Wikipedia

Jill Biden

USAs førstedame

Jill Tracy Jacobs Biden (tidligere Jacobs; født 3. juni 1951 i New Jersey) er en amerikansk engelsklærer, gift med USAs 46. president Joe Biden. Hun er landets første italiensk-amerikanske førstedame, og hun var tidligere USAs andredame fra 2009 til 2017. Biden har doktorgrad i pedagogikk og arbeider ved Northern Virginia Community College.

Jill Biden
Foto: Det hvite hus
FødtJill Tracy Jacobs
3. juni 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Hammonton, New Jersey[1][4][5][6]
BeskjeftigelseFørstedame, politiker, lærer, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Delaware (–1975) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)[2][7]
West Chester University of Pennsylvania (–1981) (akademisk grad: Master of Education)[1][8][9]
Villanova University (–1987) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: engelsk)[1][8][9]
University of Delaware (–2007) (akademisk grad: Doctor of Education, studieretning: educational leadership)[1][2][9]
Upper Moreland High School (–1969)[2][4]
EktefelleBill Stevenson (1970; skilt 1975)
Joe Biden (1977)
FarDonald Carl Jacobs[4][10]
MorBonny Jean Godfrey[4][10]
BarnAshley Biden[2][11][8][6]
PartiDet demokratiske parti[11][4][8]
NasjonalitetUSA[4][8]
USAs førstedame
20. januar 2021–
RegjeringJoe Biden
ForgjengerMelania Trump
USAs andredame
20. januar 2009–20. januar 2017
ForgjengerLynne Cheney
EtterfølgerKaren Pence
Signatur
Jill Bidens signatur
Jill Biden på Commons

Hun ble født i Hammonton i New Jersey, og vokste opp i Willow Grove i Pennsylvania. I 1977 giftet hun seg med Joe Biden. Paret fikk datteren Ashley i 1981. Hun har en bachelorgrad og en doktorgrad fra University of Delaware. Hun har også en mastergrad fra West Chester University og Villanova University. Hun underviste i engelsk i high school i 13 år, og var ungdomsveileder på et psykiatrisk sykehus.

Fra 1993 til 2008 var Biden engelsklærer ved Delaware Technical Community College. Siden 2009 har hun vært professor i engelsk ved Northern Virginia Community College og er antakeligvis den første personen som har vært i lønnet arbeid samtidig som hun har vært ektefelle til visepresidenten mens han har vært i embetet. Hun er grunnlegger av Biden Breast Health Initiative, en ideell organisasjon, grunnlegger av Book Buddies-programmet og grunnlegger av Biden Foundation. Hun er aktiv i Delaware Boots on the Ground, og er grunnlegger av Joining Forces sammen med Michelle Obama.

Bakgrunn og barndom rediger

Jill Tracy Jacobs ble født 3. juni 1951 i Hammonton i New Jersey.[12] Som barn bodde hun i Hatboro i Pennsylvania før de flyttet til Willow Grove i Pennsylvania, en forstad like nord for Philadelphia.[13] Hun er den eldste av fem søstre.[13]

Faren hennes, Donald Carl Jacobs (1927–1999),[14] var kundebehandler i en bank og U.S. Navy signalman under andre verdenskrig. Han tok handelshøyskolen og ble leder av en spare- og utlånsbank i Chestnut Hill i Philadelphia.[13][15] Familienavnet hans var opprinnelig Giacoppo eller Giacoppa før bestefaren hennes fra Sicilia byttet etternavn. Moren hennes, Bonny Jean (Godfrey) Jacobs (1930–2008) var husmor,[14] med engelsk og skotsk opphav.[16][17]

Foreldrene hennes beskrev seg selv som «agnostiske realister» og gikk ikke i kirken, men hun deltok ofte på søndagsgudstjenester i en presbyteriansk kirke sammen med bestemoren sin.[18] Senere tok Jacobs private konfirmasjonstimer ved Abington Presbyterian Church, og da hun var 16 år ble hun konfirmert.

