Johannes Benedictus Klingenberg
Johannes Benedictus Klingenberg (født 28. april 1817 i Veøy, død 8. juli 1882 i Drammen) var en norsk ingeniøroffiser.
| Johannes Benedictus Klingenberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. apr. 1817[1] Veøy kommune[2] | ||
| Død | 8. juli 1882 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Far | Johan Nicolai Klingenberg | ||
| Søsken | Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg Gyda Klingenberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Oppvekst rediger
Johannes Benedictus Klingenberg vokste opp på Gjermundsnes på Veøy i Romsdalen hvor faren, Johan Nicolai Klingenberg (1777–1865), var fogd. Moren het Benedicte Sommerfeldt. Han startet som kadett på krigsskolen 16 år gammel i 1833.
Vannverksingeniøren rediger
Johannes Benedictus Klingenberg ble i 1850 ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i Christiania. Han planla og organiserte Christianias nye vannverk i 1855, brannvesenet i 1861 og ble sjef for disse. I løpet av sin karrière deltok Klingenberg i planleggingen og utbyggingen av 25 norske vannverk. Johannes B. Klingenberg kalles «de rasjonelle vannverks far i Norge». I Forsvaret hadde Klingenberg rang av major, og han hadde også sin ingeniørutdannelse herfra. Han var formann i Polyteknisk Forening 1860–1861 og 1872–1874. Klingenberg avsluttet sin karriere som tollkasserer i Drammen.
Teatergründeren rediger
Klingenberg skrev et enaktssangspill, som han på tittelbladet markerte ikke skulle oppføres på den danskdrevne Christiania Theater. Derimot ble det spilt på Klingenbergs Theater (Christiania Tivoli). På grunn av brann hos forleggeren i 1858 gikk restopplaget av heftet tapt, og da det bare var distribuert noen få eksemplarer, anses publikasjonen å være «en literær Sjeldenhed» (Halvorsen 1892:291). Han reiste også til Bergen for studere virksomheten ved Ole Bulls Det norske Theater, men ble svært skuffet over at dette ikke var mer nasjonalt. Derpå tok han initiativ til å opprettelse «Den norske dramatiske Skole» i hovedstaden, som fra 1854 ble etablert som Kristiania norske Theater. Her var det at Henrik Ibsen høsten 1857 ble ansatt som artistisk direktør og drev teateret videre inntil det pga. dyrtid og økonomiske nedgangstider ble slått konkurs sommeren 1862.
Familie rediger
Han var bror av Ragnvald Michael Raum Klingenberg (1813–1880) og av Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg (1811–1873), som var far til Trygve Olafssøn Klingenberg (1842–1932) og Sverre Olafssøn Klingenberg, og dessuten onkel til pianisten Alf Klingenberg (1867-1944).[3]
Litteratur rediger
- Jens Brage Halvorsen 1892: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Tredje Bind I-L. Kristiania: Den norske Forlagsforening.
- Johannes Benedictus Klingenberg 1852: Æren tabt og vunden, Vaudeville i een Akt. (Ikke bestemt til Opførelse paa det danske Theater i Kristiania.) Kristiania: A.W. Brøggers Bogtrykkeri.
- Johannes Benedictus Klingenberg 1856: Forestilling angaaende et nyt Vandværk for Kristiania By. (Trykt som Manuskript). Christiania.
- Ragnvald Michael Raum Klingenberg 1852: «Den norske dramatiske Skole i Christiania og dens Theater. (Med Prospekt af Theatrets Indre)». I: Illustreret Nyhedsblad No. 58-1852.
Referanser rediger
- ^ Ministerialbok for Veøy prestegjeld 1799-1818, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1865, www.digitalarkivet.no, oppført som Johannes Benediktus Klingenberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Halvdan Fredrik Klingenberg (1815 - 1887) - Genealogy