John French

John French
F.M. Sir John French, Commander in Chief, in France (Photo 24-309).jpg
Født28. september 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KentRediger på Wikidata
Død22. mai 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
DealRediger på Wikidata
Ektefelle Eleanora Anna Selby-Lowndes (1880–)[5]Rediger på Wikidata
Far Commander John Tracy William FrenchRediger på Wikidata
Mor Margaret EcclesRediger på Wikidata
Søsken Charlotte DespardRediger på Wikidata
Barn John French, 2nd Earl of Ypres, Edward FrenchRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Oxford, Eastman's Royal Naval AcademyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath (1909), storkorsridder av Royal Victorian Order (1907), kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1902), 3. klasse av St. Georgordenen (1916), Ridder av St. Patrick (1917), medlem av Order of Merit (1914), Member of the Privy Council of the United Kingdom (1918), 1. klasse av Den røde ørns orden (1902), Croix de guerre 1914–1918 (1916), storbånd av Leopoldsordenen (1916), storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1917), Ordenen av Karađorđe-stjernen (1918), storbånd av Den oppadstigende sols orden (1918)Rediger på Wikidata

John Denton Pinkstone French, fra 1922 1. jarl av Ypres (født 28. september 1852 i Ripple Vale i Kent i England, død 22. mai 1925 i Deal i Kent) var en britisk militær. Han var generalstabssjef 1912–1914, feltmarskalk 1913 og øverstkommanderende for British Expeditionary Forcevestfronten under første verdenskrig 1914-1915.

Liv og virkeRediger

French deltok i boerkrigen 1899-1902 og vant seg et rykte som en dyktig kavalerikommandant.[trenger referanse] Ved krigens slutt var han generalløytnant.

I 1912 ble French utnevnt til generalstabssjef (Chief of the Imperial General Staff) og han ble feltmarskalk (Field Marshal) i 1913. French måtte gå av som sjef for generalstaben etter uroligheter i arméen i Irland i juli 1914, men fikk i august kommandoen over det britiske ekspedisjonskorpset, BEF, som ble sendt til Frankrike da første verdenskrig brøt ut.

French lyktes ikke med å samarbeide hverken med krigsministeren lord Kitchener eller sjefen for den franske femte arméen på BEFs høyre flanke, Charles Lanzerac.[trenger referanse] BEF gjorde en dårlig organisert retrett etter slagene ved Mons og Le Cateau. Før slaget ved Marne var det først etter en personlig oppfordring fra den franske øverstkommanderende Joseph Joffre at French gikk med på å sette inn den britiske arméen i luken mellom de tyske første og andre arméene. Dette ble en stor fremgang, men allerede i mars 1915 var French i hardt vær igjen etter å ha skyldt problemene med å bryte gjennom de tyske linjene i slaget ved Neuve-Chapelle på at regjeringen ikke hadde fått frem tilstrekkelig med granater.[trenger referanse] Etter flere hendelser ble French erstattet av Douglas Haig i desember 1915.

French ble deretter sjef for hjemmearméen (Home Forces) til 1918 og til slutt Lord Lieutenant – i praksis militærguvernør – på Irland til 1921.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som John French, BNF-ID 14953495n
  2. ^ a b The Peerage, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Robert King, The Peerage person ID p5264.htm#i52632
  3. ^ a b Find a Grave, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som John Denton Pinkstone French, Find a Grave 9362496
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som John French, 1st Earl of Ypres, SNAC Ark-ID w6058vwk
  5. ^ The Peerage person ID p5264.htm#i52632, besøksdato 7. august 2020

KilderRediger

  • Frankland, Noble (red.) The encyclopedia of 20th century warfare (1989) ISBN 0-517-56770-9.

Eksterne lenkerRediger