Jacobs gikk på Upper Moreland High School. Ifølge henne selv var hun opprørsk, og likte det sosiale livet.[19][13] Hun likte engelskundervisningen,[19] og klassekameratene hennes sa at hun var en god student.[13] Hun tok eksamen i 1969.[20]

Utdannelse og karriere, ekteskap og familie rediger

Jacobs meldte seg på et studium ved Brandywine Junior College i Pennsylvania for ett semester.[21] Hun planla å studere salg av moteklær, men syntes det var utilfredsstillende.[15] Hun giftet seg med Bill Stevenson i februar 1970. Han er en tidligere fotballspiller fra et college-lag.[22] Hun ble kjent som Jill Stevenson.[23][24] Innen et par år hadde hun åpnet The Stone Balloon i Newark i Delaware, nær University of Delaware.[22] Det ble en av landets mest suksessfulle barer tilknyttet et college.[25][a]

Hun byttet undervisningssted til University of Delaware[21] på fakultetet for College of Arts and Sciences,[26] hvor hun bestemte seg for å studere engelsk som sitt hovedfag.[15] Hun tok deretter et friår fra college og tok modelloppdrag for en lokal agent i Wilmington.[15] Hun og Stevenson gled fra hverandre,[22] og de ble separert i løpet av 1974.[27]

Hun møtte senator Joe Biden i mars 1975.[28][21] De møttes på en blind date avtalt av Joes bror Frank,[21] som hadde kjent henne fra college,[29] men Biden hadde sett fotografi av henne i en lokal avis.[28][b] Selv om han var nesten ni år eldre, ble hun imponert over hans mer formelle utseende og oppførsel sammenlignet med college-mennene hun kjente, og etter deres første date sa hun til moren sin: «Mamma, til slutt traff jeg en herre».[15] I mellomtiden gikk hun gjennom en turbulent skilsmisse med Stevenson; rettssaken endte med at hun ikke fikk den halve andelen i Stone Balloon hun hadde ønsket seg.[22] En sivil skilsmisse ble gitt i mai 1975.[23]

 
Joe og Jill, like etter at de møttes på 70-tallet.

Biden ble uteksaminert med en Bachelor of Arts[30] i engelsk[21] fra University of Delaware in 1975.[c] Hun startet karrieren sin som vikarlærer i en skole i distriktet Wilmington, og underviste deretter engelsk på heltid i ett år på St. Mark's High School i Wilmington.[21][28] Omtrent på denne tiden arbeidet hun fem måneder for Bidens senatskontor.[32] Dette inkluderte ukentlige turer med senatorens mobile oppsøkende team til de sørlige delene av staten.[21]

Jill og Joe Biden ble viet av en katolsk prest den 17. juni 1977, i et kapell i nærheten av FN-bygget i New York City.[12][28][33] Dette var fire og et halvt år etter at hans første ektefelle og hans datter, som var et spedbarn da, døde i en motorsykkelulykke.[12] Joe hadde fridd flere ganger før hun aksepterte frieriet, for hun var forsiktig med å komme inn i det offentlige søkelyset, ivrig etter å holde fokus på sin egen karriere. I tillegg nølte hun i utgangspunktet med å påta seg forpliktelsen med å oppdra de to små sønnene som hadde overlevd ulykken.[15][34] De tilbrakte bryllupsreisen på Balatonsjøen i Ungarn, bak jernteppet.[35][36] Reisemålet ble valgt ut fra anbefalinger fra den ungarskfødte Tom Lantos i Bidens administrasjon.[37] Jill sto for oppdragelsen av Beau og Hunter Biden, og de kalte henne Mom, men juridisk sett adopterte hun dem ikke.[24]

Biden fortsatte å undervise og studerte for å ta en mastergrad ved West Chester State College, ved å ta et kurs i semesteret.[21] Dette ble gjort ferdig, og hun mottok en Master of Education med fordypning i lesing fra West Chester i 1981. Siste delen av studiet var hun gravid.[15][30][38] Bidens datter Ashley Blazer ble født 8. juni 1981,[39] og Jill hadde et avbrekk på to år fra arbeidslivet mens hun oppdro de tre barna.[40]

 
Jill og Joe Biden møter pave Johannes Paul II i Vatikanet i april 1980.

