Johan Storm Munch
Johan Storm Munch (født 1778 i Vågå, død 1832) var blant de siste av opplysningsbevegelsens biskoper i Norge, og med sin sympati for unionen med Sverige hørte han etter 1814 til blant det nye regimets favoritter.[2]
| Johan Storm Munch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. aug. 1778[1] Vågå | ||
| Død | 26. jan. 1832[1] (53 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, prest, oversetter, filolog | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Edvard Storm Munch | ||
| Barn | Andreas Munch Johan Storm Munch | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han utga diktsamlingen Fjeldblomster i 1813, og tidsskriftet Saga i perioden 1816-20. I 1823 ble han utnevnt til biskop i Christiansand stift.
I tidsskriftet sitt, Saga, presenterte Munch sine oversettelser av kapitler fra Egils saga og Orknøyingenes saga, mens verkseieren Jakob Aall oversatte Laksdøla saga og deler av Njåls saga. Begge ivaretok sagastilen i sine oversettelser, også ved bruk av dialektord av norrønt opphav som «orke», «hugse», «gild» og «frasagn». I en artikkel der Munch påviste «Levninger af Nordens gamle Tungemaal udi Norges Provindsial-Dialecter», kalte han bygdemålsformene «norske» og skriftspråkformene «danske». Han uttrykte videre sitt håp om at sagaoversettelsene ville hjelpe til å «utluke det fremmede ukrutt som har kvalt Nordens herlige tungemål, så at nye og frodige skudd kan spire frem av den gamle, uvisnelige rot». Dette vakte en del protester, ettersom mange regnet den kulturelle tilknytningen til Danmark som et vern mot svensk overhøyhet i unionen med Sverige. De opplevde derfor Saga som et upatriotisk skrift, ikke minst fordi bladet også var forum for danskfiendtlige ytringer.[3]
J. St. Munch var, forteller Henrik Jæger i sin litteraturhistorie, «den første norske digter, hvis kjærlighed til sagatiden var mere end platonisk, og han er paa samme tid den første, hvis digtning var inspireret af den nyere tyske og danske literatur.[...]Trods sin uselvstændighed er Munch periodens interessanteste forfatterpersonlighed, ligesom han uden sammenligning er den af periodens forfattere, der besat det største talent som lyriker. Men han har ikke været tilstrækkelig paaagtet. I vore literaturhistorier har han været affeiet med nogle faa og ikke altid særdeles træffende ord.»[4]
Han var far til Andreas Munch (1811-84), sin periodes fremste norske dikter. En annen av hans sønner, Johan Storm Munch (1827-1908), var prest og sentral i dannelsen av Frikirken. Denne hadde igjen en sønn med samme navn som var arkitekt.
Referanser
rediger- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 613[Hentet fra Wikidata]
- ^ Amundsen, Arne Bugge: «Johan Storm Munch» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. januar 2024 fra [1]
- ^ Edvard Beyer: «Slekten fra 1814», Norsk litteraturhistorie bind 2 (s. 31), Cappelen, 1974, ISBN 82-02-02993-7
- ^ Henrik Jæger: Illustreret norsk literaturhistorie, bd. 2, Kristiania 1896, ss. 18-27