Julius Edvard Ailio (født 19. juli 1872 i Loppis, som kollegaen Pälsi, død 4. mars 1933 i Helsingfors) hette opprinnelig Ax. Finsk arkeolog, politiker, direktør for det finske nasjonalmuseets forhistoriske avdeling 1920-30, riksdagsmann (sosialdemokrat) 1919-21 og 1924-32, utdanningsminister 1926-27. En av grunnleggerne av Työväen akatemia og dets første leder 1924-33.

Julius Edvard Ailio
Født19. juli 1872[1]Rediger på Wikidata
Finlands flagg Loppis, Finland
Død4. mars 1933Rediger på Wikidata (60 år)
Finlands flagg Helsingfors, Finland
BeskjeftigelsePolitiker, arkeolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHelsingfors universitet
PartiFinlands sosialdemokratiske parti
NasjonalitetFinland
Fagfeltarkeologi

Den første autoritative beskrivelsen av et større kamkeramisk fundmaterial inngår i hans avhandling fra i 1909. Ailio observerte avvikende leirekar mellom båtøkskulturen og kamkeramikken. Hans typeinndelning som framlegges der var banebrytende, selv om visse deler har blitt revidert.

Ailio framla allerede i 1917 flere argumenter till støtte for teorien om en kontinuitet i befolkningen, i det minste i Tavastland. Han grunnla Tavastlands landskapsmuseum.

Politiker rediger

Julius Ailio var politisk engasjert, og sluttet seg til seg etter storstreiken 1905 til sosialdemokratene; han grunnla Arbetarakademien (fi. Työväen akatemia) i Grankulla, som han var leder for 1924-33.

Bibliografi rediger

  • Die Steinzeitlichen Wohnplatzfunde in Finnland (2 bd, 1909)
  • Die geographische Entwicklung des Ladogases (1915)
  • Fragen der russischen Steinzeit (1922)

Litteratur rediger

  • Finlands historia, 1. (1993)

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Julius Ailio», Biografisk leksikon for Finland ID 4154-1416928956760[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger