Kabylsk
Kabylsk (kabylsk taqbaylit, IPA /ˌθaq.βajˈliθ/) er et berbisk språk som snakkes av den berbiske folkegruppen kabylene hovedsakelig i Kabylia, et fjellområde nord og nordøst i Algerie. men også i hovedstaden Alger. Det snakkes også av ulike grupper i nærheten av Blida nord i Algerie. Det finnes også utvandrete grupper i land som Frankrike, Tyskland, Canada, Belgia, og Spania som fortsatt behersker språket. Ifølge det franske instituttet for orientalske språk, Inalco, er det mellom 5 og 7 millioner som snakker språket verden over, men de som praktiserer det til daglig befinner seg i Algerie.
| Kabylsk | |||
|---|---|---|---|
| Taqbaylit | |||
 | |||
| Brukt i | Algerie[1] | ||
| Region | Kabylia | ||
| Antall brukere | minst 8 000 000[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Berbisk Nordlig Kabylsk | ||
| Skriftsystem | Det berbiske latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | kab | ||
| ISO 639-3 | kab | ||
| Glottolog | kaby1243 | ||
 Wikipedia på kabylsk Kabylsk på Wiktionary | |||
Kabylsk ble (med noen unntak) sjelden skrevet før 1900-tallet, men det er først i de siste årene har det kommet en liten, men stadig økende mengde av litteratur på kabylsk. Kabylsk er klassifisert som et nordberbisk språk som er en del av afroasiatiske språkfamilie.
Geografisk utbredelse rediger
Kabylsk er stedegen til Kabylia som ble administrativt delt av det uavhengige Algerie, derfor befinner det kabylske språket seg i 7 fylker.
Folket fra fylkene Tizi Ouzou (Tizi Wezzu), Béjaïa (Bgayet) og Bouira (Tubiret) er helt kabylsktalende. Det kabylske språket finnes også i en stor del av Bordj Bou Arréridj fylke, Sétif fylke og i områder av Boumerdès og Jijel. I fylkene Boumerdes, Jijel, Sétif, Bordj Bou Arreridj og Bouira, lever det kabylske språket ved siden av arabisk.
Kabylene er den største berbiske gruppen i Algerie, men utgjør likevel ikke et flertall.[3] Bortimot en tredjedel av algerierne er berbisktalende, hovedsakelig i og i nærheten av hovedstaden Alger. Språket snakkes også av kabyler utenfor Algerie, og det er beregnet at rundt halvparten av alle kabyler bor i utlandet, hovedsakelig i Frankrike.
Offisiell status rediger
.jpg)
Berbiske språk med alle dets algeriske dialekter og varianter er anerkjent siden midten av 2000-årene i den algeriske lovgivningen som et nasjonalt språk, men ikke som et offisielt språk. Arabisk språk er fortsatt det eneste offisielle språket i landet. Fransk er ikke anerkjent i noe juridisk dokument, men har likevel en faktisk posisjon som et offisielt språk ved at det benyttes av hver eneste algerisk offisiell administrasjon eller institusjon på alle nivåer hos myndighetene, tidvis mer utstrakt enn arabisk.
Berbiske språk har en lite gunstig miljø til tross for en offentlig radiokanal (Channel II) som går tilbake til Algeriekrigen, foruten også en offentlig TV-kanal (Channel IV eller Tamazight TV). Ettersom private eiere av TV-kanaler er ulovlig, har kabyler lansert en privat kabylsktalende TV-kanal, Berbère Television, som sender fra franske Montreuil i Seine-Saint-Denis.
I 1994 boikottet kabylsktalende elever og studenter algeriske skoler et år for å kreve at berbisk skulle bli offisielt anerkjent og førte til den symbolske opprettelsen av «Haut Commissariat à l'Amazighité» (HCA) i 1995.[4] Berbisk ble derpå undervist som et ikke obligatorisk språk i berbisktalende områder. Da undervisningen var valgfri var det få som deltok.
President Abdelaziz Bouteflika har jevnlig uttalt at «amazigh (berbisk språk) vil aldri bli et offisielt språk, og om det skal bli et offisielt språk må det bli underlagt folkeavstemning.»[5] I 2005 uttalte presidenten at «det er ikke noe land i verden som har to offisielle språk» (sic) og «det vil aldri bli tilfelle med Algerie».[6] Uansett, etter fire tiår med passiv motstand, opprør, streiker, og sosial mobilisering, inkludert den berbiske våren med opprør og streiker i Kabylia i 1980, og den svarte våren i 2001, har president Bouteflika og hans regjering fått en mildere holdning og anerkjent amazigh (berbisk) som «et nasjonalt språk» uten folkeavstemming.
Lydverk rediger
Vokaler rediger
Kabylsk språket har 4 vokaler (bokstaven «e» er ikke betraktet som en ekte vokal, den er der kun for å gjøre det enklere for en som leser).