Deretter returnerte Biden til arbeidslivet ved å undervise i engelsk. Hun arbeidet som spesialpedagog innen lesing for studenter med spesielle behov[28] og underviste ved tenåringsprogrammet ved Rockford Center psychiatric hospital i fem år i 1980-årene.[12][15] I 1987 fikk Biden sin andre utdannelse, en Master of Arts i engelsk fra Villanova University.[12][30] Under Joe Bidens presidentvalgkamp i 1988 da han forsøkte å bli den demokratiske presidentkandidaten, sa hun at hun ville fortsette som spesialpedagog innen lesing for studenter med spesielle behov selv om hun ble førstedame.[41] Hun underviste i tre år ved Claymont High School.[15] Tidlig i 1990-årene underviste hun i engelsk ved Brandywine High School i Wilmington.[42] Flere av elevene hennes husker henne som en som viste en genuin omsorg for dem.[43] Alt i alt, tilbragte hun 13 år med å undervise i offentlig high school.[28]

Fra 1993 og ut 2008, var Biden instruktør på Stanton/Wilmington campus Delaware Technical Community College,[30][44][45] hvor hun underviste i «English composition« og «remedial writing», med vekt på å gi studentene tillit.[44][46] Om undervisning ved community college har hun sagt: «Jeg føler at jeg kan gjøre en større forskjell i livene deres. Jeg simpelthen bare elsker studentene. Det føles veldig behagelig for meg. Jeg elsker kvinnene som kommer tilbake til skolen og får utdannelse, fordi de er så fokuserte.»[44]

Biden er president i organisasjonen Biden Breast Health Initiative, en nonprofit organisasjon som ble startet i 1993, og som gir pedagogiske programmer om mammografi, gratis til skoler og andre grupper i delstaten Delaware.[47][48][49] I de følgende 15 årene informerte organisasjonen om god brysthelse til mer enn 7000 tenåringsjenter på high school-nivå.[49] I 2007 bidro Biden med å etablere Book Buddies, som tilbyr bøker til barn fra lavinntektsfamilier.[49] Hun har vært aktiv i Delaware Boots on the Ground, en organisasjon som støtter militærfamilier.[46] Hun løper ca 8 km fem ganger i uken, og hun har løpt både Marine Corps Marathon og Philadelphia Half Marathon.[28][13]

Senere returnerte Biden til universitetet for å ta en doktorgrad. Da studerte hun under pikenavnet sitt, Jill Jacobs.[40] I januar 2007, da hun var 55, mottok hun Doctor of Education (Ed.D.) i educational leadership fra University of Delaware under ledelse av professor Barbara Curry.[12][49][50][51] Hennes avhandling, Student Retention at the Community College: Meeting Students' Needs, ble publisert under navnet Jill Jacobs-Biden.[50]

Biden har regelsmessig gått til gudstjeneste sammen med sin mann i St. Joseph's on the Brandywine i Greenville, Delaware.[52] Om hun formelt har konvertert til katolisismen, eller om hun eksplisitt identifiserer seg som katolikk, har ikke blitt offentliggjort.[d]

Rolle i presidentvalget i 2008 rediger

 
Biden ved annonseringen i august 2008 om at hennes mann skulle bli Barack Obamas visepresidentkandidat.

Til tross for at hun personlig motsatte seg Irak-krigen, hadde ikke Biden ønsket at mannen hennes skulle gå til valg ved 2004-valget, til det punktet hvor hun avbrøt ett strategimøte som diskuterte muligheten, ved å gå inn i en badedrakt med ordet «NO» på magen.[34] Men etter George W. Bushs gjenvalg i 2004, oppfordret hun igjen mannen sin til å stille som president.[45] Senere sa hun: «Jeg gikk i svart en hel uke. Jeg kunne bare ikke tro at han vant, fordi jeg følte at ting allerede var så ille. Jeg var så imot Irak-krigen. Og jeg sa til Joe, 'Du må endre dette, du må endre dette.'»[44] Under Joe Bidens mislykkede kampanje for å bli den demokratiske presidentkandidaten i 2008, fortsatt hun å undervise gjennom uken, og ble med ham på valgstand i helger.[45] Hun sa at hun ville ha tatt en aktiv rolle i å ta opp utdanning som sitt viktigste fokus som en potensiell førstedame.[55] Hun uttalte også at hun ikke ville søke å bli inkludert i kabinettmøter, og at «Jeg sier at jeg er upolitisk, hvis det i det hele tatt er mulig å være gift med Joe i 30 år.».[45]

