Johan Skougaard
Johan Kristian Skougaard (født 31. juli 1847 i Eikvåg ved Farsund, død 25. september 1925 i Oslo) var en norsk offiser og veidirektør. Han var Kristianias ordfører i 1905.
| Johan Skougaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1847[1] | ||
| Død | 25. sep. 1925[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Lorentz Skougaard-Severini | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Slekten Skougaard stammer fra Bornholm. Johan Skougaard var bror av sangeren Lorentz Skougaard-Severini (1837–85).
Yrkesliv, politisk virke rediger
Han ble offiser i 1868, tok militær høyskoleeksamen i 1872 og ble 1873 ansatt i Statens veivesen.
I 1886 avanserte han til kaptein i hæren, men tok avskjed i 1887. I veivesenet ble han overingeniør i 1895 og var veidirektør 1904–18.
Skougaard hadde en rekke verv: Han var formann i polyteknisk forening 1897–99, jurymann ved Verdensutstillingen i Paris i 1900, ordfører i Kristiania 1905 og viseordfører 1906–07. Senere var han medlem av bystyret. Han representerte Norge ved de internasjonale kongressene for veivesen i Paris 1908 og i Brussel 1910. I 1911 ble han norsk medlem av sentraladministrasjonen for L'Association internationale de la route.
Verker rediger
Skougaard utga Det norske veivæsens historie i to bind (1899–1914). Sammen med Eilert Løseth utga han en Fransk-norsk ordbok (1921). Etter hans død kom en Norsk-fransk ordbok (1936–40).
Referanser rediger
- ^ a b Salmonsens konversationsleksikon, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind XXI, s. 630. København: J. H. Schultz, 1926.
- Paus, H. W.: Norges vegdirektører og vegsjefer, Vegdirektoratet, Oslo, 1. utgave 1956/2. utgave 1962
- Røed, Ane Cecilie: Johan Kristian Skougaard - den intellektuelle vegdirektøren. I Årbok for Norsk vegmuseum 2015. ISBN 978-82-91130-41-5