Jurij Danilov
Jurij Nikiforovitsj Danilov (russisk: Юрий Никифорович Данилов; født 25. august 1866 i Kiev, død 2. september 1937 i Paris) var en russisk offiser.
| Jurij Danilov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1866 Kyiv[1] | ||
| Død | 3. feb. 1937[2][3] (70 år) Boulogne-Billancourt (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Generalstabsakademiet | ||
| Far | Nikifor Danilov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Danilov ble offiser ved artilleriet i 1884, generalstabsoffiser i 1894, oberst i 1903, generalmajor i 1909, generalløytnant i 1913 og general i infanteriet i 1915.
Danilov var 1906-1908 sjef for 166. infanteriregiment, 1908-1909 overkvartermester og 1909-1914 generalkvartermester i generalstaben (Stavka) - og var dermed den tredje høyeste i det militære hierarki etter keiser Nikolaj II. Han var blant annet leder for den militære etterretning.
Ved første verdenskrigs utbrudd ble han generalkvartermester i det store høykvarteret, en post han innehadde til september 1915, da han ble utnevnt til sjef for 25. armékorps. I 1916 ble han generalstabssjef vid nordfronten og 1917 sjef for 5. armé.
Etter den russiske revolusjon oppholdt Danilov seg for det meste i Tyskland og Frankrike.
Verker rediger
Blant Danilovs skrifter kan nevnes Russland im Weltkriege 1914-15 (tysk oversettelse 1925) og Grossfürst Nikolai Nikolajewitsch (1930).