Calvin Coolidge
John Calvin Coolidge jr. (født 4. juli 1872 i Plymouth i Vermont i USA, død 5. januar 1933 i Northampton i Massachusetts) var USAs 30. president og styrte i perioden 1923–1929.
| Calvin Coolidge | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | John Calvin 4. juli 1872[1][2][3][4]  Plymouth Notch | ||
| Død | 5. jan. 1933[1][2][4][5] (60 år) Northampton | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, statsmann, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | Amherst College St. Johnsbury Academy | ||
| Ektefelle | Grace Coolidge (1905–1933)[6][7] | ||
| Far | John Calvin Coolidge Sr. | ||
| Mor | Victoria Josephine Moor[8] | ||
| Barn | John Coolidge Calvin Coolidge, Jr. | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Plymouth Notch Cemetery | ||
| USAs 30. president | |||
| 2. august 1923–4. mars 1929 | |||
| Visepresident | Charles Gates Dawes | ||
| Forgjenger | Warren G. Harding | ||
| Etterfølger | Herbert Hoover | ||
| USAs 29. visepresident | |||
| 4. mars 1921–2. august 1923 | |||
| President | Warren G. Harding | ||
| Forgjenger | Thomas R. Marshall | ||
| Etterfølger | Charles Gates Dawes | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Calvin Coolidge var sønn av kongregasjonalisten John Calvin Coolidge (født 21. mars 1845, død 18. mars 1926) og hans hustru Victoria Josephine Moor (født 14. mars 1846, død 14. mars 1885). Han hadde en søster, Abigail Grace Coolidge (1875–1890). Hans far var politisk aktiv og medlem av både representantenes hus i Vermont og i senatet i samme stat.
Coolidge fullførte juridisk utdannelse ved Amherst College. Så lærte han seg advokatyrket frem til 1897 i Northampton. Han eget advokatfirma i 1897. I samme periode innledet han sin politiske karriere innen det i nordstatene dominerende republikanske parti.
Den 4. oktober 1905 giftet han seg med Grace Anna Goodhue, som han fikk to sønner med. Hans yngre sønn Calvin junior døde i juli 1924 av en blodforgiftning.[9]
Politiker rediger
Coolidge jobbet seg oppover på stigen i lokalpolitikken i delstaten Massachusetts, til han var statens guvernør.
Som guvernør i Massachusetts ble han nasjonalt kjent i 1919, da han med stor handlingskraft stoppet en politistreik i Boston ved å innkalle militsen.[trenger referanse]
Visepresident rediger
Han ble ikke lenge etter valgt av Warren Harding til hans visepresidentkandidat forut for presidentvalget 1920, som ble en stor seier for republikanerne etter åtte år med demokratisk styre. Verdenskrigen og omfattende skatteøkninger hadde på sikt påført den sittende Wilsonadministrasjonen, som var blitt gjenvalgt meget knapt i 1916, stor upopularitet.[trenger referanse]
Han tiltrådte embedet som USAs visepresident i 1921 etter at han som Ohio-senatoren Warren Hardings running mate hadde vunnet en overbevisende seier over delstatens guvernør James M. Cox og Franklin D. Roosevelt, demokratenes kandidater.
President rediger
Coolidge tiltrådte presidentembetet natten til den 2. august 1923, da Harding plutselig var avgått ved døden. Han var da på et tilfeldig besøk hos sine foreldre i sin fødeby Plymouth, og faren, som var notarius publicus, tok ham i ed i lyset fra en parafinlampe før han vendte tilbake til Washington.[trenger referanse]
Presidentembetet var, i skarp kontrast ved Hardings tiltreden, i krise etter flere bestikkelsessaker, først og fremst den såkalte Teapot Dome-skandalen, som førte til at flere ministre havnet i fengsel[trenger referanse]. Harding, som hadde brukt mye tid på kortspill og fornøyelser, hadde selv erkjent at han ikke var embetet modent, og hadde under sin korte tid forspilt det meste av sin popularitet.[trenger referanse]
Coolidge ble gjenvalgt med stor margin i 1924, hjulpet av konsekvensene av den tidligere republikaneren Robert M. La Follettes kandidatur for det gjenopplivede Progressive Party.[trenger referanse] Demokratenes John W. Davis vant ingen delstat nord for Virginia og Follette kom først bare i sin egen hjemstat Wisconsin. Til tross for den omfattende kritikken mot Harding-administrasjonen vant Coolidge et større stemmetall enn begge motstanderne sammenlagt.[trenger referanse]
Hans tid som president var preget av stor økonomisk vekst. Hans presidentskap blir ofte sett på som en av de mest konservative i moderne historie.[trenger referanse]
Coolidge sikret ny tillit til presidentembetet som under Harding var blitt svekket av skandaler, og han forlot Det hvite hus med stor popularitet.[trenger referanse] Mange har senere kritisert ham som del av en generell kritikk mot laissez-faire-preget økonomisk politikk.[trenger referanse] Hans omdømme ble vesentlig forbedret i løpet av president Ronald Reagans periode.[trenger referanse] Til syvende og sist er evalueringen av Coolidge delt mellom de som støttet hans nedbygging av staten, reguleringer og byråkrati, og de som var uenige i disse reformene.[trenger referanse]
Anekdoter rediger
Han var kjent som en meget fåmælt mann, og det vrimlet av anekdoter om hans korte, ofte bistre svar.[trenger referanse]
Ved en offisiell middag forsøkte borddamen hans å smigre ham, og sa at hun hadde inngått et veddemål om at hun skal klare å få ham til å si mer enn to ord under middagen. «You lose», svarte presidenten («De taper»), og det var alt han sa den kvelden.[trenger referanse]
En annen anekdote handler om da han kom hjem etter gudstjenesten en søndag, og kona hans spurte hva presten hadde talt om. «Synd», svarte ektemannen, og da hun ville vite hva han hadde sagt om synd, svarte han: «Han var imot det».[trenger referanse]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Calvin-Coolidge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12425[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15888[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=john+calvin;n=coolidge;oc=1, oppført som John Calvin Coolidge[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på engelsk, uttrykt i referansen som "They married on October 4, 1905 at 2:30 p.m. in a small ceremony which took place in the parlor of Grace's family's house[...]"; Bryson, Bill (2013), One Summer: America, 1927, New York: Doubleday, ISBN 978-0-7679-1940-1, p. 187, besøkt 19. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32324.htm#i323234, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ American President: Calvin Coolidge: Family life Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Bill Bryson: En sommer: Amerika 1927
Eksterne lenker rediger
- (en) Calvin Coolidge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Calvin Coolidge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Calvin Coolidge på Internet Movie Database
- (sv) Calvin Coolidge i Svensk Filmdatabas
- (fr) Calvin Coolidge på Allociné
- (en) Calvin Coolidge hos The Movie Database
- (en) Calvin Coolidge på Discogs
- (en) Calvin Coolidge på MusicBrainz
- (en) Calvin Coolidge hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Calvin Coolidge hos American National Biography
- (en) Calvin Coolidge hos The Peerage
| Forgjenger: Warren G. Harding |
Amerikas forente staters president |
Etterfølger: Herbert Hoover |
| Forgjenger: Thomas R. Marshall |
Amerikas forente staters visepresident |
Etterfølger: Charles Gates Dawes |