Johan Storm Munch
| Johan Storm Munch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. august 1778 Vågå | ||
| Død | 26. januar 1832 (53 år) Kristiansand | ||
| Søsken | Edvard Storm Munch | ||
| Barn | Andreas Munch, Johan Storm Munch den yngre | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, prest, oversetter, filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Storm Munch (født 1778 i Vågå, død 1832) var en norsk forfatter og biskop i Kristiansand.[1]
Han utga diktsamlingen Fjeldblomster i 1813, og ga ut tidsskriftet Saga mellom 1816 og 1820. I 1823 ble han utnevnt til biskop i Christiansand stift.
J. St. Munch var, forteller Henrik Jæger i sin litteraturhistorie, «den første norske digter, hvis kjærlighed til sagatiden var mere end platonisk, og han er paa samme tid den første, hvis digtning var inspireret af den nyere tyske og danske literatur. [...] Trods sin uselvstændighed er Munch periodens interessanteste forfatterpersonlighed, ligesom han uden sammenligning er den af periodens forfattere, der besat det største talent som lyriker. Men han har ikke været tilstrækkelig paaagtet. I vore literaturhistorier har han været affeiet med nogle faa og ikke altid særdeles træffende ord».[2]
Han var far til Andreas Munch (1811-1884), sin periodes fremste norske dikter. En annen av hans sønner, Johan Storm Munch (1827-1908), var prest og sentral i dannelsen av Frikirken. Denne hadde igjen en sønn med samme navn som var arkitekt.