John Lydgate

britisk poet

John Lydgate av Bury (født ca. 1370, død ca. 1449[8]) var en munk og poet som ble født i Lidgate i Suffolk i England. Han var en samtidig og venn av Geoffrey Chaucer. I sin egen diktning var han en forlengelse av Chaucer og etterlignet hans verker, unntatt i den poesi som var religiøs i sin natur.

John Lydgate
Født1370[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Suffolk
Død1450[2][3]Rediger på Wikidata
Bury St. Edmunds
BeskjeftigelseLyriker, skribent,[5] oversetter
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
SpråkMellomengelsk,[6] engelsk[7]
Periode1400-tallet
Notable verkThoroughfare of woe, Troy Book, The temple of glass, Siege of Thebes, Pageant of knowledge, Hors, Goose and Shepe, The life of saint Margaret, De fallacia mundi, Bycorne and Chychevache, The pain and sorrow of evil marriage, Complaint þat Christ maketh of his Passioun, Sotel resoun of the crabbe, Resoun of the rammeshorne, Isopos fabules, The life of saint Giles, Memorial verses on the kings of England, The life of Our Lady, The daunce of Machabree, Secrees of old philisoffres, The lives of saint Edmund and Fremund, The Fall of Princes, The pilgrimage of the life of man, The lyff off Guy of Warwyk, The dietary, The serpent of division

Tidlig liv og utdannelse rediger

Han gikk i inn benediktinerklosteret Bury St. Edmunds nord for London i Suffolk i en alder av femten, ca. 1382, ble munk året etter og ordinert som prest i 1397.

John Lydgates liv var samtidig med Geoffrey Chaucer som han stadig viser til som sin mester og forbilde. Chaucer døde en gang rundt 1400 da Lydgate var rundt 30 år gammel og han levde selv femti år til. Om Lydgate noen gang møtte Chaucer er uvisst, skjønt han møtte kanskje hans sønn Thomas Chaucer som var en rik og innflytelsesrik person på denne tiden.

Mye av Lydgates diktning var en etterligning av Chaucers, men en stor andel var også av utpreget religiøs diktning som reflekterte hans liv som munk: livet til helgene i rim og i allegorier. En tredjedel av hans diktning var mer leilighetsdikt.

Støtte fra de mektige rediger

Selv som munk var han en profilert dikter og han opprettholdt kontakt med tidens betydelige menn, medlemmer av hoffet og selv den kongelige familie, som kong Henrik IV, Henrik V og Henrik VI av England, og han mottok støtte og beskyttere fra mange av de mektigste i riket som borgermesterere og eldermen i London, foruten Richard de Beauchamp, 13. jarl av Warwick og Henrik V og Henrik VI, men hans hovedstøtte fra 1422 var Humphrey, hertug av Gloucester. En del av hans poesi er således hoffdiktning for å prise sine beskyttere.

Reising og skriving rediger

I 1423 ble han gjort til prior og klosterforstander av Hatfield Regis (i dag Hatfield Broad Oak) i Essex, men han frasa seg posisjonen formelt i 1434 for å kunne reise og skrive. Reelt sett bodde han på Hatfield i årene 1423 til 1426 og det var antagelig kun av enkelhets skyld ved at det halverte distansen til det kongelige palass i Windsor i forhold til Bury. Deretter var han ved hoffet i Paris, London og ved Windsor.

Han var i Paris i årene 1426–1427 og der oversatte han til engelsk Daunce of Machabree (Dødens dans) og et fransk dikt av Lawrence Calot, Tittel og stamtavle for Henrik VI (The Title and Pedigree of Henry VI), en genealogisk rettferdiggjøring av kongens krav til den franske trone.

Han skrev det meste, dikt, allegorier, fabler og romanser, dog var han mest berømte verk hans lange og mer realistiske Boka om Troja (Troy Book), Beleiringen av Theben (Siege of Thebes) og Prinsenes fall (Fall of Princes). Den første tittelen var en oversettelse av en latinsk prosafortelling av Guido delle Colonne, Historia destructionis Troiae. Man har også antatt Lydgate har skrevet London Lickpenny, et velkjent satirisk verk, men hans forfatterskap for dette stykket er meget omdiskutert.

Totalt skrev han rundt 145 000 linjer med dikt i henhold til Lydgate kanon som ble publisert av Alain Renoir og David Benson i deres revisjon av John Wells' Manual of the Writings in Middle English som teller 195 verker tilskrevet Lydgate. Det er egentlig nøyaktig 200 verker, men noen få er kun andre versjoner av det samme. Over tid var det mange dikt som ble tilskrevet Lydgate og den dag i dag er hans kanon under revisjon. Stephen R. Reimer online prosjekt, The Canon of John Lydgate Project, undersøker rundt 450 tidlige manuskripter og hvor han mener at 396 kan være Lydgate. Selv med et grovt anslag synes det som han skrev bortimot fire ganger mer enn for eksempel William Shakespeare.[9]

Siste år rediger

I hans senere år levde han og sannsynligvis døde i klosteret Bury St. Edmunds, rundt 80 år gammel. Oxford English Dictionary siterer Lydgate med den tidligste opptegnelse for bruken av ordet «talent» i referanse til å ha en begavet tilstand av naturlig dyktighet.

Sitat rediger

«Who lesith his fredam, in soth, he lesith all».
—et gammel ordspråk som Lydgate inkluderte i sin moralske fable The Churl and the Bird[10]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11857552X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Sapere.it, De Agostini ID Lydgate,+John[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/57103[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120355130; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120355130.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016917401, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ Reimer har beregnet at Lydgate døde i 1449, men andre har satt datoen senere til 1451, se ekstern lenke
  9. ^ Reimer, se ekstern lenke
  10. ^ Platt, Colin (1996). King Death: The Black Death and its aftermath in late-medieval England. London: UCL Press Limited. ISBN 1-85728-313-9.

Eksterne lenker rediger