Joseph-Henri-Marie de Prémare
Joseph-Henri-Marie de Prémare, kinesisk: Ma Longzhu Ruozhe (født 17. juli 1666 i Cherbourg i Frankrike, død 7. september 1736 i Macao i Kina) var en fransk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han var tilhenger av figurismen, en skoleretning blant jesuittiske misjonærer i Kina.
| Joseph-Henri-Marie de Prémare | |||
|---|---|---|---|
| Født | Joseph-Henri Marie de Prémare 17. juli 1666[1][2][3][4]  Cherbourg | ||
| Død | 7. sep. 1736[1][2][3][4] (70 år) Portugisisk Macao | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, sinolog, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Han ble jesuitt i 1683, og kom til Kina i november 1698 sammen med ni andre jesuitter. Så virket han i flere år i Raozhou i provinsen Jiangxi og i Jianzhang, og ble en fremragende kjenner av kinesisk språk og kultur.
Hans Notitia linguae sinicae er den første viktige kinesiske grammatikk. Han innså at det ville være fåfengt å presse kinesisk inn i et grammatisk system som uvergerlig ville være etter europeisk lest. Dette var en innsikt om kinesisk som det skulle ta øvrige europeiske grammatikere til å skjønne og ta lærdom av. Hvilken dyktighet som lå hans arbeide, kan illustreres at han i store stykker i lang tid skulle bli plagiert, om enn selektivt (fordi senere grammatikere likevel forsøkte en «europeisk» grammatisk tilnærmelse).
Hans brev kan bli funnet i Lettres édifiantes et curieuses de Chine-serien.[5]
Pater de Prémare var blant de misjonærer som forsynte pater Jean-Baptiste du Halde med materiale til hans verk Description de la Chine (Paris, 1735). Blant hans bidrag var oversettelser fra den kinesiske konfucianske klassiker Shujing (Du Halde, II, 298); åtte av odene i Shijing (II, 308); og den aller første oversettelse til et europeisk språk av et kinesisk drama, the «Den foreldreløse av huset Zhao» (III, 341), titled L'Orphelin de la Maison de Tchao.[6]
Premaré sendte denne siste oversettelsen til orientalisten professor Étienne Fourmont.[7][8] Men det havnet i stedet i pater Jean Baptiste Du Haldes besittelse, og han medtok det i Description Géographique, Historique, Chronologique, Politique et Physique de l'Empire de la Chine et de la Tartarie Chinois i 1735, skjønt han ikke hadde fått verken Prémares etter Fourmonts tillatelse til dette.[7]
Som figurist befattet pater Prémare seg med tidlig kinesisk litteratur under den synsvinkel at man der skulle kunne finne mange rester av en guddommelig uråpenbaring. Pater Joachim Bouvet S.J. (1656–1730), grunnleggeren av figurismen i Kina, planla å opprette et vitenskapelig-apostolisk akademi sammen med de Prémare og Jean-François Foucquet (1666–1741) for å gå dypere inn i den kinesiske litteratur. Kangxi-keiseren, som fattet interesse for prosjektet, kalte i 1714 Prémare og Foucquet til hoffet i Beijing, der Bouvet allerede virket. Der skulle de granske verket Yijing med dette for øye.
Teorien hvilte blant annet på en forestilling om at Noahs sønn Sem hadde reist til og utbredt «Guds Lov» i Kina, og at de kinesiske skrifttegn og den tidlige kinesiske filosofi derfor inneholdt spor av de kristne mysterier. Missiologisk innebar dette at kineserne derfor kunne omvendes til kristendommen gjennom deres egen kultur.
Figurismen var sterkt omstridt, og etterhvert kom Prémare tidvis på avstand fra den. Han dro som vanlig misjonær til Jiujiang, og ble som så mange andre misjonærer nødt til å dra til Kanton i 1724, grunnet Yongzheng-keiserens forfølgelser. I 1733 ble han forvist til Macao, der han døde noen få år etter.
Verker rediger
- Selecta Quaedam Vestigia procipuorum Christianae Relligionis dogmatum, ex antiquis Sinarum libris eruta
- Lettre sur le monothéisme des chinois, 1728
- Notitia Lingua Sinicae, 1720
- Recherches sur les temps antérieurs à ceux dont parle le Chou-king, et sur la mythologie chinoise
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Trove, oppført som Joseph Henri de Prémare, Trove person-ID 1079809, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Joseph Henri Prémare, FAST-ID 307283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catholic Encyclopedia, oppført som Joseph Henri Marie de Prémare, Catholic Encyclopedia-ID 12387a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brucker, Joseph. "Joseph Henri Marie de Prémare." The Catholic Encyclopedia. Vol. 12. New York: Robert Appleton Company, 1911. 8 Jun. 2013 Online version.
- ^ Liu 1953, 201.
- ^ a b Liu 1953, 202.
- ^ Hawkes 1985, 108.
Litteratur rediger
- Knud Lundbæk: Joseph De Prémare, 1666-1736, S.J. : Chinese Philology and Figurism. (Aarhus: Aarhus University Press, Acta Jutlandica, 1991). ISBN 8772883448.
- Hawkes, David (1985). Classical, Modern and Humane: Essays in Chinese Literature. Hong Kong: Chinese University Press. ISBN 9789622013544.
- Liu, Wu-Chi (1953). «The Original Orphan of China». Comparative Literature. 5 (3). JSTOR 1768912.
- D. E. Mungello: Curious Land: Jesuit Accommodation and the Origins of Sinology. (Stuttgart: F. Steiner Verlag Wiesbaden, Studia Leibnitiana Supplementa, 1985). Reprinted: Honolulu: University of Hawai'i Press, 1989 ISBN 0824812190. [1]