Åpne hovedmenyen
En utgave av Josippon fra 1546.

Josippon (hebraisk: ספר יוסיפון‬, Sefer Yosipon) er en krønike om jødisk historie fra Adam til Jerusalems fall ved Titus. Navnet er grunnet at den feilaktig ble tilskrevet den jødiske historikeren Josefus. Isteden er det antatt at italiensk jøde i tidlig middelalder kalt Yosef Ben Gurion kan ha vært forfatteren. En etiopisk versjon av Josippon ble anerkjent som bibelsk kanon av den etiopisk-ortodokse kirke.[1]

HistorieRediger

Josippon ble sammenstilt på hebraisk tidlig på 900-tallet av en jødisk innfødt i det gresktalende jødiske samfunnet i sørlige Italia, som på den tid var en del av det bysantinske rike. Senere redigerte og utvidet en romaniotisk jøde fra OhridBalkan ved navn Judah Leon ben Moses Mosconi teksten.[2][3] Den første trykte utgaven kom i Mantua i nordlige Italia i 1476. Boken kom deretter flere former, en av de mest populære var på jiddisch med gammeldagse illustrasjoner. Selv om krøniken er mer preget av legendariske fortellinger enn faktisk historie, er det ikke usannsynlig at antikke kilder ble benyttet av den første skribenten. Boken fikk stor popularitet i England. I 1558 oversatte Peter Morvyn, protestantisk prest og oversetter, en forkortet utgave til engelsk. Lucien Wolf har påvist at engelske oversettelser av Bibelen fremmet økt interesse i å vite mer om jødene og deres historie. Det førte til mange utgaver av Josippon, som således dannet en forbindelse av hendelser som kulminerte at Oliver Cromwell opphevet forbundet mot jøder i England.

Verket er blitt tilskrevet Joseph ben Gorion (hebraisk: יוסף בן גוריון), en jødisk lærd i sørlige Italia på enten 800- eller 900-tallet som det ellers ikke er mye kunnskap om.[4] Det er antagelig en av årsakene til verket ble feilaktig tilskrevet den jødiske historikeren Josefus på 100-tallet e.Kr., således ga verket dets navn «Joseph» med den gresk endelsen «-on»; Josephon, Joseppon, eller Josippon.

Josippon er skrevet på forholdsvis rent bibelsk hebraisk, viser en forkjærlighet for bestemte bibelsk fraser og arkaiserende ord, og er rik på poetiske avsnitt og i maksimer og filosofiske spekulasjoner.

ReferanserRediger

  1. ^ Metzger, Bruce M. (1993): «Bible», Metzger, Bruce M.; Coogan, Michael David: The Oxford Companion to the Bible. Oxford University Press, ISBN 9780199743919, s. 79.
  2. ^ Roth, Norman (2014): Medieval Jewish Civilisation: An Encyclopedia, s. 127
  3. ^ Bonfil, Robert (2011): Jews in Byzantium: Dialectics of Minority and Majority Cultures, s. 122
  4. ^ Gottheil, Richard; Schloessinger, Max (1906): «Joseph Ben Gorion (Josephus Gorionides; referred to also as Yosippon and Pseudo-Josephus)», Jewish Encyclopedia

Eksterne lenkerRediger

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Josippon», Encyclopædia Britannica. 15, 11. utg., Cambridge University Press, s. 521.