Josef Kentenich

Josef Kentenich (født 16. november 1885 i Gymnich nær Köln i Rhinprovinsen i kongeriket Preussen i det tyske keiserrike, død 15. september 1968 i Schönstatt i Vest-Tyskland) var en tysk katolsk prest tilhørende pallottinerordenen, pedagog og stifter av et ordenssamfunn.

Josef Kentenich
Kentenich sonrisa.jpg
Født18. nov. 1885Rediger på Wikidata
GymnichRediger på Wikidata
Død15. sep. 1968[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Schönstatt (Vallendar)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Presbyter, katolsk prest (1910–), katolsk prest[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Apostolic Movement of SchoenstattRediger på Wikidata

Statue i Argentina

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Josef Kentenich var uekte barn av Katharina Kentenich og Matthias Josef Köp, og ble døpt Peter Josef.[5] Fra 23. september 1899 til 1904 gikk han på Pallottiner-Gymnasium i Koblenz-Ehrenbreitstein. Etter et toårs novisiat studerte han fra 1906 til 1911 katolsk teologi i pallottinernes misjonshus i Limburg a.d. Lahn.

PrestRediger

Han ble presteviet 8. juli 1910 i Limburg. I september 1911 ble han lærer i Ehrenbreitstein. Fra 1912 til 1919 virket han som spiritual (åndelig veileder) ved pallottinernes studiekollegium i Vallendar ved Rhinen. Aller helst ønsket Kentenich å bli misjonær og arbeide i Afrika med en veldedig organisasjon, men hans skrantende helse forhindret ham fra å reise, og gjennom de tidlige tyveårene, arbeidet han som åndelig veileder for unge menn som studerte til prest.[trenger referanse]

I 1914 grunnla han en mariansk kongregasjon i Vallendar, sammen med noen av studentene der. Den skulle bli begynnelsen for den senere Schönstattbevegelsen. Under første verdenskrig spredte den seg utenfor Vallendar, i 1919 tilkom likeledes Apostolische Bund og 1920 Apostolische Liga. Den 1. oktober 1926 grunnla Kentenich Schönstätter Marienschwestern som det første sekularinstitutt.

 
Registreringskort for Josef Kentenich som fange i nazistenes konsentrasjonsleir i Dachau

Under nazi-regimet i Tyskland ble Kentenichs negative innstilling til nazismen kjent for myndighetene («Ich finde keine Stelle an ihm, wo das Taufwasser auftreffen könnte»).[trenger referanse] Han ble arrestert og avhørt av Gestapo og fengslet i Koblenz i 1941. Han ble sendt til den fryktede Dachau konsentrasjonsleir på grunn av sin holdning mot Adolf Hitler og hans nazistiske regime. En informant hadde røpet at han i en engere krets hadde tilkjennegitt at hans forehavende var «å avsløre nasjonalsosialismens indre tomhet, og dermed beseire den».[6]

Han tilbrakte over tre år i denne konsentrasjonsleiren, hvor han ble en støtte for mange, særlig blant de andre prestene som også satt fanget. Den 16. juli 1942 grunnla han, faktisk i konsentrasjonsleiren, to fellesskap: Schönstatt-Institut Marienbrüder[7] og Institut der Schönstattfamilien[8].

Den 18. oktober 1945 grunnla Kentenich Verband der Diözesanpriester og 2. februar 1946 Institut der Frauen von Schönstatt. I november 1945 begynte han med utenlandsreiser til Sveits, Italia, Latin-Amerika, Sør-Afrika og USA. I februar 1949[9] ble Schönstatt og dets søsterfellesskap gjenstand for en biskoppelig visitas ved Triers hjelpebiskop Bernhard Stein. Den ble fulgt av en pavelig visitasjon fra Vatikanets Hellige Officium. Visitatoren var pater Sebastiaan Tromp. Den 30. september 1951 ble pater Kentenich per dekret forvist fra Europa.[10] Det fulgte flere innskrenkende dekreter, der det ikke fremkom hva bakgrunnen var.[11] Tromp-biografen og kirkehistorikeren Alexandra von Teuffenbach mente tidlig i juli 2020 etter å ha gjort arkivfunn i Vatikanet at grunnen var systematisk maktmisbruk og dessuten seksuelt misbruk.[12] Schönstattbevegelsens generalpresidium avviste dette bestemt.[13]

Kentenich virket så med base i Milwaukee blant tyske innvandrere i USA. Han kom tilbake til Europa i 1965, ble inkardinert som prest er erkebispedømmet Köln, og døde noen år etter.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 119915021, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID J/Josef_Kentenich.html[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Kentenich, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kentenich[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2007401302, besøkt 15. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dorothea M. Schlickmann: Die verborgenen Jahre. Pater Josef Kentenich. Kindheit und Jugend (1885–1910). Schönstatt-Verlag, Vallendar 2007, ISBN 978-3-935396-11-0, d. 25.
  6. ^ «Letter of 8. april 2014». 8. april 2013. Besøkt 10. mai 2018. 
  7. ^ institut-marienbrueder.schoenstatt.net
  8. ^ if-schoenstatt.org
  9. ^ Schönstatt-Lexikon (Joachim Schmiedl)
  10. ^ Schönstatt-Lexikon (Joachim Schmiedl)
  11. ^ Nähere Informationen vgl. D. Schlickmann, Josef Kentenich. Ein Leben am Rande des Vulkans, S. 226–265, 276ff.
  12. ^ https://www.die-tagespost.de/kirche-aktuell/aktuell/exklusiv-dokumente-bezichtigen-pater-kentenich-des-sexuellen-missbrauchs;art4874,209741. 
  13. ^ https://www.schoenstatt.de/de/news/4927/112/Stellungnahme-zu-Missbrauchsvorwuerfen-gegen-P-Josef-Kentenich.htm. 

LitteraturRediger

  • Schönstatt-Lexikon (Joachim Schmiedl): Kentenich, Pater Josef
  • Christian Feldmann: Gottes sanfter Rebell. Joseph Kentenich und seine Vision von einer neuen Welt. Patris-Verlag, Vallendar-Schönstatt 2005, ISBN 3-87620-279-5.
  • Martin Persch: «Kentenich, Josef» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1352–1354.
  • Dorothea M. Schlickmann: Die Verborgenen Jahre. Pater Josef Kentenich. Kindheit und Jugend (1885–1910). Schönstatt-Verlag, Vallendar 2007, ISBN 978-3-935396-11-0
  • Dorothea M. Schlickmann: Herbststürme 1912. Eine Revolution im Innern beginnt ... Skizze zur Pädagogik von Pater Josef Kentenich. Vallendar 2012, ISBN 978-3-935396-35-6.
  • Dorothea M. Schlickmann: Josef Kentenich. Ein Leben am Rande des Vulkans, Freiburg – Basel – Wien 2019 (4. Aufl. 2019), ISBN 978-3-451-38388-5.