Jonas Thern
Jonas Magnus Thern (født 20. mars 1967 i Falköping) er en svensk fotblltrener og tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen for en rekke europeiske klubber i tillegg til det svenske herrelandslaget i fotball. På landslaget fikk han 75 kamper, og han deltok blant annet i VM i fotball 1990, EM i fotball 1992 og VM i fotball 1994, de to sistnevnte mesterskap som lagkaptein. Hans sønn Simon Thern er også profesjonell fotballspiller.
| Jonas Thern Jonas Magnus Thern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1967 (57 år) Falköping, Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener  | ||
| Far | Bo Thern | ||
| Barn | Simon Thern | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Guldbollen (1989) | ||
| Høyde | 183 cm | ||
| Posisjon | Midtbane (lagt opp) | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| –1973 | Hångers IF | ||
| 1974–1984 | IFK Värnamo | ||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | ||
| 1982–1984 | IFK Värnamo | ||
| 1985–1989 | Malmö | 76 (11) | |
| 1988 | → FC Zürich (lån) | 5 (1) | |
| 1989–1992 | Benfica | 100 (10) | |
| 1992–1994 | Napoli | 48 (1) | |
| 1994–1997 | Roma | 59 (3) | |
| 1997–1999 | Rangers | 23 (5) | |
| Landslag** | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1984 | Sverige U17 | 3 (0) | |
| 1985 | Sverige U19 | 7 (2) | |
| 1986–1988 | Sverige U21 | 15 (3) | |
| 1987–1997 | Sverige | 75 (6) | |
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 2000–2001 2002–2003 2010 2017 |
IFK Värnamo Halmstads BK IFK Värnamo Landskrona BoIS (ass. trener) |
||
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 11. september 2021. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 11. september 2021. | |||
Klubbkarriere rediger
Thern begynte sin fotballkarriere hos IFK Värnamo i 1982. Da Öster ønsket hente ham valgte han heller å vente med å forlate Värnamo og takket nei.[1] Den daværende juniorlandslagsspilleren forlot tredjedivisjonsklubben da han foran 1985-sesongen meldte overgang til den svenske storklubben Malmö FF under daværende ledelse av trener Roy Hodgson og manager Tord Grip. Thern ble én av flere yngre spillere som ble satset på i klubben, blant annet sammen med Stefan Schwarz og Joakim Nilsson.
Thern fikk sitt gjennombrudd for Malmö på vårsesongen i 1986 da han etablerte seg i høyre midtbaneposisjon, før en meniskskade satte ham ut av laget senere i sesongen. I oktober 1987 fikk han sin A-landslagsdebut og etablerte seg raskt i startoppstillingen.
Etter å ha spilt rundt 40 seriekamper for Malmö skrev han på nyåret 1988 under en utlånsavtale med varighet fra 16. januar til 20. mai med den sveitsiske klubben FC Zürich. Thern ble hentet inn til siste halvdelen av den sveitiske 1987/88-sesongen, da FC Zürich var en av fire klubber som spilte et sluttspill om å unngå nedrykk.[2] Det ble få kamper for Thern i FC Zürich for et lag som endte sesongen med å rykke ned.
Mens han på klubblaget etter hvert ble flyttet til sin mer naturlige posisjon på sentral midtbane, spilte han høyre midtbane på landslaget i to år før han i 1989 fikk sjansen til å etablere seg på sentral midtbane for å erstatte den aldrende Robert Prytz.[3]
Frem til 1989 spilte han 35 kamper, og kronet sin siste sesong i klubben med sitt andre seriemesterskap og cupmesterskap. Ved årsskiftet til 1989 skrev Thern en profesjonell kontrakt med Malmö under forutsetning av at klubben lot ham gå når et tilbud kom fra utlandet som han kunne akseptere. AEK Athen, Panathinaikos og Young Boys meldte sin interesse før Thern ble klar for Benfica fra 15. august 1989 for en overgangssum på syv millioner kroner.[4] I den portugisiske storklubben ble han en av mange suksessfulle skandinaviske spillere på denne tiden, sammen med Michael Manniche (1983–1987), Mats Magnusson (1987–1992), Glenn Strömberg (1982–1984) og Stefan Schwarz (1990–1994). Også Sven-Göran Eriksson var trener for Benfica i perioden 1982 til 1984. I 1989 ble Thern også stemt frem som årets svenske fotballspiller og tildelt Guldbollen.
