Juno (film)

amerikansk dramakomedie
Juno
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
Utgivelsesår2007
Prod.landAmerikansk
Lengde96 min.
Språkengelsk
AldersgrenseA (Norge)
Bak kamera
RegissørJason Reitman
ProdusentJohn Malkovich
ManusforfatterDiablo Cody
MusikkMateo Messina
SjeffotografEric Steelberg
KlippDana E. Glauberman
Foran kamera
MedvirkendeEllen Page
Annen informasjon
Budsjett$6,5 millioner
Prod.selskapFox Searchlight Pictures
Premiere1. september 2007 (Telluride)
25. desember 2007 (USA og Canada)
8. februar 2008 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Juno er en amerikansk dramakomedie fra 2007 regissert av Jason Reitman og skrevet av Diablo Cody. Ellen Page har hovedrollen i dramakomedien som en rappkjeftet tenåring som konfronteres med en uventet graviditet. Michael Cera, Jennifer Garner og Jason Bateman medvirker også.

Filmen har mottatt overveldende positive anmeldelser, og havnet på mange filmkritikeres «topp 10»-lister for 2007. Filmen er også nominert til fire Oscar, inkludert Oscar for beste film. Mens filmen fortsatt var begrenset til et mindre tall kinoer, klarte Juno å tjene inn sitt budsjett på $6,5 millioner innen 20 dager.[1] I Nord-Amerika alene har filmen tjent inn mer enn 18 ganger så mye som filmens innspillingsbudsjett.

SammendragRediger

16 år gamle Juno MacGuff (spilt av Ellen Page) fra Minnesota, oppdager at hun er gravid etter å ha ligget med sin gode venn Paulie Bleeker. Hun vurderer først å ta abort. Hun reiser til en klinikk, men en rekke faktorer fører imidlertid til at Juno snart forlater stedet. Hun bestemmer seg for å føde babyen, og deretter gi barnet opp for adopsjon i stedet. Ved hjelp av en venninne, Leah, leter Juno etter noen hun håper kan gi barnet hennes et passende hjem. Hun forteller sin far, Mac, og ste-moren, Bren, som gir henne deres fulle støtte. Sammen med Mac møter Juno ett par, Mark og Vanessa Loring, i deres hjem og hun samtykker til en adopsjon. Juno besøker Mark ett par ganger, og de deler smak når det kommer til punkrock og skrekkfilmer. Mark arbeider hjemmefra med å komponere kommersielle sanger. Juno oppfordrer Vanessa til å snakke med babyen sin i livmoren hennes, og barnet begynner å sparke. Graviditeten skrider frem.

Juno sliter med følelsene hun har for babyens far, Paulie, som åpenbart er forelsket i henne. Juno opprettholder en likegyldig holdning til ham. Men når hun får vite at Paulie har bedt en annen jente til en kommende skole-fest, konfronterer hun ham i sinne. Paulie minner Juno om at det er på hennes anmodning at de ikke er kjærester, og forteller henne at hun knuste hjertet hans. Kort tid før babyen skal komme, besøker Juno igjen Mark. Han forteller at han planlegger å forlate Vanessa, for å finne ut av livet hans. Juno blir forferdet over denne informasjonen, og Mark avslører også at han begynner å utvikle romantiske følelser for Juno. Mark forteller Vanessa at han ikke føler seg klar til å bli far, og at det fremdeles er andre ting han ønsker å gjøre i livet først.

Juno ser at Loring-ekteskapet holder på å falle fra hverandre. Hun kjører deretter sin vei, og bryter sammen i tårer ved siden av en vei. Etter en diskusjon med faren sin, innrømmer Juno at hun elsker Paulie. Juno forteller også til Paulie at hun elsker ham, og Paulie gjør det klart at følelsene hennes er gjengjeldt. Kort tid senere blir Juno hastet til sykehuset, og hun føder en gutt. Juno foreller ikke Paulie om fødselen, på grunn av deres tidligere historie sammen. Men Paulie oppdager dette, skynder seg til sykehuset, og finner ut at Juno nettopp har født sønnen deres. Vanessa kommer til sykehuset hvor hun med glede tar imot den nyfødte gutten som adoptiv-mor. Hun planlegger å ta seg av babyen på egen hånd, uten ektemannen hennes. Filmen avsluttes med at Juno og Paulie spiller gitar, og synger en sang sammen - etterfulgt av et kyss.

MedvirkendeRediger


Topp 10-listerRediger

Filmen havnet på mange filmkritikeres «topp 10»-lister for 2007.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Juno (2007) – Daglige Box Office-resultater». Box Office Mojo. Besøkt 17. januar 2008. 
  2. ^ «Metacritic: 2007 Filmkritikernes topp 10-lister». Metacritic. Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 5. januar 2008. 
  3. ^ Roger Ebert (20. desember 2007). ««The year's ten best films and other shenanigans»». Chicago Sun-Times. Besøkt 5. januar 2008. 
  4. ^ Juno scores best comedy Arkivert 24. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ «MCN Top Ten». MCN. Arkivert fra originalen 24. januar 2008. Besøkt 18. januar 2008. 
  6. ^ David Germain (27. desember 2007). «No Country for Old Men blir anerkjent av AP-kritikere». Associated Press, via Columbia Daily Tribune. Arkivert fra originalen 3. januar 2008. Besøkt 31. desember 2007. 
  7. ^ DB (29. desember 2007). «Richard Roepers 10 beste filmer fra 2007». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 6. januar 2008. 
  8. ^ Travers, Peter, (19. desember 2007) «Peter Travers beste og verste filmer fra 2007» Rolling Stone. Besøkt 2007-12-20.

Eksterne lenkerRediger