Jonas P. S. Collett
Jonas Peter Severin Collett (født 10. mai 1830 i Øvre Eiker, død 2. desember 1904 i Kristiania) var en norsk telegrafipionéer og embetsmann.
| Jonas P. S. Collett | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mai 1830 | ||
| Død | 2. des. 1904 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Christine Stillesen (1803–1875) og Peter Collett (1799–1875) som var sønn av Peter Collett (1766–1836) som var sønn av Peter Collett (1740–1786) som var sønn av Peter Collett (1694–1740), og av slekten Collett.
Jonas ble født på farfarens eiendom Hassel Jernværk. Efter å ha blitt student i 1849 ble det examen philosophicum i 1850 før han i 1851 oppnådde et stipend for å studere mineralogi i områdene ved Røros.[1] Så ble han amanuensis hos den metallurgiske docent.[2]
Han var i 1854 blant de første elever som ble sendt til Sverige for utdanning hos fysikkprofessor Erik Edlund (1819–1888) og stasjonssjef E. Preumayr i Stockholm. De andre var J. L. Fugllie, C. J. Hwallmann og Conrad Bagge.[3]
Karriere rediger
Etter kurset ble Collett og Bagge stasjonert ved telegrafen i Drammen, og den 21. mai 1855 sendte han et telegram til telegrafdirektøren, det eldste bevarte norske telegram.
I 1857 var inspektør i Fredrikshalds telegrafidistrikt, og sjef for montør- og anleggsgruppen da man innførte telegrafi til Lillesand.[4] Fra 1858 til 1869 var han i toppledelsen ved Christiania Telegrafdistrikt som telegrafinspektør.[5]
Collett, som i 1862 hadde vært på studiereise i London for å se på det siste innen kabler, ble raskt landets fremste kabelekspert og tilstede i Arendal i 1867 da de førte i land den første trans-skagerrakske kabel med kabelskipet «Chevy Chase». Fra 1869 var han telegrafintendant. En intendant er en bestyrer og en som har oppsyn med installasjoner. Collett ble kanskje mest kjent da han var direktør for Telegrafverket en kort periode i 1892. Stillingen var midlertidig 2. august til 20. november.
Jonas Peter Severin var også gift, først i Lillesand i 1867 med overtollbetjentdatter Anna Marie Due (1839—1873) fra Flekkefjord, så i 1874 med Sofie Haslund (1847—1875) og i 1880 med Johanne Habersdorff Brock (1834) fra Ullensvang, som var lærerinne og fra 1876 sertifisert telegrafist. Deres datter Cathrine (1881–1963) ble gift med høyesterettsadvokat Jacob Brock Utne (1867–1954).
Referanser rediger
- ^ Collett, Alf (1844-1919) (1872). Familien Collett: efterretninger. Christiania: [A. Collett].
- ^ Bugge, F. (1885-1968) (1890). Den norske Statstelegrafs Grundlæggelse og Vækst. Christiania.
- ^ Rafto, Thorolf (1922-1986) (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955. Bergen: John Grieg.
- ^ Rosenberg, Kjell (1910-) (1990). Lillesand historie. [Lillesand]: Lillesandsposten.
- ^ Bestorp, Evert (1990). Oslotelefonen 1880-1985. [Oslo]: Oslo teledistrikt.