Johannes Malalas

Johannes Malalas eller Ioannes Malalas/Malekas (gresk: Ἰωάννης Μαλάλας; født ca. 491, død ca. 578 e.Kr.) var en greskspråklig kronikør fra Antiokia ved Orontes. Hans tilnavn, «Malalas», er antagelig et gammelsyrisk ord for retor, det vil si orator (taler), først benyttet på ham av Johannes av Damaskus (formen Malelas er senere, først benyttet av Konstantin VII).

Liv

Malalas ble utdannet i Antiokia, og var antagelig jurist der, men flyttet til Konstantinopel ved et tidspunkt under Justinian I den stores styre (kanskje etter det persiske angrepet og herjingen av Antiokia i 540; alt som er kjent om hans reiser fra hans egen hånd er besøk ved Thessaloniki (i Hellas) og Paneas (i Israel).

Forfatterskap

Han skrev en Kronografia (gresk: Χρονογραφία) i 18 bøker hvor begynnelsen og slutten har gått tapt. I dens nåværende forfatning begynner den med Egypts mytisk historie og slutter med ekspedisjonen til romerske Africa under tribunen Marcianus, Justinians nevø, i 563. Det er mulig at verket egentlig sluttet med Justinians død i 565. Teksten fokuserer hovedsakelig på Antiokia og i de senere bøkene på Konstantinopel. Med unntak av historien om Justinian og hans umiddelbare etterfølgere, har teksten liten historisk verdi for ettertiden. Forfatteren «støtter seg på Eusebius av Cæsarea og andre kompilatorer, tillitsfull knyttes myter, bibelske fortellinger med faktisk historie.» Den åttende boken som handler om Justinians styre, er godt kjent med og farget av offisiell propaganda. Forfatteren er en støttespiller av kirken og staten, og opprettholder monarkiets prinsipper.

Verket er av betydning som det første bevarte eksempelet på en krønike skrevet ikke for de lærde, men for å instruere munker og folk flest. Dets språk viser et kompromiss med datidens talespråk, skjønt «det er fortsatt i stor grad en skriftlig stil. I særdeleshet benytter han seg av teknisk terminologi og byråkratiske klisjer uavbrutt, og i en periode med overgang fra latin til gresk i myndighetenes terminologi, benyttes det latinske lånord samstundes med deres gresk erstatninger... Det samlete inntrykk skapt av Malalas’ stil er dog enkelhet som reflekterer en behov for likefram kommunikasjon av informasjon i et skriftlig språk for hverdagslivet slik det hadde utviklet seg under påvirkningen av muntlig gresk.»

Verket ble svært populært i sin tid, og ble benyttet i sitater av et antall senere forfattere fram til 800-tallet. Det ble oversatt til slavisk antagelig en gang på 900-tallet, og deler av verket ble benyttet som kilde for det gammelrussiske Nestorkrøniken. Den er bevart i en forkortet utgave i et enkeltdokument som i dag er ved Oxford, foruten også i ulike fragmenter.

Moderne utgaver

Teksten

• Thurn, Johannes (red.) 2000): Ioannis Malalae Chronographia, Corpus Fontium Historiae Byzantinae (CFHB) 35, Berlin, New York: Walter de Gruyter, ISBN 3-11-008800-2

Oversettelse

• Jeffreys, Elizabeth; Jeffreys, Michael; Scott, Roger et al. (1986): The Chronicle of John Malalas: A Translation, Byzantina Australiensia 4, Melbourne: Australian Association for Byzantine Studies. ISBN 0-9593626-2-2

Litteratur

• Jeffreys, E.; Croke, B.; & Scott, R. (red.) (1990): «Studies in John Malalas» i: Sydney: Australian Association for Byzantine Studies, Byzantina Australiensia, 6, s. 1–25.
• Woods, David (2005): «Malalas, Constantius, and a Church-inscription from Antioch» i: Vigiliae Christianae, 59,1, s. 54–62.
• Liebeschuetz, J. H. W. G. (2006): «Malalas on Antioch» i: Idem, Decline and Change in Late Antiquity: Religion, Barbarians and their Historiography, Aldershot, Ashgate, Variorum Collected Studies.

Eksterne lenker

• Chisholm, Hugh (red.) (1911): «Malalas, John» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
• Oversettelse av 8. bok av Malalas' Kronografia
• Greek Opera Omnia av Migne Patrologia Graeca med analytisk indekser
• «John Malalas» i: Catholic Encyclopedia (1910)