John Marin (født 23. desember 1870 i Rutherford i New Jersey i USA, død 2. oktober 1953 i Addison i Washington County i Maine) var en amerikansk maler, og en av pionerene innen moderne amerikansk kunst.

John Marin
Født23. des. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rutherford[5]
Død2. okt. 1953[6]Rediger på Wikidata (82 år)
Cape Split[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, arkitekt, tegner, fotograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedArt Students League of New York
Pennsylvania Academy of the Fine Arts
NasjonalitetUSA[7]
GravlagtFairview Cemetery
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Academy of Arts and Letters
Society of Independent Artists

Weehawken Sequence av John Marin, malt omkring 1916

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

John Marin ble født i Rutherford i New Jersey[8], og kjente ikke sin mot, som døde ni dager etter hans fødsel. Han ble oppfostret av to tanter i Weehawken i New Jersey.[9]

Han studerte ved Stevens Institute of Technology i ett år, og forsøkte uten hell å bli arkitekt. Fra 1899 til 1901, fortsatte han studiene ved Pennsylvania Academy of Fine Arts i Philadelphia.

Til Paris, reiser i Europa rediger

I 1905 flyttet han, som mange andre amerikanske kunstnere, til Europa, og først til Paris. Der var han til 1911. Etter en impresjonistisk periode med impulser blant annet fra James Whistler ble han påvirket av kubisme og ekspresjonisme. Han stilte ut sine arbeider på Salongen, og det var der han også fikk sin første kontakt med kubismen og futurismen.

Marin reiste gjennom Europa i seks år, og malte i Nederland, Belgia, England og Italia. I Europa anvendte han en slags akvarell der han oppnådde en abstrakt atmosfære, nesten en ren abstraksjon med farge som strekker seg fra gjennomsynlig til gjennomskinnelig, sammen med en stark opasitet, og lineære elementer, alltid med en følelse av frihet, som ble et av hans varemerker.

Virke i USA rediger

Ved hjemkomsten til USA utviklet Marin et maleri med kaleidoskopiske skyskrapermotiver fra New York City, den ville kysten ved Maine i en rekke dynamiske akvareller, eller landskapsmotiver fra det ville vestens fjellkjeder. Hans prismatisk oppdelte landskaps- og bybilder, oftest i akvarell, nærmet seg i hans senere år den abstrakte ekspresjonismen.

I 1909 holdt Marin sin første separatutstilling på Alfred Stieglitz' 291 galleri i New York City. Han var blitt presentert for Stieglitz av fotografen Edward Steichen, som Marin i sin tur hadde truffet gjennom maleren Arthur B. Carles.

John Marins samarbeide med Stieglitz skulle pågå i nesten førti år, og Stieglitz' filosofiske og økonomiske støtte skulle vise seg nødvendig. Fra 1909 frem til hans død i 1946, viste Stieglitz Marins arbeider nesten hvert år i noe av sine gallerier. Marin deltok også i det banebrytende Armory Show i 1913.

Marin hadde en retrospektiv utstilling i 1936 på Museum of Modern Art. Sent i livet hadde Marin oppnådd stor prestisje som amerikansk maler, en eldre statsmann av amerikansk kunst. I 1950 ble han hedret av University of Maine og Yale University med hederstittelen Doctor of Fine Arts.

Malerier han senere malte har en stram billedoppbygging og pendler i sin uttrykksform mellom ekspresjonisme og ren abstraksjon.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 83325, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38945[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00093250[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b americanart.si.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2353878, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3770, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Johnson, Ken (25. desember 1998), «Art Review: A Restless Explorer of Early Abstraction», The New York Times, https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B07E0DD1E3CF936A15751C1A96E958260 .
  9. ^ «Out of the Dark Room», Time, 16. mars 1962, arkivert fra originalen on 2009-04-29, https://web.archive.org/web/20090429031714/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,940672,00.html, besøkt 2023-04-16 .

Eksterne lenker rediger