Jon Laberg
Jon Laberg (født 29. april 1859 i Bergen, død 1948) var lærer, lokalhistoriker og statsstipendiat.
| Jon Laberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. apr. 1859 | ||
| Død | 1948[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han hadde lærerutdannelse fra Balestand (1876) og Stord (1882), og arbeidet som lærer flere steder: Hoddevik på Stad 1876-1878, Erdal i Lærdal 1878-1883, ved Kalmargaten skole for psykisk utviklingshemmede i Bergen 1883-1886, og overlærer ved Bergens folkeskole 1886-1926.
Hans påtok seg sitt første større bygdehistoriske arbeid i 1915 med bygdebok for Hafslo, som utkom i 1926. Senere kom bøker om Jostedal (1936), Luster (1926), Årdal (1932), Balestrand (1934), Lærdal og Borgund (1938). Laberg begynte på arbeidet med Bygdabok for Vik i Sogn, som han ikke rakk å fullføre. Han skrev også skolehistorie fra Bergen.
Han representerte Venstre i Bergen bystyre 1888-1921, var varaordfører i to år og skolestyreformann i ti år. Vararepresentant til Stortinget 1895-1900. Statsstipendiat fra 1917. Mottok Borgerdådsmedaljen, avholdsbevegelsens Klostermedaljen og var æresmedlem i Sogn historielag.