Johannes Haarklou

Johannes Haarklou
Haarklou i 1905 Foto: Ludwik Szacinski (firmaet)/ Oslo museum
Født		13. mai 1847 Førde
Død		26. november 1925 (78 år) Oslo
Ektefelle		Inga Marie Knoph
Barn		Andreas Haarklou
Utdannet ved		Universität der Künste Berlin, Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Beskjeftigelse		Komponist, musiker, dirigent, journalist
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavs Orden
Johannes Haarklou på Commons

Johannes Haarklou (født 13. mai 1847 i Haukedalen, Førde i Sunnfjord, død 26. november 1925 i Oslo) var en norsk komponist, organist, musikkanmelder og dirigent. Han er mest kjent for oratoriet Skabelsen og Mennesket til tekst av Henrik Wergeland.

Liv og virke

Bakgrunn

Faren Ole N. Dversdal var bonde, lærer og kirkesanger. Navnet Haarklou hadde han fra moren Orlaug A. Haarklou som arvet gården Harklau. Haarklou kom fra en slekt med mange spelemenn, og folkemusikk fra området ble en del av oppveksten hans i Sunnfjord. Johannes skal ha begynt med fele allerede da han var syv år gammel.

Utdannelse

Haarklou er mannen til høyre. De andre mennene er (fra venstre) Edvard Grieg, Lauritz Grimstad og H. Ingelius. De er avbildet i Leipzig i 1876.

Haarklou begynte på Balestrand Lærerskole i 1864, før han begynte på Stord Seminarium der han ble nest beste elev i kullet - han utmerket seg blant annet med en god tenorstemme. I 1868 ble han lærer i Eiker og fikk lært orgelspill og harmonilære i Drammen. 1872 studerte han i Christiania med Ludvig Mathias Lindeman. Fra 1873 til 1875 studerte han ved konservatoriet i Leipzig, bla. med Carl Reinecke og deretter ved musikkhøyskolen i Berlin. Fra 1880 var han organist og dirigent i Oslo. Han hadde ry som virtuos og for sine improvisasjoner på orgelet.

Verker

Haarklou er mest kjent for oratoriet Skabelsen og Mennesket til tekst av Henrik Wergeland, verket ble uroppført i 1891 og tilegnet koret Cæciliaforeningen. Han skrev også fem operaer, fire symfonier, et symfonisk dikt (Westminster Abbey), to orgelsymfonier, sonater, sanger, korverk og pianostykker. Et av hans fineste korverk er Hymne (Sehet die Nacht), etter en latinsk messetekst oversatt til tysk av Franz Xaver Riedel. Han tonesatte Knut Hamsuns dikt «Med røde roser». En del av hans verk har ikke blitt publisert og svært lite er spilt inn. Fra 1882 til 1921 var han også musikkritiker ved forskjellige aviser, blant annet i Dagbladet.

Musikkfesten i Bergen

Haarklou gikk kraftig ut mot Edvard Grieg da Grieg inviterte eliteorkesteret Concertgebouw fra Amsterdam til musikkfesten i Bergen i 1898, i stedet for Musikforeningens Orkester fra Kristiania.

Familie og omgangskrets

Haarklou var gift med Inga Marie Knoph (født 1865), og han er far til komponist og organist Andreas Haarklou. Han var god venn med folk som Anders Hovden, Per Sivle og Knut Hamsun, en periode bodde Hamsun hjemme hos familien Haarklou. Fra ungdommen var han også kamerat av Olav Lofthus, mangeårig redaktør i Bergens Tidende.

Ettermæle

Haarklous gravminne ved Gamle Aker kirke, Oslo.

I 1911 ble Haarklou utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og fikk kunstnerlønn av staten. I 1929 ble Haarklous plass på Torshov i Oslo oppkalt etter Johannes Haarklou. «Haarklous komposisjoner vil bære hans navn frem til efterslekten, hans minde vil leve i takknemlig nordmenns sinn,» skrev Dagbladet ved hans død.

Finn Benestad omtaler Haarklou som «en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv fra 1880 til 1925» og «utvilsomt en av de mest allsidige komponister som Norge noen gang har hatt».