John Profumo

britisk politiker

John Dennis Profumo (født 30. januar 1915, død 10. mars 2006 i London) var krigsminister for det konservative partiet i Storbritannia fra 1960 til 1963, i Harold Macmillans regjering. En skandale knyttet til ham utløste regjeringens avgang.

John Profumo
FødtJohn Dennis Profumo
30. jan. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kensington
Død9. mars 2006[2][5]Rediger på Wikidata (91 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias krigsminister (1960–1963)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, 1959–1963)
  • member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, 1955–1959)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, 1951–1955)
  • member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, 1950–1951)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, 1940–1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrasenose College
Harrow School
EktefelleValerie Hobson (19541998)[6]
FarAlbert Profumo
BarnDavid Profumo[7]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Bronze Star Medal

Liv og virke rediger

Bakgrunn, tidlig karriere rediger

John Profumo var sønn av Albert Profumo, 4. Baron Profumo, som var diplomat og sakfører av italiensk bakgrunn, og som døde i 1940.

Profumo ble utdannet ved Harrow School og Brasenose College ved University of Oxford, og ble valgt inn i parlamentet i 1940. Kort etter stemte han mot statsminister Neville Chamberlains regjering under debatten etter det britiske nederlag ved Narvik i Norge. Profumos stemmegivning gjorde det konservative partis innpisker, David Margesson, rasende: «Jeg kan fortelle deg dette, din inni hampen foraktelige lille dritt. Hver morgen når du våkner, resten av livet, kommer du til å tenke med skam på det du gjorde i går.»

Profumo sa senere at Margesson «ikke kunne ha tatt mer feil[8]

Han var da parlamentets yngste medlem.

Etter annen verdenskrig var han en kort stund stabssjef for den britiske armé i Japan. Etter at han kom tilbake til Storbritannia i 1950 hadde han forskjellige politiske verv, til han i 1960 ble krigsminister (Secretary of State for War) under statsminister Harold Macmillan.

Profumo-skandalen rediger

Profumos navn er knyttet til den såkalte Profumo-skandalen, som innebar et stort prestisjetap for regjeringen, og var en medvirkende årsak til valgnederlaget i 1964. Etter at han i 1960 ble utnevnt til krigsminister, innledet han, som gift mann, et kortvarig intimt forhold til en kvinne ved navn Christine Keeler, som uten at Profumo visste det, samtidig hadde et forhold til en attaché ved Sovjetunionens ambassade, Jevgenij Ivanov.[9] Av den grunn kunne Profumos forhold til Keeler vurderes som en sikkerhetsrisiko.

Den 2. mars 1963 holdt parlamentsmedlemmet George Wigg (Labour Party) en tale i parlamentet der han åpenbarte hva Profumo hadde rotet seg bort i. Innledningsvis løy Profumo overfor parlamentet om sin forbindelse til Keeler, og erklærte at han ville saksøke enhver som fremsatte uriktige opplysninger om ham. Etterhvert innrømmet han bekjentskapet med Keeler, men ikke mer. Selv om det ikke ble bevist at han hadde avslørt eller viderebrakt statshemmeligheter, ble Profumo tvunget til å trekke seg den 5. juni 1963.

Veldedighetsarbeid rediger

Etter avgangen sa John Profumo aldri noe om saken offentlig og jobbet lenge som frivillig i Toynbee Hall på Londons østkant,[10] der han blant annet vasket toaletter. Han var til slutt Toynbee Halls hovedpengeinnsamler, og ble i 1975 utnevnt til kommandør i den britiske imperieorden.[11]

Profumo var gift med skuespilleren Valerie Hobson, og paret holdt sammen og delte engasjementet i veldedig arbeid på Londons østkant.

Profumo opptrådte så bare sjeldent i offentlige sammenhenger, og senere ble han rullestolbruker og da skjedde det enda sjeldnere. Den siste gangen han deltok i et offentlig arrangement var under Sir Edward Heaths begravelse den 8. november 2005.

Barn rediger

Hans sønn er journalisten og forfatteren David Profumo (født 1955).

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, oppført som John Dennis Profumo, The Peerage person ID p21835.htm#i218345, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 13577137, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p21835.htm#i218345, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lynne Olson, Troublesome Young Men: The Rebels Who Brought Churchill to Power and Helped Save England, Macmillan, 2008, s. 305
  9. ^ Public private partnershipThe Economist, 16.mai 2006
  10. ^ 1963: The Profumo scandalThe Guardian, 10.april 2001
  11. ^ «Prince Andrew Could Be ‘Canceled’ Under King Charles». news.yahoo.com (engelsk). Besøkt 20. november 2019. 
  12. ^ Nina Merli: «Jeder Mann, der sie traf, wollte sie haben». n: Tages-Anzeiger 22. februar 2012

Eksterne lenker rediger