Straks hennes mann var valgt som visepresidentkandidat til presidentkandidaten Barack Obama, begynte hun å delta på valgkamper igjen. Hun hadde på seg en «Blue Star Mothers Club»-pin til minne om Beau Bidens militære utplassering i Irak.[44] Hun holdt ikke finpolerte politiske taler, men klarte å etablere en forbindelse med publikum.[44] Hun gjorde også noen fellesopptredener med Michelle Obama.[56] Gjennom den tiden mannen hennes stilte til visepresident, fortsatte Jill Biden å undervise ved Delaware Technical Community College i løpet av høstsemesteret 2008, og deretter deltok hun på valgkamp i langhelger, mens hun rettet studentbesvarelser på kampanjebussen.[57][44][58]

USAs andredame rediger

Første valgperiode rediger

 
Jill og Joe Biden danser på President Obama Home States Ball, 20. januar 2009.
 
Offisielt portrett som visepresidentens ektefelle, mars 2009.

Etter valget av Obama – Biden-kampanjen, flyttet hun og mannen inn i den amerikanske visepresidentens embedsbolig.[59] Som ny «Visepresidentens ektefelle (USA)», hadde Biden til hensikt å fortsette å undervise ved en high school i Washington-området, og flere av skolene forsøkte å rekrutterte henne.[60][59][61] I januar 2009 begynte hun å undervise i to engelskkurs som adjunkt ved Alexandria campus i Northern Virginia Community College (NOVA), det nest største college i USA.[51][62] Det har vært uvanlig for visepresidentens ektefelle å arbeide mens deres ektefelle tjener som visepresident,[56][59] og Biden er antakelig den første av USAs andredamer som har hatt lønnet arbeid mens hennes mann har vært visepresident.[51][34] I presentasjonen av henne i Det hvite hus, ønsket hun å stå oppført som, og bli referert til som «Dr. Jill Biden».[51][63]

Catherine M. Russell, en tidligere rådgiver av Senate Foreign Relations Committee, ble utpekt til Bidens leder for hennes personlige stab som USAs andredame.[64] Courtney O’Donnell, en tidligere talsperson for Howard Dean og Elizabeth Edwards, ble utpekt til å være kommunikasjonsdirektøren hennes.[65] Og Kirsten White, en advokat i Morgan, Lewis & Bockius, utpekte Biden som sin politiske rådgiver.[66] Som visepresidentens ektefelle hadde Biden en stab på totalt åtte personer, og disponerte en hjørnesuite i Eisenhower Executive Office Building.[63]

I mai 2009 annonserte Obama at Biden skulle være ansvarlig for et initiativ for å øke bevisstheten om verdien av community colleges.[67] Biden fortsatte å undervise i to lese- og skrivekurs på NOVA høsten 2009.[68] I januar 2010 holdt hun åpningstalen ved vintersemesteret ved University of Delaware, den første åpningstalen hennes ved et større universitet.[69] I august 2010 dukket Biden opp som seg selv i en episode av Lifetime's Army Wives, som en del av hennes initiativ i å øke bevisstheten om militære familier.[70]

I april 2011 grunnla hun og Michelle Obama et nasjonalt initiativ, Joining Forces, for å løfte frem behovene til amerikanske militærfamilier.[71][72][73] I september 2011 ga Biden sin støtte til USAIDs FWD-kampanje, et initiativ for å øke bevissthet rundt den dødelige sulten, krigen og tørken som rammet over 13 millioner mennesker på Afrikas horn.[74]

