Kōya-fjellet

(Omdirigert fra «Kōya-san»)

Kōya-san (高野山, Kōya-san, «Kōya-fjellet») er navnet på både et område omringet av en fjellkjede i nordre del av prefekturet Wakayama, Japan, og på et tempel- og klosterkompleks tilhørende den esoterisk-buddhistiske shingon-sekten. Alt i alt er det over 117 templer og klostre i området,[1] men det mest kjente er Kongōbu-ji (金剛峯寺). Kongōbu-ji var inntil 1868 navnet på alle templene og klostrene i området, men etter det ble det bare navnet på hovedtemplelkomplekset.[2] Kvinner fikk ikke lov til å bestige fjellet før i 1872.[3] Tempel- og klosterkomplekset er lokalisert i en 800 meter høy dal mellom åtte fjelltopper. Terrenget er antatt å symbolisere en lotusblomst, og dette var også grunnen til at stedet ble valgt ut til å være klosterets beliggenhet. Idag har dette komplekset vokst til byen Kōya, som innehar et universitet som er dedikert til religiøse studier.

Danjogaran Koyasan, det sentrale punkt på Kōyafjellet.

Hovedtempelkomplekset ble bygd i Shinzens tid (804 – 891), som var kompleksets andre abbed. Kūkai fikk lov i 816 av keiser Saga (786 – 842) å etablere et religiøst fellesskap i området.[4]

52 av templene og klostrene tilbyr husly til pilegrimmer.[1]

I 2004 ble Kōya-fjellet utnevnt til et verdensarvsted sammen med Yoshino og Omine og Kumano Sanzan på Kii-halvøya.[5] Det fikk status blant «hellige steder og pilegrimsruter i Kii-fjellkjeden».[6]

Referanser rediger

  1. ^ a b CNN, By Karla Cripps. «Koyasan, Japan: Overnight on one of the world's most sacred mountains - CNN.com». CNN. Besøkt 30. desember 2016. 
  2. ^ Japan, An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 835. ISBN 4-06-205938-X. 
  3. ^ Nicoloff, Philip L. Sacred Koyasan: A Pilgrimage to the Mountain Temple of Saint Kobo Daishi and the Great Sun Buddha (engelsk). SUNY Press. ISBN 9780791479292. 
  4. ^ INC., SANKEI DIGITAL. «【関西の議論】「参拝者が3分の1」開創1200年「高野山」に厳しい現実…ミシュラン「3つ星」に救い». 産経WEST (japansk). Besøkt 30. desember 2016. 
  5. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Sacred Sites and Pilgrimage Routes in the Kii Mountain Range». whc.unesco.org (engelsk). Besøkt 30. desember 2016. 
  6. ^ Hiragana Times, "Koyasan- A Sacred Tranquility", Volume #294, April 2011, pp. 34-37.