Johann von Reisberg

Johann II von Reisberg (død 30. september 1441 i Salzburg) var katolsk erkebiskop av fyrsterkebispedømmet Salzburg på 1400-tallet.

Johann von Reisberg
Født		14. århundre
Død		30. sep. 1441 Salzburg
Beskjeftigelse		Erkebiskop
Embete		Katolsk erkebiskop (1429–) erkebiskop

Liv og virke

Bakgrunn

Herrene av Reisberg stammet sannsynligvis fra Steiermark, men hadde vært viktige Salzburg-ministrialer i lange tider. Johann II studerte i Wien, ble generalvikar og officialis i Salzburg i 1403 og som prost i 1405. Det berømte gullvinduet i pilegrimskirken St. Leonhard ved Tamsweg, donert av Johann II, viser et autentisk portrett av erkebiskopen.

Erkebiskop

Den 22. februar 1429 ble Johann von Reisberg valgt til fyrsterkebiskop av Salzburg. Valget ble bekrefdtet av paven den 22. april, og han ble bispeviet den 12. juni 1429 av Ulrich von Albeck, biskop av Seckau.

Hussitterkrigene

Henrettelsen av den bøhmiske reformatoren Jan Hus i 1415 utslukket ikke hans lære, men førte i Bøhmen snarere til et nytt selvforståelse og nasjonal selvbevissthet. Etter alvorlige nederlag for den katolske side, utstedte paven en korstogsbulle, som også ble proklamert i Salzburg. Erkebiskop Johann organiserte en egen leiesoldattropp for å kjempe mot hussittene, ledet av Wiguleius von Volkersdorf og Jörg von Nussdorf. Etter mange fremganger ble hussittene grundig beseiret i 1436 nær Lipany øst for Praha. I striden om ytterligere pengemidler for Albrecht V av Østerrikes felttog mot husittene, måtte Johann II i 1437 påta seg å betale ytterligere 7000 gylden til Albrecht.

Konsilet i Basel

Som forberedelse til Baselkonsilet innkalte erkebiskop Johann II til provinssynode i Salzburg i 1431. I tillegg til kampen mot hussittene gjaldt synodens krav utnevnelse av visitatorer. De skulle ta tak i problemene med at det mange steder var oppstått et slags klerikalt prooletariat, de skulle tilse at minstalder på 18 år for full tilhørighet i et ordenssamfunn ble holdt, og de skulle bekjempe misbruk som akkumulering av embeder under én geistlig, konkubinat, simoni, åger, drukkenskap, voldsforbrytelser og pengespill. Kravet om at geistlige ikke kan underordnes en hemmelig domstol (feme) ble også reist.

Selve konsilet endte med et brudd med pave Eugenius IV, ved at man til og med erklærte denne paven for avsatt i 1439.

Siste skisma

I striden mellom pave Eugenius IV og motpaven Amadeus av Savoia («Felix V»), stilte erkebiskopen seg forsiktig på Felix V's og konsilets side. Ytterligere to provinssynoder i Salzburg, i 1439 og 1440, befattet seg likeså med tvisten mellom de to partier. Erkebiskop Johann II fikk ikke selv oppleve utgangen av skismaet.

Hemmelige westfalske femedomstoler

Keiser Sigismund forsøkte forgjeves med landfredslover å motvirke de økende feidene ved å vedta sivile fredslover. Johann II ble selv berørt av femedomstolene og måtte sende representanter til Westfalen for å forklare sitt standpunkt. Den hatske striden, med en rekke avbrudd, trakk ut l langdrag. En løsning kom ikke før før keiser Fredrik III i 1481 forbød erkebiskopen av Salzburg å ta rettslige skritt i de westfalske hemmelige domstolene, og to år senere utvidet dette forbudet til alle undersåtter av fyrsterkebispeømmet.

Død

Erkebiskop Johann von Reisberg døde 30. september 1441 i Salzburg, og ble gravlagt i St. Martins kapell i Salzburgkatedralen. Gullvinduet han donerte til pilegrimskirken St. Leonhard ob Tamsweg, som skildrer ham i fullt ornat, er det eldste autentiske portrett av en erkebiskop av Salzburg.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Biskop Ulrich von Albeck (?-1431)
• Erkebiskop Johann von Reisberg (?-1441) * bispeviet 1429

Litteratur

• Heinz Dopsch, Hans Spatzenegger (Hrsg.): Geschichte Salzburgs, Stadt und Land. Pustet, Salzburg 1988, ISBN 3-7025-0243-2.