Julij Daniel
Julij Markovitsj Daniel (russisk: Юлий Маркович Даниэль; født 15. november 1925, død 30. desember 1988) var en sovjetisk dissident, forfatter, poet og oversetter. Han skrev ofte under pseudonymene Nikolaj Arzjak og Ju. Petrov.
| Julij Daniel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1925[1][2][3][4] Moskva[5] | ||
| Død | 30. des. 1988[1][6][2][3] (63 år) Moskva[7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, science fiction-forfatter, prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | State University of Education | ||
| Ektefelle | Larisa Bogoraz (–1971) Irina Uvarova (1971–) | ||
| Far | Mark Daniel | ||
| Barn | Alexander Daniel | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen[8] | ||
| Gravlagt | Vagankovskoje kladbisjtsje | ||
| Utmerkelser | Medaljen for tapperhet (1944) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945) | ||
Daniel deltok som frivillig under andre verdenskrig, men ble i 1944 hardt såret. Han fikk deretter invalidepensjon av staten.
Daniel ble arrestert i 1965 etter å ha gitt ut satiriske bøker utenlands. I den beryktede Sinjavskij-Daniel-rettssaken ble han dømt til fem års straffearbeid på grunn av «antisovjetisk aktivitet». Den parodiske rettssaken førte til at mange forfattere i utlandet engasjerte seg for de to sovjetrussernes sak. Etter å ha sonet ferdig straffen valgte Daniel å bli i landet, og bosatte seg i Kaluga etter å ha blitt nektet oppholdstillatelse i Moskva.
Utgivelsene av bøkene til Daniel og kollegaen Andrej Sinjavskij og den påfølgende rettssaken blir regnet som startskuddet til den moderne sovjetiske dissidentbevegelsen.[9]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Yuly Markovich Daniel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yuly-Markovich-Daniel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Julij M. Daniel, Munzinger IBA 00000011381, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 69596, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI c9prln5w4cw5d25, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Coleman, Fred (1997). The Decline and Fall of Soviet Empire : Forty Years That Shook The World, From Stalin to Yeltsin. St. Martin's Griffin. s. 97. ISBN 0-312-16816-0.