Johannes Willebrands

katolsk kardinal og erkebiskop

Johannes Willebrands uttale (født 4. september 1909 i Bovenkarspel ved Stede Broec i Nederland, død 2. august 2006 i Denekamp) var kardinal i den katolske kirke, erkebiskop av Utrecht og president for Det pavelige råd for kristen enhet.

Johannes Willebrands
Født4. sep. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bovenkarspel
Død2. aug. 2006[4]Rediger på Wikidata (96 år)
Denekamp
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1934–), katolsk biskop (1964–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Utrecht (1975–1983)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1988–1995)
  • kardinal (1969–)
  • biskop (1975–1982)
  • titulærbiskop (1964–)
  • President of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity (1969–1989)
  • Secretary of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity (1960–1969)
  • kardinalprest (San Sebastiano alle Catacombe) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
GravlagtUtrecht
UtmerkelserStorkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen (1969)
Den apostellike Sankt Vladimirs orden
Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Våpenskjold
Johannes Willebrandsʼ våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Johannes Willebrands var den eldste av ni barn av Herman og Afra (født Kok) Willebrands. Faren arbeidet som lønningssjef på et grønnsaksmarked, og en av hans brødre ble redemptorist og misjonær i Surinam.

Prest rediger

Willebrands studerte på presteseminaret i Warmond nær Leiden og ble presteviet 24. mai 1934, og studerte i Roma ved det pavelige universitet «Angelicum». Der tok han doktorgraden om John Henry Newman.

Han engasjerte seg sterkt i det gryende økumeniske arbeid i Den katolske kirke, og organiserte økumeniske kongresser i Nederland.[trenger referanse] I Vatikanet ble dette lagt merke til, og i 1960 ble han kalt dit av pave Johannes XXIII, som gjorde ham til sekretær for det nylig opprettede Sekretariatet for de kristnes enhet. Under annet vatikankonsil var han med på å forberede dokumentene som beskjeftiget seg med de kristnes enhet, religionsfrihet og relasjonene med de ikke-kristne religioner.[trenger referanse]

Biskop, kardinal rediger

Han ble utnevnt til titulærbiskop i 1964, og i 1969 ble han utnevnt av pave Paul VI til president for Sekretariatet for de kristnes enhet. I 1969 ble han kreert til kardinal, med Santi Cosma e Damiano som titteldiakonia. Senere ble han kardinalprest med San Sebastiano alle Catacombe som tittelkirke.

I 1975 ble han utnevnt til erkebiskop av Utrecht i Nederland, men beholdt sitt verv i Vatikanet.

Han gikk av som erkebiskop av Utrecht i 1983, men beholdt vervet i Vatikanet til 1989.

Da pave Johannes Paul II døde den 2. april 2005 var han det eldste medlem av kardinalskollegiet (95 år), og langt over stemmeberettiget alder ved pavevalg.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Jan Kardinal Willebrands, Munzinger IBA 00000012353, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jan Willebrands, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id willebrands-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b katolsk hierarki ID wille[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org wille, lest 21. november 2020

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Augustin Bea 
President for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet
Etterfølger:
 Edward Idris Cassidy