Johan Einar Unger
Johan Einar Unger (født 4. september 1831 i Christiania, død 19. mai 1911) var en norsk prest og tidlig tilhenger av landsmålet.
| Johan Einar Unger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1831 Oslo | ||
| Død | 19. mai 1911 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av sogneprest i Kvinnherad Elias Børge Unger (1795–1854) og Karen Sophie Gaarder (1799–1884), og halvbrorsønn av filologen Carl Richard Unger.
Han studerte privat til examen artium, ble student i 1851 og cand. theol. i 1858. Etter noen år som privatlærer i Bergen ble han i 1864 utnevnt til personalkapellan i Vikøy (Vikør, dagens Kvam). I 1871 ble han residerende kapellan i Hamre (Hammer) og i 1878 sogneprest i Kvinnherad. Fra 1897 var han dessuten prost i Sunnhordland prosti.
Unger skrev artikler i Illustreret Nyhedsblad, Ferdamannen, Svein Urædd og Luthersk Kirketidende. Da han bodde i Bergen kom han med i Vestmannalaget og ble en forkjemper for landsmålet. Han kan ha vært den første presten som holdt preken på landsmål i kirken. Han skrev også forordet til Georg Griegs anonyme oversettelse til landsmål av Markusevangeliet («Evangelium etter Markus»). Sammen med Olav Lofthus drev han en periode en folkehøyskole i Vikøy. I 1911 ga han ut en bok med Minne og dikt.
Litteratur rediger
- «Unger, Johan Einar», i Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening.
- «Unger, Johan Einar», i Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1964.
Eksterne lenker rediger
|
Evangelium etter Markus – originaltekst fra Wikikilden |