Johann Nepomuk Mälzel

tysk pianist

Johann Nepomuk Mälzel (1772–1838) var en tysk pianist, ingeniør og oppfinner.

Johann Nepomuk Mälzel
FødtJohann Nepomuk Mälzel
15. aug. 1772[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Regensburg
Død21. juli 1838[2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
La Guaira
BeskjeftigelsePianist, ingeniør, oppfinner Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Bayern

Panharmonicon
(L'Illustration, 25. mai 1846)

Liv og virke rediger

Mälzel var sønn av en orgelbygger og mekaniker fra Regensburg. Faren gav ham pianoundervisning og opplæring i bygging av musikkinstrumenter. Allerede i 14-årsalderen ble Mälzel regnet som en av Regensburgs beste pianister.

Etter først å ha arbeidet som pianolærer, tok Mälzels interesser for mekanikk og oppfinnelser overhånd. Han tok utdannelse innen mekanikk i Wien, London og Paris. Hans første oppfinnelse var et mekanisk orkester han kalte panharmonikon. Dette apparatet skal på en overbevisende måte ha etterlignet lyden til flere musikkinstrumenter.

I 1816 tok Mälzel patent på metronomen etter å ha utviklet og perfeksjonert den på grunnlag av opplysninger fra den egentlige oppfinneren, Diederich Nikolaus Winkel (1777–1826). Ludwig van Beethoven, som var venn av Mälzel, var den første komponisten som angav metronomverdier, noe som sannsynligvis bidro til å popularisere apparatet.

Mälzel ble senere kjent i USA, der han turnerte med sjakk«automaten» Sjakktyrkeren som var bygd av Wolfgang von Kempelen.

Kilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Mälzel, Johann Nepomuk (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Johann Nepomuk Maëlzel, BNF-ID 14993014j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mälzel-johann-nepomuk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Johann Nepomuk Maelzel, SNAC Ark-ID w6mq3017, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Rebecca Wolf: Die Musikmaschinen von Kaufmann, Mälzel und Robertson. Eine Quellenedition. Deutsches Museum, München 2013.

Eksterne lenker rediger