Jubileumsutstillingen på Frogner 1914
Jubileumsutstillingen på Frogner var en utstilling i Frognerparken i Oslo. Den ble arrangert i tidsrommet 15. mai til 11. oktober 1914 og skulle markere hundreårsjubiléet for Norges Grunnlov. Utstillingen skulle blant annet vise Norges utvikling fra bondesamfunn til industrisamfunn, men inneholdt også omfattende utstillinger av norsk landbruk, skogbruk,håndverk, kunst, idrett og friluftsliv. En egen avdeling for fiskeri og sjøfart ble anlagt på Skarpsno ved Frognerkilen.
Utstillingen hadde 1,5 millioner besøkende, og bestod av 216 byggverk oppført for anledningen. Den 17. mai ble det notert 30 000 besøkende i løpet av én dag, men dette ble overgått flerfold på utstillingens siste dag da den hadde hele 120 000 besøkende. Utstillingen var en sentral del av markeringen av 100-årsjubileet for Riksforsamlingen 1814.
Historikk og innhold rediger
Da grunnlovsjubileet i 1914 nærmet seg, foreslo Kristiania Haandverks- og Industriforeninge å markere landets hundre år som selvstendig stat med en storslått utstilling i Frognerparken. Initiativtakeren var arkitekt og politiker Torolf Prytz, leder for gullsmedfirmaet J. Tostrup. Han hadde erfaring fra de store verdensutstillingene i Paris og Chicago. Forslaget fikk tilslutning fra staten og Kristiania kommune, og fra andre kommuner og organisasjoner. En komité av innflytelsesrike menn fra næringsliv, politikk og samfunnsliv ble nedsatt for å legge planer og sørge for offentlig og privat finansiering. Tallrike underkomiteer ble dannet for å planlegge utstillingens avdelinger. Kong Haakon VII påtok seg å være utstillingens høye beskytter.
En arkitektkonkurranse ble utlyst i 1911, og vinnerne ble Adolf Jensen, Rudolf Emanuel Jacobsen og Henrik Bull. Disse, sammen med de øvrige premierte arkitektene, fikk i oppdrag å utarbeide hovedplanen, og de enkelte byggesakene ble fordelt mellom dem. Jensen utformet bygningene for stat og kommuner, kunsthallen og inngangspartiet. Jacobsen og August Nielsen tegnet hovedrestauranten, sangerhallen og bygningene for landbruk og skogbruk. Henrik Bull ble utstillingens bygningssjef og tegnet broen, industrihallen i enden av anleggets akse, maskinhallen ved enden av Frognerveien og anlegget på Skarpsno. Blikkfanget på Frogner var hovedrestauranten med sine to tårn i enden av Frognerdammen, på en bro over Frognerelva.
Utstillingen fylte det mest av arealet som Vigelandsanlegget opptar i dag, på begge sider av en midtakse som også er aksen i skulpturparken. I tillegg omfattet den arealene vest og sør for tunet på Frogner hovedgård, hvor maskinhallen, motorhallen, transporthallen og bygningene for utstilling av jernbanemateriell. En provisorisk jernbanelinje ble anlagt herfra langs Nobels gate til avdelingen ved Skarpsno.
I midtaksen på Frogner inngikk Henrik Bulls bro over Frognerdammene, som ble støpt i armert betong med granittsingel. I motsetning til utstillingsbygningene ble den laget som en permanent konstruksjon for bruk etter utstillingsperioden. Men konstruksjonen viste seg senere å svikte, og i 1920-årene ble den erstattet av en ny og mer solid bro med omtrent samme utseende, hvor skulpturer av Vigeland ble utplassert.
Forøvrig var alle bygninger provisorier. «Murbygningene» av lette trekonstruksjoner ble kledd med murpuss på armering av lekter og ståltråd, mens rene trekonstruksjoner ble valgt til bygninger for landbruk og skogbruk, og for sangerhallen og mange mindre paviljonger. Maskinhallen med sine tunge kraner hadde bærekonstruksjoner av stål.
Fornøyelsesavdelingen rediger
Fornøyelsesavdelingen var ikke en del av den egentlige utstillingen, men et nødvendig tillegg for å trekke publikum og gi inntekter. Hele avdelingen ble satt ut på anbud til en britisk entreprenør, B. Singer. Den lå på et eget området ut mot Kirkeveien nord for inngangspartiet, på et areal som opptok ca. 20 000 m². Berg-og-dal-banen, 700 meter lang, var et trekkplaster. Rundt hele førnøyelsesavdelingen gikk minityrjernbanen «The Flying Scotsman». Til glede for barn og voksne fantes de fleste innslag i fornøyelsesparker, som karuseller og skytebaner. Der lå også dansepaviljongen «Florasalongen» og varieté-scenen «Huskestua».
