Jon Øivind Ness
Jon Øivind Ness (født 1968) er en norsk komponist fra Inderøy.
| Jon Øivind Ness | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mars 1968[1] (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, gitarist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Edvard-prisen i samtidsmusikk (1998)[2] Edvard-prisen i samtidsmusikk (2000)[2] | ||
Biografi
redigerGjennom oppveksten spilte han tussefløyte, fiolin og klarinett, men det var som gitarist han begynte ved Norges musikkhøgskole i 1987. Fra 1989 gikk han over til komposisjonsstudier ved samme lærested, med Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Bjørn Kruse og Ragnar Söderlind som lærere.[3]
Gjennom sitt virke har Ness utviklet et kontinuerlig transponerende bi- eller polytonalt (sjeldnere)harmonisk system hvor opptil samtlige toner i en akkord virker dominantisk til den neste, men det er samtidig en teknikk som i all sin oversiktlighet gjør det enkelt å improvisere seg fram. De siste årene har han dessuten kombinert denne teknikken med mikrotonalitet, ved at intervaller som er satt sammen av et oddetall av halvtoner enten halveres eller mettes med kvarttoner. Et svært karakteristisk intervall er det man finner i såvel arabisk som norsk folkemusikk; kvarttonen midt inne i en liten ters. Ness har imidlertid også brukt den samme framgangsmåten med andre «odde» intervaller, kvart, kvint, stor sekst, stor septim, liten none og liten duodesim. Dette kan føre til at hver akkord kan ha to eller flere spektrale tyngdepunkter, men vel så ofte brukes mikrotonaliteten i symmetriske akkorder, som tonal fargelegging eller klanglig tilsmussing (disse akkordene går under fellesbenevnelsen «sur agurk»). I det siste har han dessuten begynt å jobbe med akkorder satt sammen av intervallkonstellasjoner lik dem beskrevet ovenfor som opererer (relativt) fritt i forhold til hverandre, eller i kombinasjon av teknikker; deler av en akkord kan følge spektrale prinsipper, mens andre deler er symmetriske.[4]
Jon Øivind Ness fikk sitt gjennombrudd[5] som komponist med verket «Schatten» for 23 musikere, som mottok utmerkelsen Årets verk fra Norsk Komponistforening i 1993. Ness er blitt tildelt Edvard-prisen to ganger, i klasse større verk samtidsmusikk for Cascading Ordure i 1998 og i klassen mindre verk samtidsmusikk for Dangerous Kitten i 2000.[6][7] Han er også blitt nominert til Edvard-prisen 2000 i klassen samtidsmusikk - mindre verk for verket Charm og i 2002 i klassen samtidsmusikk for Loud and annoying og til Spellemannprisen 2013 i klassen komponist for Fierce Kentucky Mothers of Doom.[8][9] Oslo Filharmoniske Orkester spilte inn plata Low Jive i 2009, som er viet musikk av Jon Øivind Ness, og ble premiert med Spellemannprisen for denne utgivelsen. De senere årene har Ness også jobbet som arrangør og har i den sammenheng blant annet samarbeidet med Jenny Hval, Javid Afsari Rad, Mattis Myrland, Unni Løvlid og Diamanda Galás. Hans verker har blitt fremført i Australia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, Malaysia, Polen, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.[10][11]
Ness var i konsertsesongen 2012–2013 Oslo-filharmoniens komponistprofil. Han ble tildelt prisen årets verk fra Norsk Komponistforening i 2023 for klaverkonserten Rawgabitting,[12] og ble nominert til samme pris i 2024 for Vóren.[13]
Produksjon
redigerVerkliste (utvalg)
rediger- Rawgabitting (2021)
- Mumpsimus (2017)
- p.p.w.e.i. (2016)
- Ætscæke (2015)
- Marmæle (2014 )
- Mørkgånga (2014)
- Mjær (2013)
- My Bloody Mudfish (2013)
- 5 arrangements for Diamanda Galas and orchestra (2012)
- Jønjiljo (2012)
- An den langen Lüssen (2010)
- Low Jive (2007)
- Fierce Kentucky Mothers of Doom (2005)
- Dangerous Kitten (1998)
- Dandy Garbage (1993)
- Schatten (1992)
Diskografi
rediger- Sverre Riise, Snarks in the kitchen, verk på utgivelsen: The Dangerous Kitten – for trombone, 3 clarinets and sinfonietta, Moray (The Piece Formerly Known as Phekph Piphtolph) (2015)
- Sverre Riise, Marius Hesby, Magnus Loddgard, Thomas Kjekstad, KORK, Fierce Kentucky Mothers of Doom (2013)
- Ernst Simon Glaser, Zvezdochka in Orbit (2012)
- Peter Herresthal, Catch Light, verk på utgivelsen, Mad Cap Tootlin (2011)
- Twitter Machine, Crossing Patterns (2011)
- Trondheim Sinfonietta, Snowblind (2011)
- Oslo-filharmonien, Low Jive (2009)
- Dan Styffe, Bass Trip (2008)
- Arditti Quartet, Ultima Arditti, vol.1, verk på utgivelsen Beware of Darkness (2004)
- MiN Ensemblet, Party Music - Works by Adderley / Harvey / Hellstenius / Ness (2004)
- Stavanger Samtidsensemble, 1-2-3 Happy Happy Happy (2001)
- Saxofon Concentus, Saxofon Concentus (2000)
- Kyberia, Navigations (1999)
- Oslo Sinfonietta, Trondheim Symfoniorkester, Christian Eggen, Dandy Garbage (1999)
- Bit20 Ensemble, Absolute Pling-Plong – Eight Ways of Making Music (1995)
Referanser
rediger- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.grappa.no/no/artist/jon-oivind-ness/
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002043014470622512245
- ^ CV på Grappas nettsider, besøkt 21. mai 2012
- ^ «- Hadde ventet noe hippere». Bergensavsien. 25. mai 1998. s. 26.
- ^ «Prisdryss over samtidsmusikk». nrk.no. 30. oktober 2000. Besøkt 1. desember 2024.
- ^ «Edvard-prisen». ballade.no. 17. oktober 2000. Besøkt 25. desember 2024.
- ^ «Vinner en av disse?». fvn.no. 18. januar 2014. Besøkt 27. desember 2024.
- ^ http://www.composers21.com/compdocs/nessjo.htm
- ^ «EDVARD til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 20. august 2002. Besøkt 27. desember 2024.
- ^ «Årets verk-prisen til Ingfrid Breie Nyhus, Natasha Barrett og Jon Øivind Bylund Ness». ballade.no. 28. april 2023. Besøkt 21. mai 2023.
- ^ «De 20 nominerte til Årets verk 2024». komponist.no. 18. oktober 2024. Besøkt 26. desember 2024.