- /a/ (som i «mann») [æ]
- /e/ (som i «hvilken») [ə]
- /i/ (som i «ski») [ɪ]
- /u/ (som i «mor») [ʊ]
Konsonanter rediger
| Bilabial | Labio dental |
Inter dental |
Dental | Alveolar | Postal veolar |
Palatal | Velar | Uvular | Pharyngal | Glottal | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plain | Lab. | Plain | Emph. | Plain | Emph. | Plain | Emph. | Plain | Emph. | Plain | Lab. | Plain | Lab. | Plain | Lab. | |||||
| Stop | ustemt | t [t] | ṭ [t̴] | k [k] | k [kʷ] | q [q] | q [qʷ] | |||||||||||||
| ustemt | b [b] | b [bʷ] | d [d] | g [g] | g [gʷ] | |||||||||||||||
| Affrikat | ustemt | tt [ts] | č [tʃ] | |||||||||||||||||
| stemt | zz [dz] | ǧ [dʒ] | ||||||||||||||||||
| Frikativ | ustemt | b [β] | f [f] | t [θ] | s [s] | ṣ [s̴] | c [ʃ] | c [ʃˁ] | k [ç] | k [çʷ] | x [χ] | x [χʷ] | ḥ [ħ] | h [h] | ||||||
| stemt | d [ð] | ḍ [ðˁ] | z [z] | ẓ [z̴] | j [ʒ] | j [ʒˁ] | g [ʝ] | g [ʝʷ] | ɣ [ʁ] | ɣ [ʁʷ] | ɛ [ʕ] | |||||||||
| Nasal | m [m] | n [n] | ||||||||||||||||||
| Lateral | l [l] | l [l̴] | ||||||||||||||||||
| Trill | r [r] | r [r̴] | ||||||||||||||||||
| Approksimant | w [w] | y [j] | ||||||||||||||||||
Grammatikk rediger
Ordforråd rediger
| Ord | Oversetelse | Uttale IPA |
|---|---|---|
| jord (element) | akal | [æçæl] |
| himmel | igenni | [iʝənni] |
| vann | aman | [æmæn] |
| ild | times | [θiməs] |
| menneske | amdan | [æmðæn] |
| man | argaz | [ærgæz] |
| kvinne | tameṭṭut | [θæmətˤ:uθ] |
| å spise | ečč | [əʧ:] |
| å drike | sew | [səw] |
| stor | ameqqran | [æməq:rån] |
| liten | amecṭuh | [æməʃtˤɔħ] |
| natt | id | [ɛðˤ] |
| da | ass | [æs:] |
| hei | azul | [æzul] |
Skriftsystem rediger
Den eldste berberskrift ble skrevet i den lybico-berberske skrift (Tifinagh). Det samme skrift ble funnet i Kabylia og oppdages fortsatt av arkeologer.
I middelalderen ble religiøs litteratur i Kabylia skrevet på arabisk, hovedsakelig som notater. Fullstendig tekster ble ikke skrevet på denne tiden.
Den første franske-kabylske ordboka skrevet av en fransk etnolog på 1700-tallet. Den var skrevet med det latinske alfabetet. Fra 1900 ble kabylsk skrevet med latinsk skrift og «tamacahutt n wuccen» av Brahim Zellal var et eksempel for den trenden.
Mouloud Mammeri kodifierte en ny ortografi for å slippe å bruke de franske aksentene. Den nye skriften ble godkjent av alle berbiske lingvister, og INALCO (Marokko) og HCA (Algerie).
Diakritiske tegn rediger
| ɹ̩ n̩ | Syllabisk | e̯ ʊ̯ | Ikke-syllabisk |
| tʰ dʰ | Aspirert | ||
| n̥ d̥ | Ustemt | s̬ t̬ | Stemt |
| b̤ a̤ | Luftfylt stemme | b̰ a̰ | Knirkestemme |
| t̪ d̪ | Dental | t̼ d̼ | Lingval-labial |
| t̺ d̺ | Apikal | t̻ d̻ | Laminal |
| u̟ t̟ | Mer fremre | i̠ t̠ | Mer bakre |
| ɔ̹ x̹ | Mer rundet | ɔ̜ x̜ʷ | Mindre rundet |
| tʷ dʷ | Labialisert | tʲ dʲ | Palatalisert |
| tˠ dˠ | Velarisert | tˁ dˁ | Faryngalisert |
| ɫ z̴ | Velarisert eller faryngalisert | ||
Berbisk latinsk alfabet rediger
NB: Før brukte man «ṛ», «ț», «ʐ», men ikke nå lenger (Kamal naït zerrad, tajerrumt tatrart n teqbaylit).
| A | Ɛ | B | C | Č | D | Ḍ | E | F | G | Ǧ | H | Ḥ |
| I | J | K | L | M | N | O | P | Q | Ɣ | R | S | Ṣ |
| T | Ṭ | U | V | W | X | Y | Z | Ẓ |
| a | ɛ | b | c | č | d | ḍ | e | f | g | ǧ | h | ḥ |
| i | j | k | l | m | n | o | p | q | ɣ | r | s | ṣ |
| t | ṭ | u | v | w | x | y | z | ẓ |
Referanser rediger
- ^ «ScriptSource - Algeria». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Senter for berbiske forskning Arkivert 5. mai 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Algérie: Situation géographique et démolinguistique» Arkivert 24. januar 2010 hos Wayback Machine.. Université Laval.
- ^ Haut Commissariat à l'Amazighité
- ^ Boutefliqa et l'amazighophobie" Arkivert 4. juni 2023 hos Wayback Machine., Amazigh World.
- ^ Benchabane, A. (2005): «Bouteflika ébranle la Kabylie». Algeria-Watch.
Litteratur rediger
- «Berberspråkets stilling» av Karin Holter, Språkrådet