Joan Derk, baron van der Capellen tot den Pol

nederlandsk politiker

Joan Derk, baron van der Capellen tot den Pol (født 2. november 1741, død 6. juni 1784) var en nederlandsk adelsmann og politiker som spilte framtredende rolle i de revolusjonære hendelsene som gikk forut opprettelsen av Den bataviske republikk (etterfølgeren til republikken De forente Nederlandene).[2] Som et medlem av fraksjonen patriotene og inspirert av den amerikanske revolusjon på andre halvdel av 1700-tallet, skrev han den kjente pamfletten Aan het Volk van Nederland («Til folket i Nederlandene»). Her krevde han et mer liberalt samfunn og en avslutning på det nederlandske stattholderregimet, som hadde vært markert av korrupsjon og nepotisme (favorisering).[3] Han var også en lidenskapelig forkjemper for juridisk anerkjennelse av den nylig opprettede nasjonen Amerikas forente stater. Han hadde oversatt til nederlandsk Richard Prices pamflett Observations on the Nature of Civil Liberty (1776), ettersom han mente at den amerikanske frihetskampen var en rettesnor for nederlandske patrioter.[3][4] Han brevvekslet med John Adams, etter at den amerikanske politikeren besøkte Amsterdam.[5][6]

Joan Derk van der Capellen tot den Pol
Født2. november 1741
Tiel
Død6. juni 1784 (42 år)
Zwolle
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
City Gymnasium
FarFrederik Jacob Derk van der Capellen, Heer van Appeltern, Altforst, Boelenham en Hagen[1]
MorAnna Elisabeth van Bassenn[1]
BarnAnna Elisabeth van der Capellen tot Ahnem, Vrouwe van Appeltern en Ahnem[1]
PartiPatriottentijd
NasjonalitetNederland

Van der Capellen døde 1784, men selv etter hans død fortsatte han å sette følelser i opprør. Noen få år etter ble et monument over ham i Goor sprengt av orangister. Den karismatiske og kontroversielle nederlandske politikeren Pim Fortuyn (1948–2002) var dypt inspirert av Van der Capellen. I 1992 utga Fortuyn også et skrift med den samme tittelen og likeledes rettet til det nederlandske folk. Han erklærte seg selv som Van der Capellens etterfølger ved at han også måtte kjempe imot den politiske eliten i sin samtid.[7][8]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger