Jost Bürgi

sveitsisk astronom og matematiker

Jost Bürgi (født 28. februar, 1552 i Sankt Gallen, død 31. januar 1632 i Kassel) var en sveitsisk urmaker, astronom og matematiker. Han ble i sin samtid berømt for konstruksjon av forskjellige instrument for astronomiske observasjoner. I denne sammenheng utviklet han nye, matematiske metoder som tilsvarer moderne logaritmer.

Jost Bürgi
Jost Bürgi Porträt.jpg
Født28. feb. 1552[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LichtensteigRediger på Wikidata
Død31. jan. 1632[1][5][2][4]Rediger på Wikidata (79 år)
KasselRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Amatørmatematiker, astronom, klokkemaker[6]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata

Bürgi har fått et krater på Månen og en asteroide oppkalt etter seg.

BiografiRediger

Bortsett fra at Bürgi ble født i 1552 i den lille byen Lichtensteig i det sveitsiske kantonet Sankt Gallen, er lite kjent om hans oppvekst. Han fikk ingen høyere utdannelse og må på egen hånd ha studert og skaffet seg erfaring med klokker og andre instrument som ble benyttet av astronomer. Av samme grunn lærte han seg aldri latin som på den tiden ble benyttet i vitenskapelige verk.

 
Astronomisk ur bygd av Bürgi i Kassel i 1591, nå ved Metropolitan Museum of Art i New York.

KasselRediger

I 1579 ble Bürgi fast ansatt hos landgreve Wilhelm IV i Hessen-Kassel for å bygge instrumenter som den astronomisk interesserte greven selv benyttet i utforskning av fenomen på himmelhvelvingen. Med dette for øye hadde han bygget opp et observatorium i Kassel som på den tiden hadde omtrent samme betydning som Tycho Brahes Stjerneborg på øya Hven mellom København og Helsingborg. Greven var i jevnlig kontakt med Brahe. Bürgi konstruerte i denne sammenheng den første sekstant laget av metall. Den var mindre og lettere, men ga likevel større nøyaktighet og var enklere å bruke.[7]

Til fremstilling av observasjonene konstruerte Bürgi flere himmelglobuser hvor man kunne plotte inn posisjonene til stjernene. På lignende vis bygde han også astronomiske ur som kunne vise posisjonene til Solen eller Månen til enhver tid. Ved å benytte den heliosentriske beskrivelsen til Kopernikus av solsystemet, lagde han også slike ur som kunne vise planetenes gang.

Han lyktes å lage så nøyaktige klokker at de til og med kunne angi sekunder, noe som tidligere ikke hadde vært mulig. Først med innføring av pendelurene knapt hundre år senere kunne dette gjøres nøyaktigere. Med en så presis tidsangivelse kunne man følge den daglige rotasjon av objekter på himmelhvelvingen. På den måten kunne alle koordinatene i horisontsystemet bestemmes og ble snart den rådende observasjonsteknikk.[8]

 
Mekanisk himmelglobus konstruert av Bürgi i Kassel i 1594, nå ved Landesmuseum i Zurich.

PrahaRediger

Den tysk-romerske keiser Rudolf II uttrykte i 1592 et ønske om å få en gave fra landgreven i Kassel i form av en himmelglobus laget av Bürgi. Den skulle overrekkes personlig av urmakeren selv ved hoffet i Praha. Dette møtet må ha vært så vellykket at det ble begynnelsen på en stadig tettere kontakt mellom Bürgi og keiseren. Landgreven døde samme år, men Bürgi ble tilbudt av hans sønn å fortsette sitt arbeid i Kassel på samme betingelser som tidligere.[7]

Men i 1604 ble Bürgi overtalt til å flytte til Praha hvor han ble ansatt som keiserlig urmaker. På den tiden befant også Kepler seg ved hoffet som keiserlig matematiker og var midt i sitt arbeid med å etablere sine lover for planetenes bevegelser. Dette arbeidet krevde meget nøyaktige, numeriske beregninger og Bürgi kunne bistå med dette som assistent for Kepler.

Da Rudolf II døde i 1612, ble Bürgi likevel i stand til å fortsette i samme stilling i Praha under de nye keiserne. Men etterhvert som han ble eldre, avla han stadig oftere lengre besøk i Kassel. Dette var midt under trettiårskrigen. I 1631 flyttet han endelig permanent tilbake og dør i Kassel året etterpå.[8]

Matematiske bidragRediger

I tillegg til å ha et stort talent for konstruksjon av finurlige urverk og astronomiske instrument, var Bürgi også en begavet matematiker. Også på dette feltet bidro han med originale arbeid som vitner om usedvanlige evner. Noe av forklaring av dette kan være at han ikke kunne lese latin og gresk slik at han ikke kunne lære av de gamle, klassiske verkene. Han var derfor i stor grad nødt til å utvikle nye metoder basert på egne idéer. Men da han heller ikke kunne skrive på disse språkene, ble få av arbeidene hans trykket og derfor lite kjent.

SinustabellerRediger

Astronomiske observasjoner analyseres ved bruk av sfærisk geometri som involverer en stor mengde numeriske operasjoner av tall med mange siffer. På Bürgis tid ble dette tidkrevende arbeid noe forenklet ved å benytte en metode som kalles prostaferese. Denne var basert på trigonometriske identiteter som gjorde det mulig å erstatte multiplikasjon og divisjon med langt enklere addisjon og subtraksjon. Metoden krevde at man kjente verdiene til de trigonometriske funksjonene som på den tiden ble angitt i store tabeller.

Kravet om stadig større nøyaktighet i beregningene fikk Bürgi til å utvikle en helt ny, algebraisk metode til å beregne disse funksjonene. Fremgangsmåten som ble omtalt som Bürgis Kunstweg, var iterativ og kunne gjøres så nøyaktig som man måtte ønske. Den gjorde det mulig å beregne sinus til alle vinkler med størrelse θ = 90°(n/N) hvor N er et passende stort heltall og n = 1,2,3,..., N. Resultatet av denne store beregningen skrev han på tysk hvor han valgte N = 90×60 = 5400 som tilsvarer en verdi med 5-7 siffers nøyaktighet for hvert bueminutt. Dette arbeidet utførte han i Kassel i tiden 1586-1587 og ble omtalt med beundring av andre, samtidige astronomer. Likedan ble lignende tabeller basert på samme metode med verdier for hvert annet buesekund omtalt. Men disse er i dag forsvunnet.[7]

Selv om sinustabellene Canon Sinuum til Bürgi har vært kjent i lang tid, inneholdt de ikke noen beskrivelse av den nye fremgangsmåten han hadde benyttet. Mange forsøkte senere å finne ut, men ingen lyktes. Først i 2015 ble et nytt og større manuskript skrevet av Bürgi selv, funnet i Wroclaw hvor disse detaljene er forklart.[9]

LogaritmerRediger

 
Forsiden til Jost Bürgis Progress Tabulen (1620).

Like stor oppmerksomhet har Bürgis konstruksjon av logaritmer fått. De kunne brukes på tilsvarende måte som prostaferese ved at multiplikasjon og divisjon av store tall kunne erstattes med mye enklere addisjon og subtraksjon.

Vanligvis er det John Napier som får æren for å ha konstruert de første logaritmetabellene som kom ut i 1614, men det er nå sannsynlig at Bürgi hadde da allerede utviklet sine egne logaritmer. De ble omtalt av samtidige astronomer, men ble først trykket i 1620 og blir omtalt som hans Progress Tabulen. Kepler omtaler dem i sine Rudolfinske tabeller hvor han benytter Napiers logaritmer. I denne sammenheng sier han at en lignende beregningsmåte var utviklet av Bürgi flere år tidligere, men at hans medarbeider hadde vært for beskjeden til å få dem offentliggjort. Det skjedde først i 1620.[10]

Logaritmene til Bürgi besto av et stort antall av røde og sorte tall fordelt over 58 trykte sider. De røde tallene var R = 10⋅L, mens de sorte hadde formen

 

hvor L = 1,2,3, ...., 23027 og varierer dermed fra 108 til 109. Disse tallene tilsvarer logaritmene til N selv om Bürgi ikke brukte dette navnet som Napier hadde innført. For å regne ut produktet av de to tallene N1 og N2 finner man fra tabellen de tilsvarende røde tallene R1 og R2. Resultatet for produktet N1N2 er da det sorte tallet som tilsvarer det røde tallet R1 + R2.

For sine egne beregninger i forbindelse med bestemmelse av ellipsebanen til planeten Mars benyttet Kepler likevel ikke logaritmene til Bürgi. Da han ikke kjente til hvordan Napier hadde konstruert sine logaritmer, beregnet han disse på sin egen måte.[11] Men ingen av disse fremgangsmåtene ble senere av særlig verdi da de kort tid etterpå ble erstattet av de mer praktiske briggske logaritmer med grunntall 10 og kravet om at logaritmen til 1 skal være 0.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Joost Burgi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joost-Burgi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 10242, oppført som Jobst Bürgi[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10145779[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grove Art Online, Grove Art Online-ID T2083702[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c F. Staudacher, Jost Bürgi, Kepler und der Kaiser, NZZ Libro, Zürich (2018). ISBN 978-3-03810-345-5.
  8. ^ a b M. Cantor, Bürgi, Jobst, Allgemeine Deutsche Biographie, Vol. 3, Duncker & Humblot, Leipzig (1876).
  9. ^ M. Folkerts, D. Launert and A. Thom, Jost Bürgi’s Method for Calculating Sines, Historia Mathematica 43, 133–147 (2016).
  10. ^ J. Havil, John Napier: Life, Logarithms and Legacy, Princeton University Press, New Jersey (2014). ISBN 0-69-115570-4.
  11. ^ M. Caspar, Kepler, Dover Publications, New York (1993). ISBN 0-486-67605-6.

Eksterne lenkerRediger