Bak en egen innhegning i nordøstre hjørne av fornøyelesavdelingen lå en attraksjon som var vanlig på den tids store utstillinger – en «negerlandsby» med et åttitalls afrikanere fra «Kongo» (i virkeligheten kom de fra Senegal).[1] De skulle bo og leve på sitt naturlige vis innenfor en innhegning på Frogner, i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader, som om de var i sitt eget hjemland. Innbyggerne i bestod av kvinner og menn, voksne og barn som alle var kledt i tradisjonelle afrikanske drakter. De hadde med seg «autentiske» redskaper og husgeråd, smykker, våpen og religiøse rekvisitter for å illustrere «livet i Afrika» på en mest mulig autentisk måte. Utstillingens offisielle beretning forteller at landsbyens innvånere var stillferdige folk, som «dannet et billede av sport, lek, adspredelser, danse og haandverk i deres hjemland, i den grad troværdig gjengit, at de besøkende for en tid maa føle sig hensat i det mørkste land i Afrika».[2]
Gjenbruk rediger
Enkelte av utstillingens paviljonger og utstilte objekter ble flyttet annetsteds:
- Tiedemanns Tobaksfabriks paviljong, tegnet av arkitekt E. Glosimodt, ble flyttet til Ekeberg, hvor den ble tatt i bruk som restaurant. Den var den første Ekebergrestauranten
- Kirkens hus, tegnet av arkitekt Harald Aars, ble flyttet til Grefsen og tatt i bruk som Grefsenåsen kapell. Bygningen ble revet på 1960-tallet
- Den Norske Turistforenings paviljong, nå kjent som KIF-hytta på Kolsås tegnet av arkitektfirmaet Berner og Berner. Det var turistforeningen som stilte den ut som en såkalt modellhytte. Den skulle vise det beste i norsk byggekunst. Da utstillingen var over ble hytta kjøpt av Kristiania Idræts Forening, derav navnet KIF-hytta. Hytta ble demontert og fraktet med tog til Sandvika stasjon og derfra fraktet videre stokk for stokk opp Kolsås hvor hytta står i dag. Hytta var ferdig montert og klart til bruk i 1916.
- Abraham Lincoln-monumentet, utført av Paul Fjelde, gitt som en gave fra nordmenn i Nord-Dakota i USA, ble først oppsatt i barokkhagen bak Frogner hovedgård, men ble senere flyttet til et annet sted i Frognerparken, hvor amerikanske borgere i Norge feirer sin 4. juli.
- Skulpturen «Helhesten» av Gunnar Utsond, som sto utenfor porten ved Kirkeveien, ble flyttet til Sjømannsskolen på Ekeberg
- Mange av de utstilte gjenstander fra Maskinhallen og den maritime utstillingen ble overtatt av stiftelsene Norsk Teknisk Museum og Norsk Sjøfartsmuseum og har dannet grunnstammen i disse museers samlinger.
Den neste større mønstringen av næringslivet i Norge skjedde med Trøndelagsutstillingen 1930.
-
Sjøfarts- og fiskeriavdelingen i Frognerkilen med utstillingsbygninger, fyrtårn og båter. -
Postkort med motiv fra jubileumsutstillingens inngangsparti mot Frogner stadion langs Kirkeveien. -
Afrikanere stilt ut i «Kongolandsbyen», et tidstypisk «menneskelig menasjeri». -
I 2014 ble fri gjendiktning av «Kongolandsbyen» oppført et helt annet sted i Frognerparken som et kunstprosjekt.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Norges jubilæumsutstilling 1914 Kristiania (1914). Katalog over utstillere i de permanente avdelinger paa Frogner. Kristiania: Norges jubilæumsutstilling. s. 406 sider. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitailisert på Bokhylla av Nasjonalbiblioteket]
- Brinchmann, N.A. (1923). Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning. D. 1. Kristiania: I kommission hos Grøndahl.
- Brinchmann, N.A. (1924). Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning. D. 2. Kristiania: I kommission hos Grøndahl.
- Ytreberg, Espen (2014) En forsvunnet by: Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Oslo: Forlaget Press.
