Justinian II
Justinian II (gresk: Ἰουστινιανός Β΄, Ioustinianos II, latin: Justinianus II, født 669, død 11. desember 711) var den siste østromerske keiser av det herakliske dynasti. Han var keiser i to perioder, fra 685 til 695 og deretter fra 705 til sin død i 711.
| Justinian II Justinianus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 668 el. 669 Konstantinopel  | ||
| Død | 11. desember 711 Damatrys henrettet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eudokia, Theodora of Khazaria |
||
| Far | Konstantin IV | ||
| Mor | Anastasia |
||
| Søsken | Heraclius |
||
| Barn | Tiberius, Anastasia of Constantinople[1] |
||
| Nasjonalitet | Østromerriket |
||
| Regjerte | 685 – 695 og 705 – desember 711 | ||
| Dynasti | Det herakliske dynasti | ||
| Forgjenger | Konstantin IV | ||
| Etterfølger | Leontios | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han var eldste sønn av keiser Konstantin IV og keiserinne Anastasia.
Keiser 685-695Rediger
Justinian ble utnevnt til medkeiser i 681 da hans onkler Heraklius og Tiberius døde. Han etterfulgte sin far som keiser i 685 og var da 16 år gammel.
I utenrikspolitikken klarte Justinian å opprettholde freden med det muslimske kalifatet, og kunne rette oppmerksomheten mot slavisk og bulgarsk fremmarsj på Balkan. Innenriks styrket han bøndenes stilling for å sikre rekruttering til hæren, og han kom derfor i konflikt med aristokratiet og de store landeierne. Justinian økte skattene kraftig, og dette førte til et opprør under Leontios i 695. Opprørerne seiret, Justinian ble avsatt og måtte dra i eksil på Krim mens Leontios ble kronet til keiser.
AvsattRediger
På Krim begynte Justinian å samle støtte for å bli gjeninnsatt som keiser. I 703 rømte han fra sitt eksil. Han fikk blant annet støtte fra khan Busir Glavan, den øverste lederen for khazarene som også tilbød ham sin søster Theodora til hustru.[2] Etter et mislykket attentat i Fanagoria dro Justinian vestover Svartehavet. I Bulgaria fikk han militær støtte hos khan Tervel av Bulgaria og kunne dra mot Konstantinopel med 15.000 slaviske og bulgarske soldater.
Keiser 705-711Rediger
Med list kom han seg inn i byen og overtok makten. Sine to forgjengere, Leontios og Tiberius, lot han henrette.
Hans styre ble svært upopulært blant befolkningen, og han hadde heller ikke suksess militært, verken i Bulgaria eller mot det arabiske kalifatet i Lilleasia. Et opprør på Krim under ledelse av general Bardanes spredte seg til Konstantinopel og Justinian, som var på reise i Armenia, kunne ikke hindre at Bardanes ble kronet til keiser med navnet Filippikos.
Justinian ble arrestert og henrettet i desember 711. Hans sønn Tiberius som var seks år gammel og farens medkeiser ble også drept av opprørerne. Dermed var mannslinjen i det herakliske dynasti utryddet.
Justinian var gift (1) med Eudokia og hadde minst en datter:
- Anastasia, gift med khan Tervel av Bulgaria
Han ble senere gift med Theodora av Khazarriket og hadde en sønn:
- Tiberios, medkeiser fra 706 til 711[3]
ReferanserRediger
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Chronicle of Theophanes, Univ. of Pennsylvania Press (1982), s. 70
- ^ The Chronicle of Theophanes, Univ. of Pennsylvania Press (1982), s. 72
Eksterne lenkerRediger
 Østromersk keiser | ||
| Det herakliske dynasti | ||
| Forgjenger: Konstantin IV |
685–695 | Etterfølger: Leontios |
| Østromerriket | ||
| Østromersk keiser | ||
| Det herakliske dynasti | ||
| Forgjenger: Tiberios III Apsimar |
705–711 | Etterfølger: Filippikos |
| Østromerriket | ||