Johan Nicolai Madvig
Johan Nicolai Madvig (født 7. august 1804 i Svaneke på Bornholm, død 12. desember 1886 i København), var en dansk klassisk filolog, professor ved Københavns Universitet og politiker.[2]
| Johan Nicolai Madvig | |||
|---|---|---|---|
 Johan Nicolai Madvig | |||
| Født | 7. august 1804 Svaneke på Bornholm | ||
| Død | 12. desember 1886 (82 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, selvbiograf, universitetslærer, klassisk filolog, historiker, politiker, filosof  | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Frederiksborg Gymnasium og HF (–1820) | ||
| Barn | J.N.A. Madvig | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1884–) (æresmedlem) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det russiske vitenskapsakademi Académie des inscriptions et belles-lettres (1876–1886) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[1] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Elefantordenen | ||
| Kultusminister Dagens kirke- og undervisningsminister | |||
| 16. november 1848–7. desember 1851 | |||
| Regjering | Regjeringen Moltke II, III og IV | ||
| Forgjenger | Ditlev Gothard Monrad | ||
| Etterfølger | Peter Georg Bang | ||
Han ble utdannet ved Københavns universitet, og utnevnt til professor i latinsk språk og litteratur 1829. I 1832 ble han universitetsbibliotekar.
Madvig var medlem av den Grundlovgivende Rigsforsamling i 1848-49. Han var kultusminister - kirke-og undervisningsminister fra 16. november 1848 til 7. desember 1851.[3]
Han var medlem av Folketinget 1849-53 og senere av Landstinget.
Etter å ha vært i regjeringen gikk han tilbake til sitt akademiske virke ved universitetet, hvor han også var rektor i flere perioder. Han viet sitt liv til studiet av og undervisning i latin og forbedring av latinskolene. Han arbeidet mye med Cicero, og revolusjonerte studiet av hans filosofiske skrifter ved en utgivelse av hans De finibus (1839). Hans mest kjente verk er antagelig de han skrev om latinsk grammatikk og gresk syntaks, spesielt hans latinske skolegrammatikk.
I 1874 begynte han å miste synet, og ble tvunget til å oppgi mye av sitt arbeid. Han fortsatte imidlertid å forelese, og ble valgt til rektor for sjette gang i 1879. 1880 frasa han seg professoratet, men fortsatte sitt arbeid om romersk lov. I dette verket inntat Madvig et strengt konservativt standpunkt og kritiserer Mommsens syn på Cæsars reformprogram. Hans siste verk var hans Livserindringer (utgitt 1887).
Utmerkelser rediger
Madvig ble ridder av Dannebrogordenen i 1840, kommandør i 1850, fikk storkorset av Dannebrog i 1859 , mottok Dannebrogordenens hederstegn i 1871 og ble ridder av Elefantordenen i 1879.[2]
Referanser rediger
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b L.N. Madvig fra Dansk biografisk leksikon, 3. utgave 1979-1984, (besøkt 3. februar 2014)
- ^ Danske regeringer 1848-1901 fra Danmarkshistorien / Aarhus Universitet, (besøkt 3. februar 2014)