Johannes Befring

Johannes Befring (født 9. mai 1893 i Jølster, død 8. februar 1975 i Oslo) var offiser i Frelsesarmeen. Han ble offiser i 1912.

Johannes Befring
Født		9. mai 1893
Død		8. feb. 1975 (81 år)
Beskjeftigelse		Skribent
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje

Befring var misjonær i Indonesia fra 1914 til 1922. Før han ble frelsesoffiser hadde han arbeidet ved pleieanstalten for spedalske i Bergen, og denne pasientgruppen arbeidet han også med på Java i Indonesia.

I 1921 ble han gift på Java med Jenny Thorsen. Året etter vendte ekteparet tilbake til Norge på grunn av sykdom.^{[trenger referanse]}

Etter å ha vendt tilbake til Norge fikk han litterære oppgaver ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Han var sjefredaktør i bladet Krigsropet og litteratursekretær fra 1944 til han ble pensjonert i 1958. Befring fikk i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens sosialarbeid, og skrev flere bøker om dette arbeidet. Han skrev også en rekke bøker med stoff fra Indonesia, både skjønnlitterært og sakprosa.^{[trenger referanse]}

Bøker av Johannes Befring

• Mennesker i nød (1930)
• Smaragdøen under ekvator (1931)
• Blant spedalske og tiggere (1941)
• Brunt gull (1949)
• I skyggen av Boro Boddo og Merapi (1942)
• Palmeskygget strand (1946)
• Salami. Fortelling fra Sumatra (1946)
• Skjebner og skikkelser (sammen med Ida Mathisen, 1954)
• Skygger (1955)
• Hodejegernes venn (1960)
• En maktig kvinne.Fra Ida Mathisens etterlatte papirer (1966)