Frem til 1992 var han en sentral spiller for Benfica, og fikk totalt 100 seriekamper for klubben i tillegg til at han var med på å vinne Supertaça Cândido de Oliveira i 1989 og Primeira Divisão i 1990/91. Klubben kom også til finalen i Serievinnercupen i 1989/90, som de tapte mot AC Milan. I 1992 dro han videre til italiensk fotball og Serie A-klubben SSC Napoli, hvor han fikk i underkant av 50 seriekamper frem til 1994. Etter VM samme år skrev han under på en kontrakt med AS Roma. Etter at klubben hadde prestert middelmådig over tre sesonger, etter blant annet å ha blitt slått ut i kvartfinalen i UEFA-cupen 1995/96, dro han sommeren 1997 til den skotske storklubben Rangers FC under ledelse av Walter Smith.
I Rangers endte hans første sesong med sølvplass i serien, etter at klubben i forkant av Therns ankomst hadde vunnet serien ni ganger på rad med spillere som Brian Laudrup, Richard Gough og Ally McCoist i stallen. I 1998/1999-sesongen ble Smith erstattet av klubbens første utenlandske trener Dick Advocaat, og med flere skader mistet Thern plassen til fordel for spillere som Jörg Albertz, Gennaro Gattuso og Giovanni van Bronckhorst. Advocaat ønsket likevel å beholde Therns tjenester og tilbød han en forlengelse av kontrakten som gikk ut sommeren 1999, men på grunn av skade valgte Thern i stedet å legge opp sommeren 1999.
Etter fotballkarrieren dro han tilbake til Sverige, hvor han var trener i barndomsklubben IFK Värnamo. I 2002 tok han over trenervervet i Halmstads BK etter at Tom Prahl dro til Malmö FF, men Thern klarte ikke å kopiere forgjengerens resultater og forlot vervet etter kun én sesong for å fokusere på familien.[5] Han har i senere vært ekspertkommentator i fotball på TV.
Landslagskarriere rediger
Thern fikk sin landslagsdebut for Sverige den 14. oktober 1987 i en vennskapskamp mot Vest-Tyskland. Hans første landslagsturnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis Brasil, Skottland og Costa Rica. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot Tyskland.
Han spilte også kamper under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og som lagkaptein var han en av bidragsyterne til at Sverige endte på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot Bulgaria. Thern ble for øvrig utvist i midten av andre omgang i semifinalen mot Brasil.
Meritter rediger
- Malmö FF
- Allsvenskan: 1986, 1988
- Svenska Cupen: 1986, 1988
- SL Benfica
- Primeira Divisão: 1990/1991
- Supertaça Cândido de Oliveira: 1989
- Sverige
- VM i fotball 1994: Bronseplass
- Individuelt
- Guldbollen: 1989
Referanser rediger
- ^ Per Erik Landqvist (14. mars 1987). «Thern skall upp till bevis». Svenska Dagbladet. s. 27.
- ^ «Thern spelar i Schweiz». Svenska Dagbladet. 8. august 1989. s. 1.
- ^ Knut Knutsson (22. november 1995). «Nu slipper han hålla sig på kanten». Svenska Dagbladet. s. 26.
- ^ Per Erik Landqvist (10. august 1989). «Thern till Benfica». Svenska Dagbladet. s. 31.
- ^ DN.se – Jonas Thern lämnar Halmstad (Av Stellan Kvärre. Publisert 9. oktober 2003. Besøkt 26. august 2010)
Eksterne lenker rediger
- (de) Jonas Thern – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Jonas Thern – Olympedia
- (sv) Jonas Thern – Sveriges olympiske komité
- (en) Jonas Thern – FIFA
- (en) Jonas Thern – Transfermarkt
- (en) Jonas Thern – Transfermarkt (manager)
- (en) Jonas Thern – national-football-teams.com
- (en) Jonas Thern – WorldFootball.net
- (en) Jonas Thern – Soccerbase.com
- (en) Jonas Thern – FootballDatabase.eu
- Svenska Fotbollförbundet
- Aftonbladet