Hun fortsatte å undervise ved NOVA[75] og hadde i 2011 en fast stilling som Associate professor, underviste i engelsk tre dager i uken, og skrev en essay-oppgave to dager i uken.[76] Hun uførte sine oppgaver i stillingen sin der så normalt hun kunne, og delte et avlukke med en annen lærer, hadde vanlig veiledning for studenter, og prøvde å overtale de medfølgende hemmelige tjenestene fra Secret Service, til å kle seg så diskret som mulig.[76] Studentene hennes var ofte uvitende om nøyaktig hvem hun var, og refererte til henne bare som «Dr. B.».[77] Hun sa til en kollega: «Mitt standardsvar når studenter spør meg om jeg er gift med visepresidenten, er å si at jeg er en av hans slektninger. Det stopper vanligvis flere spørsmål.»[34] Ansatte husker at Biden alltid hadde studenters innleveringsarbeid med seg på turer, og Michelle Obamas erindring om sin tid med Biden var ganske enkelt: «Jill vurderer alltid studentoppgaver».[24]

En undersøkelse av The New York Times av e-postene hennes mens hun var visepresidentens ektefelle, konkluderte med at «hun delte fordelene ved Det hvite hus med sine undervisningskollegaer, og sørget for billetter til arrangementer i Det hvite hus – som et hagebesøk og en ferietur. Men hun så ikke ut til å utnytte posisjonen sin; da hun trengte å ta seg fri fra jobben for å delta på et arrangement med Obamas eller gå på en utenlandstur med mannen sin – ba hun om tillatelse fra personalavdelingen ved college».[34] I februar 2012 arrangerte hun en busstur for «Community College to Career» med arbeidsminister Hilda Solis, som hadde som mål å vise frem allianser mellom community colleges, og lokale og regionale virksomheter.[78]

Bidens liv med mannen sin på Number One Observatory Circle tenderte mot det uformelle, og var sentrert rundt familien og deres barnebarn som de har et nært forhold til.[76] I juni 2012 ga hun ut en barnebok, Don't Forget, God Bless Our Troops, basert på stesønnen Beaus utplassering i aktiv militærtjeneste i Irak.[79] Samme måned giftet Bidens datter Ashley seg med Howard Kerin. Ashley er sosionom, og tidligere ansatt ved Delaware Department of Services for Children, Youth, and Their Families.[80]

Rolle i presidentvalgkampen 2012 rediger

I det amerikanske presidentvalget i 2012, der mannen hennes stilte til gjenvalg som visepresident, spilte Biden en beskjeden rolle.[79] Hun kuttet ikke ned på undervisningsplanen, og hadde få soloopptredener i forbindelse med valgkampen.[79] Dette reflekterte hennes fortsatte avsky for både politikk og offentlige taler, selv om Obama-kampanjen anså henne som verdifull i forbindelse med militære familier, lærere og kvinner.[79]

Andre periode rediger

 
Biden sammen med Juliana Awada, Argentinas førstedame under Bidens offisielle besøk i Buenos Aires, juni 2016.

Etter gjenvalget av Obama og ektemannen 6. november 2012, begynte Biden sin andre periode som USAs andredame. Hun hadde på seg en silkeblå kjole av Vera Wang på ballene i forbindelse med presidentinnsettelsen i januar 2013.[81]

I løpet av sin andre periode fortsatte Biden å være involvert i å støtte militært personell, inkludert det å arrangere flere besøk til Center for the Intrepid rehabilitation facility for amputees og delta på de første Invictus Games i London.[82] Under det amerikanske mellomvalget til kongressen i 2014 kjempet hun for en rekke demokrater, inkludert noen i høyprofilerte posisjoner som Mark Udall i Colorado og Michelle Nunn i Georgia.[83][84]

