John Munro Longyear
John Munro Longyear (født 15. april 1850 i Lansing i Michigan i USA, død 28. mai 1922 i Brookline i Massachusetts) er mest kjent som grunnlegger og navngiver til tettstedet Longyearbyen på Svalbard.
| John Munro Longyear | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1850[1] Lansing | ||
| Død | 28. mai 1922[2][1] (72 år) Brookline[2] | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, politiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
John Munro Longyear var sønn av juristen og kongressmedlemmet John W. Longyear (1820–1875).
Han var opprinnelig ordfører og gruveeier i småbyen Marquette ved Lake Superior i nordre Michigan, men flyttet med sin kone Mary Beecher Longyear til Boston i Massachusetts. De ga store pengegaver til det kirkesamfunnet som utviklet seg til Christian Science-bevegelsen. Hustruen skulle senere grunnlegge Longyear Museum.
Gruvedrift på Svalbard rediger
Sommeren 1899 dannet ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø og ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondhjem et interessentfellesskap for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene til Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondhjemsselskapet.
Ved Hotellneset anla Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani «Trøndergruva» i 1903, med amerikansk kapitalbistand fra blant andre Longyear.[3]
Amerikanerne som gikk inn i Trondhjemselskapet, dannet etter hvert Arctic Coal Company i februar 1906, der Longyear var hovedaksjonær. Han grunnla selskapet sammen med sin mangeårige partner Frederick Ayer og forskjellige småaksjonærer. Samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.
I 1906 grunnla Longyear et gruvesamfunn ved navn Longyear City, mens navnet Longyearbyen kom i bruk først i 1925. Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a), som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani startet opp som privat selskap i 1916, og samme år kjøpte de eiendommene til Longyear. Senere kjøpte de området ved Sveagruva fra et svensk selskap og flere andre område.
Litteratur rediger
- Dole, N., 1922. America in Spitsbergen, The Romance of an Arctic Coal-Mine. Boston: Marshall-Jones Company
- Hartnell, Cameron C. (2009). Arctic Network Builders: the Arctic Coal Company's Operations on Spitsbergen and its Relationship with the Environment (thesis). Michigan Technological University.
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60v9c80, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Barre Daily Times, www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie (2. utgave utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 246-247. ISBN 82-519-1851-0.