Jurij Luzjkov

russisk politiker
Jurij Luzjkov
Yuri Luzhkov 2010 Moscow Unesco 02.jpg
Født21. september 1936[1][2][3]
Moskva
Død10. desember 2019[4][5][6][7] (83 år)
München
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Jelena Baturina (1991–)
Utdannet ved Grubkin-universitetet for olje og gass
Beskjeftigelse Politiker, forsker
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Forent Russland
Nasjonalitet Sovjetunionen (19361991), Russland (19912019)
Utmerkelser
24 oppføringer
Sovjetunionens statspris, Den bayerske fortjenstorden, Leninordenen (1981), Æresordenen (2000), Den olympiske orden, Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg, Europäischer Handwerkspreis (2002)[8], 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1995), Medaljen for styrking av det væpnede brorskap, Sankt Mesrop Mashtots-ordenen, Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum, Medaljen forsvarer av et fritt Russland (1993), Arbeidets røde fanes orden (1976), ridder av Sedertreordenen, Akhmad Kadyrovs orden, 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2016), 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden, Ordenen for militære fortjenester (2003), Q4188119, Francysk Skaryna-ordenen (1996), 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2006), Medaljen for utvikling av jomfruelig land (1954), Q4188119 (1996), 5. klasse av Jaroslav den vises orden
Signatur
Jurij Luzjkovs signatur

Jurij Mikhajlovitsj Luzjkov (russisk: Юрий Михайлович Лужков; født 21. september 1936 i Moskva, død 10. desember 2019 i München[9]) var en russisk kjemiker og politiker. Han var Moskvas borgermester fra 1992 til 2010. Luzjkov tilhørte partiet Forent Russland, Vladimir Putins parti.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jurij Mikhajlovitsj Luzjkov var født i Moskva, men var av innflyttet familie. Faren, Mikhail Andrejevitsj Luzhkov, hadde flyttet til Moskva fra en liten landsby i Tver oblast i 1930-årene.

Luzjkov studerte ved høyskolen for petroleums- og naturgassindustri.

KarriereRediger

Han arbeidet deretter i Sovjetunionens ministerium for kjemisk industri. Han var representant i det øverste sovjet og arbeidet i Moskvas administrasjon på 1980-tallet.[10]

Luzjkovs første kone, Marina Basjilova, døde av keverjkreft i 1989. De var blitt gift i 1958, og hadde fått to barn. Han traff sin tilkommende andre kone, Jelena Baturina, i 1987. Hun var 27 år yngre enn ham. De giftet seg i 1991. Baturina var en russisk forretningskvinne og ble landets eneste kvinnelige milliardær.[11] De hadde to døtre, Jelena (født i 1992) og Olga (født i 1994), og eide et hjem i rikmannsstrøket Kensington i London, som de kjøpte i 2013 gjennom et selskap registrert i Gibraltar.[12]

I 1992 ble Luzjkov utnevnt til Moskvas borgermester av Russlands daværende president, Boris Jeltsin. Han ble gjenvalgt i valg i 1996, 1999 og 2003. For byens innbyggere symboliserte han Moskvas post-sovjetiske epoke. Han ble beskyldt for maktmisbruk og korrupsjon. Hans sterke stilling i Moskva gjorde at han lå an til å utfordre Putin om presidentembetet. Under Luzjkov ekspanderte Moskvas økonomi og det var omfattende byggeaktivitet i Moskva ofte i noe som ble kalt «Luzjkov-stil», samtidig som mange historiske bygg ble revet for å gi plass til nye. Blant de nye større prosjekter var Moskvas nye finansdistrikt.

I 1999 var han på høyden av sin politiske karriere og var da, i allianse med Primakov, i ferd med å utfordre Boris Jeltsin som med hjelp av regimevennlig media satt inn et voldsomt medieangrep mot Luzjkov.[10][13]

Luzjkovs lykke vendte da Boris Jeltsin utnevnte Vladimir Putin som formann for det russiske parlament (predsedatel, eller premierminister) i august 1999. Selv om han var stort sett ukjent ved sin tiltreden, mente observatører av russisk politik at Putin hurtig vant støtte i befolkningen på bakgrunn av en hard lov-og-orden-politikk bakket opp av mektige statseide og statsallierte medier og økonomiske interesser. Den harde valgkampen til Dumaen sent i 1999 endte med at Otetsjestvo-Vsja Rossija kom inn som nummer tre. Luzjkov og hans parti inngikk et kompromiss og lot seg fusjonere med pro-Putin partiet Forent parti for å danne partiet Forent Russland, og han støttet Putin i presidentvalget i 2000, som Putin vant. Selv om Luzhkov var medformann i partiet var han i de senere årene mindre aktiv i landets politikk.

