedeï av kouri og teï-teï av arabere. Det finnes også andre betegnelser, som cadeï, kadai, talé, taléï og tale kotolobe.

Litteratur

rediger
  • Aak and Zumbra, a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000, ISBN 0-917376-46-3
  • Ra, Thor Heyerdahl, Gyldendal Norsk Forlag Oslo 1970