Johannes Haarklou
Johannes Haarklou (1847–1925) var en norsk komponist, organist, musikkanmelder og dirigent.[6] Han er særlig kjent for oratoriet Skabelsen og Mennesket til tekst av Henrik Wergeland.[7] Han brøt gjennom som komponist med en kirkekonsert i Bergen i 1878 der Ole Bull fremførte hans fiolinkonsert. Haarklou var en fremstående person i norsk musikkliv fra 1880, men havnet i skyggen av blant andre Edvard Grieg og Christian Sinding. Haarklou var lærer ved musikkonservatoriet 1882-1920.[8]
| Johannes Haarklou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mai 1847[1][2][3][4] Førde[1] | ||
| Død | 26. nov. 1925[1][2][3][4] (78 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, journalist, musikkritiker, organist | ||
| Utdannet ved | Universität der Künste Berlin (1877)[1] Hochschule für Musik und Theater Leipzig (1873–1875)[1][1] | ||
| Ektefelle | Inga Marie Knoph (1887–ukjent)[5] | ||
| Barn | Andreas Haarklou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJohannes Haarklou ble født 13. mai 1847 i Haukedalen (nå del av Sunnfjord kommune). Han døde 26. november 1925 i Oslo.[9] Han kom fra gården Hårklau i Haukedalen.[8]
Faren Ole N. Dversdal var bonde, lærer og kirkesanger. Navnet Haarklou hadde han fra moren Orlaug A. Haarklou, som arvet gården Harklau. Farens slekt var blant annet fra Jølster og morens slekt til dels fra Holmedal.[10] Haarklou kom fra en slekt med mange spelemenn, og folkemusikk fra området ble en del av oppveksten hans i Sunnfjord.[7][8] Farens og morens brødre spilte hardingfele. Den eldre broren Niels var odelsgutt og begge deltok i gårdsarbeidet blant som gjetere.[10] Johannes skal ha begynt å spille fele allerede da han var syv år gammel.
Utdannelse
rediger_(3469844417).jpg)
Haarklou begynte på Balestrand Lærerskole i 1864 delvis på initiativ fra sogneprest Fasting som mente gutten var begavet. Deretter gikk han på Stord Seminarium, der han ble nest beste elev i kullet; han utmerket seg blant annet med en god tenorstemme.[10][8] I 1868 ble han lærer i Eiker og tok parallelt timer i orgelspill og harmonilære i Drammen. I 1872 studerte han i Christiania med Ludvig Mathias Lindeman.[10]
Fra 1873 til 1875 studerte han ved konservatoriet i Leipzig,[8] bla. med Carl Reinecke og deretter ved musikkhøyskolen i Berlin. Fra 1880 var han organist og dirigent i Oslo, fra 1880 til 1883 i Sagene kirke og fra 1883 til 1920 i Gamle Aker kirke. Han hadde ry som orgelvirtuos, og ikke minst for sine improvisasjoner på orgelet.
Verker
redigerHaarklou er mest kjent for oratoriet Skabelsen og Mennesket til tekst av Henrik Wergeland; verket ble uroppført i 1891 og tilegnet koret Cæciliaforeningen.[11] Han skrev også fem operaer, fire symfonier, et symfonisk dikt (Westminster Abbey), to orgelsymfonier, sonater, sanger, korverk og pianostykker. Et av hans fineste korverk er Hymne (Sehet die Nacht), etter en latinsk messetekst oversatt til tysk av Franz Xaver Riedel.[12][13] Han tonesatte Knut Hamsuns dikt «Med røde roser». En del av hans komposisjoner har ikke blitt publisert, og svært lite er spilt inn. Fra 1882 til 1921 var han også musikkritiker ved forskjellige aviser, blant annet i Dagbladet.
Musikkfesten i Bergen
redigerHaarklou gikk kraftig ut mot Edvard Grieg da Grieg inviterte eliteorkesteret fra Concertgebouw i Amsterdam til musikkfesten i Bergen i 1898, i stedet for Musikforeningens Orkester fra Kristiania.[14]
Familie og omgangskrets
redigerJohannes Haarklou var gift med Inga Marie Knoph (født 1865), og far til komponist og organist Andreas Haarklou. Han var god venn med folk som Anders Hovden, Per Sivle, Knut Hamsun og Lars Osa. I en periode bodde Knut Hamsun hjemme hos familien Haarklou.[7] Fra ungdommen var han også kamerat av Olav Lofthus, mangeårig redaktør i Bergens Tidende.[10]
Utmerkelser
redigerI 1911 ble Haarklou utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og fikk kunstnerlønn av staten.
I 1921 ble han utnevnt til æresmedlem av Organistforbundet og i 1924 utnevnt til det første æresmedlem av Norsk Samfund for Musikgransking.[trenger referanse]
Ettermæle
redigerEtter hans død i 1925 skrev Dagbladet: «Haarklous komposisjoner vil bære hans navn frem til efterslekten, hans minde vil leve i takknemlig nordmenns sinn».
I 1929 ble Haarklous plass på Torshov i Oslo oppkalt etter Johannes Haarklou.
Den norske musikkforskeren Finn Benestad omtaler Haarklou som «en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv fra 1880 til 1925» og «utvilsomt en av de mest allsidige komponister som Norge noen gang har hatt».[10]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.12101, besøkt 13. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 89867[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Haarklou,_Johannes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gm8gbp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Johannes Haarklou i Store norske leksikon
- ^ a b c Sætre, Arild. Norges gløymde komponist. Klassekampen, 4. juli 2013, s14.
- ^ a b c d e Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. s. 381–382. ISBN 8205117721.
- ^ Fossheim, Kristian (25. mars 2025). «Johannes Haarklou». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. juni 2025.
- ^ a b c d e f Finn Benestad (1961). Johannes Haarklou: mannen og verket. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ Henrik Wergeland: såmannen. Oslo: Aschehoug. 2008. s. 328.
- ^ Bengel, Ernst Gottlieb von (1. januar 1819). Archiv für die Theologie und ihre neuste Literatur, herausg. von E.G. Bengel (på tysk).
- ^ Anthologie christlicher Gesänge aus allen Jahrhunderten der Kirche. Nach der Zeitfolge geordnet und mit geschichtlichen Bemerkungen (etc.) (på tysk). Hammerich. 1. januar 1817.
- ^ Haarklou, Johannes (1847-1925) (1898). Musikfesten i Bergen: Ouverture - Scherzo - Finale. Bergen.