Luzjkov ble avsatt av president Dmitrij Medvedev i 2010 og erstattet av Sergej Sobjanin.[14] Avsettelsen ble begrunnet med omfattende korrupsjon og skjedde etter at han hadde kritisert Medvedev.[10][15]

 
President Vladimir Putin i Luzjkovs gravferd, 12. desember 2019.

Han døde på Klinikum der Universität München, et sykehus i München, i forbindelse med en hjerteoperasjon.[9][16] Han ble gravlagt på Novodevitsjijkirkegården med Putin tilstede.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Yury Luzhkov, biography/Yury-Luzhkov
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Jurij Luschkow, 00000021349
  4. ^ The Washington Post, 11. des. 2019, Yuri Luzhkov, Yuri Luzhkov, transformative Moscow mayor, dies at 83, https://www.washingtonpost.com/local/obituaries/yuri-luzhkov-transformative-moscow-mayor-dies-at-83/2019/12/10/158ed11c-1b3f-11ea-8d58-5ac3600967a1_story.html
  5. ^ https://www.lemonde.fr/disparitions/article/2019/12/10/iouri-loujkov-ancien-maire-de-moscou-est-mort_6022335_3382.html
  6. ^ BBC News Online, 11. des. 2019, Чем запомнился Юрий Лужков, "Он был способен не соглашаться с президентом". Чем запомнился Юрий Лужков, https://www.bbc.com/russian/features-50727081
  7. ^ https://ren.tv/news/v-rossii/635080-iurii-luzhkov-skonchalsia-v-miunkhene
  8. ^ http://www.nrwhandwerkstag.de/artikel/europaeischer-handwerkspreis-31,0,1349.html, 2. des. 2014
  9. ^ a b Nechepurenko, Ivan (10. desember 2019). «Yuri M. Luzhkov, 83, Dies; Mayor at Dawn of Post-Soviet Moscow». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. desember 2019. «Yuri M. Luzhkov, who as the city’s longtime mayor led the transformation of Moscow from a gloomy, trash-strewn post-Soviet capital into a gleaming modern metropolis, but who was dogged by allegations that he had helped enrich his wife’s construction company, died on Tuesday in Munich. He was 83.» 
  10. ^ a b c d «Yuri Luzhkov, Russian politician, 1936-2019». Financial Times. 12. desember 2019. «Yuri Luzhkov, the larger-than-life mayor of Moscow whose legacy was sullied by corruption allegations and abuses of power, came to symbolise the Russian capital for a generation of post-communist Muscovites. » 
  11. ^ «The World's Billionaires». Besøkt 27. april 2012.  Parameteren |title= støttes ikke av malen. Mente du |tittel=?) (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. Mente du |dato=?) (hjelp); Parameteren |magazine= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |accessdate= støttes ikke av malen. Mente du |besøksdato=?) (hjelp)
  12. ^ «Londongrad calling». Pressdram Ltd.  Parameteren |publisher= støttes ikke av malen. Mente du |utgiver=?) (hjelp); Parameteren |title= støttes ikke av malen. Mente du |tittel=?) (hjelp); Parameteren |location= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |magazine= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. Mente du |dato=?) (hjelp)
  13. ^ «BBC NEWS | Europe | Analysis: The problems facing Primakov». BBC News. 18. august 1999. Besøkt 14. desember 2019. 
  14. ^ «Putin slapp med skrekken i borgermestervalget i Moskva». NRK Urix. 8. september 2013. Besøkt 4. mars 2016. 
  15. ^ NRK (8. september 2013). «Putins mann fortsetter i Moskva». NRK. Besøkt 14. desember 2019. «Årets borgermestervalg i Moskva er det første siden 2003. Den gang vant Jurij Luzjkov, som i 2010 fikk sparken etter en maktkamp med daværende president Dmitrij Medvedev.» 
  16. ^ «Former Moscow Mayor Yury Luzhkov Dies at 83». The Moscow Times (engelsk). 10. desember 2019. Besøkt 14. desember 2019. «An unnamed source told the REN TV television channel that Luzhkov died after undergoing heart surgery at a clinic in Munich.»