Johannes Befring
Johannes Befring (født 9. mai 1893 i Jølster, død 8. februar 1975 i Oslo) var offiser i Frelsesarmeen. Han ble offiser i 1912.
| Johannes Befring | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mai 1893 | ||
| Død | 8. feb. 1975 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Befring var misjonær i Indonesia fra 1914 til 1922. Før han ble frelsesoffiser hadde han arbeidet ved pleieanstalten for spedalske i Bergen, og denne pasientgruppen arbeidet han også med på Java i Indonesia.[1]
I 1921 ble han gift på Java med Jenny Thorsen. Året etter vendte ekteparet tilbake til Norge på grunn av sykdom.[trenger referanse]
Etter å ha vendt tilbake til Norge fikk han litterære oppgaver ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Han var sjefredaktør i bladet Krigsropet og litteratursekretær fra 1944 til han ble pensjonert i 1958.[1] Befring fikk i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull.[1] Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens sosialarbeid, og skrev flere bøker om dette arbeidet. Han skrev også en rekke bøker med stoff fra Indonesia, både skjønnlitterært og sakprosa.[trenger referanse]
Bøker av Johannes Befring
rediger- Mennesker i nød (1930)
- Smaragdøen under ekvator (1931)
- Blant spedalske og tiggere (1941)
- Brunt gull (1949)
- I skyggen av Boro Boddo og Merapi (1942)
- Palmeskygget strand (1946)
- Salami. Fortelling fra Sumatra (1946)
- Skjebner og skikkelser (sammen med Ida Mathisen, 1954)
- Skygger (1955)
- Hodejegernes venn (1960)
- En maktig kvinne.Fra Ida Mathisens etterlatte papirer (1966)
Referanser
rediger- ^ a b c Johannes Befring Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fylkesbiblioteket