Joseph Maria Pernter

Joseph Maria Pernter
Josef Maria Pernter (Nr. 34) Bust in the Arkadenhof, University of Vienna-3840-HDR.jpg
Født15. mars 1848
Neumarkt
Død20. desember 1908 (60 år)
Utdannet ved Universitetet i Wien
Beskjeftigelse Fysiker
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn
Livssyn Katolisisme
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Byste av Pernter i arkadegården i Universitetet i Wien

Joseph Maria Pernter (født 15. mars 1848 i Neumarkt i Syd-Tirol i Østerrike – nå i Italia, død 20. desember 1908 i Arco i Italia) var en østerriksk jesuitt og historisk viktig meteorolog.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Josef Maria Pernter var sønn av godseieren Valentin Pernter. Han gikk på gymnasiene ledet av fransiskanerne og benediktinerne, henholdsvis i Bozen og i Meran. Pernter hadde opprinnelig tenkt seg å bli prest[trenger referanse] og teolog og inntrådte etter sin matura i Bozen i 1864 i jesuittordenen. Han trådte ut av jesuittordenen i 1877.

Pernter studerte ved universitetet i Innsbruck, og virket derpå som lærer i fysikk i Kalocsa og ved Kollegium Kalksburg i Wien. Han studerte fysikk under professor Stefan ved universitetet i Wien og tok doktorgraden der i 1880.

Meteorolog, geofysikerRediger

I 1878 begynte han å virke som meteorolog ved sentralanstalten for meteorologi og jordmagnetisme i Wien, der han i 1880 ble assistent og 1884 adjunkt. Han ble i 1885 dosent i meteorologi ved universitetet i Wien samt i 1890 e.o. og 1893 ordinarie professor i kosmisk fysikk ved universitetet i Innsbruck, der han særlig beskjeftiget seg med studiet av den i Alpene viktige fønvinden.

Gjennom de atmosfæriske lysfenomener som etterfulgte utbruddet av vulkanen Krakatau i 1883 ble han ledet til et inngående studium av de atmosfæriske lysfenomener i sin alminnelighet, og avfattet derved Meteorologische Optik (1902–06). Han oppviste på en konferanse i Graz i 1902 at den på den tid utbredte haglskytingen var uten virkning.[trenger referanse]

I 1897 ble han professor i geofysikk ved universitetet i Wien samt direktør for sentralanstalten for meteorologi og geodynamikk der. De tidligere jordmagnetiske målinger ved denne anstalten hadde man måttet innstille etter at en elektrisk sporvognslinje ble trukket tett forbi sentralanstalten, men i stedet fikk man ansvar for et omfattende system med flere tusen stasjoner for iakttagelser av jordskjelv. Foruten sitt ovennevnte hovedarbeide skrev han mange arbeider innen meteorologi og kosmisk fysikk.

Tro og vitenskapRediger

I essayet «Voraussetzungslose Forschung, freie Wissenschaft und Katholizismus» (Forutsetningsløs forskning, fri vitenskap og katolisisme, publisert under Mommsen-agitasjonen, var hans prosjekt å påvise det mulige i å kombinere religiøs tro med nøyaktig forskning.

PublikasjonerRediger

  • 1880: Über die Absorption dunkler Wärmestrahlen in Gasen und Dämpfen
  • 1882: Berechnung der Niederschlagsmengen bei Mischung feuchter Luftmassen
  • 1888: Szintillometerbeobachtungen auf dem Hohen Sonnblick
  • 1889: Der Krakatau-Ausbruch und seine Folgeerscheinungen
  • 1895: Über die Häufigkeit, die Dauer und die meteorologischen Eigenschaften des Föhns in Innsbruck
  • 1895: Zur täglichen Periode der Windrichtung
  • 1897: Die Farben des Regenbogens und der Weiße Regenbogen
  • 1901: Untersuchungen über die Polarisation des Lichtes in trüben Medien und des Himmelslichtes mit Rücksicht auf die Erklärung der blauen Farbe des Himmels
  • 1901: Die Geschichte der k. k. Zentralanstalt für Meteorologie und Erdmagnetismus
  • 1902: Voraussetzungslose Forschung. Freie Wissenschaft und Katholicismus
  • 1902–1910: Meteorologische Optik (løpende komplettert)
  • 1904: Die tägliche telegraphische Wetterprognose in Österreich

LitteraturRediger