I mai 2015 døde stesønnen Beau Biden av hjernekreft. Hun beskrev senere tapet som at hun følte seg totalt knust. «Livet mitt forandret seg på et øyeblikk. Under hele sykdommen hans trodde jeg virkelig at han kom til å leve, frem til det øyeblikket han lukket øynene, og jeg ga bare aldri opp håpet.»[77] Hun har sagt at hun mistet troen etter hans død, og sluttet å be og gå i kirken i fire år, men senere fant hun tilbake til troen igjen, som et resultat av møter med mennesker under valgkampen i 2019.[24][53]

Hun var tilstede ved ektemannens side i Rosehagen 21. oktober 2015, da han kunngjorde at han ikke ville stille til presidentkandidat for Det demokratiske partiet ved valget i 2016.[85] Etter hennes egen beretning, ble hun skuffet over hans beslutning, og trodde at mannen hennes var høyt kvalifisert for stillingen og «ville ha vært den beste presidenten».[86]

Biden fortsatte å undervise ved NOVA, der hun underviste i fem klasser i løpet av høsten 2015.[87] I løpet av 2016 var hun tilstede med mannen sin på en rekke samtaler med kollegene sine for å samle informasjon, for å få innsikt om Cancer Moonshot 2020, et initiativ han ledet.[88] I mars 2016 ledet hun gruppen av offisielle som ønsket den amerikanske astronauten Scott Kelly tilbake til jorden fra sitt nesten hele år i verdensrommet[89]

Påfølgende aktiviteter rediger

Det tidligere visepresidentparet lanserte Biden Foundation i februar 2017[90]. Biden Foundation ble opprettet for gi dem mulighet til å følge opp kjernesakene som de brydde seg mest om, inkludert fokus på å forhindre vold mot kvinner, hans oppfølging mot kreftsaken i Cancer moonshoot, og hennes interesser i lokale college og militære familier.[91][32] Samme måned som hun ble utnevnt til styreleder for Redd Barna, sa hun: «Jeg tror Redd Barnas vekt på utdannelse passer med mitt livsverk.»[92] Hennes mann ble sett på som en populær eks-visepresident, og hun fikk stående applaus da hun var konferansier ved den 71. Tony Awards.[32]

I juni 2017 kjøpte paret et fritidshus for 2,7 millioner dollar ved Rehoboth Beach i Delaware, nær Cape Henlopen State Park, hvor de planla å samle slekten sin i ferier.[93][94] Grunnen til at de fikk mulighet til å kjøpe denne familieeiendommen, skyldtes delvis avtaler de inngikk med Flatiron Books da de forlot visepresidentembetet, med Bidens kontrakt om å skrive en bok, og mannens kontrakt om to bøker.[32][94] Innen 2019 rapporterte paret om 15 millioner dollar i inntekt siden de forlot visepresidentskapet, inkludert 700 000 dollar i taleoppdrag for henne selv. [95] Paret økte også veldedighetsgavene betydelig i denne perioden.[95]

 
Biden på en middag for menneskerettighetskampanjen i 2018.

Jill Biden fortsatte å undervise på heltid på NOVA etter at mannen hennes forlot visepresidentembetet,[92] med en lønn på nærmere 100 000 dollar.[94] Hun ble valgt til å holde hovedtalen ved en semesterstart for Milwaukee Area Technical College i mai 2017.[96] Hun holdt hovedtalen på et lærertoppmøte i California i juli 2017, og understreket viktigheten av samfunn som støtter lærerne sine, gitt de følelsesmessige og omstendelige belastningene de ofte må fungere under.[97] Så i mai 2018 holdt hun en tale ved semesterstart ved Bishop State Community College i Alabama og sa til kandidatene at «For meg kom livet i veien. Kanskje er det flere som meg, så det har tatt deg mye lenger tid enn du forventet å komme hit i dag ... Den du er, vet dette, hvis du kan komme forbi dette stadiet, kan du gjøre hva som helst.»[98] I februar 2019 talte hun til avgangsklassen ved Newport News Apprentice School og fortalte dem at hun innså at mange av dem var i kompliserte livssituasjoner med flere ansvarsområder, og at «noen ganger er dagen din et puslespill som aldri ser ut til å bli fullført .... Men uansett hvor livet tar deg, fra og med i dag er du en mester i et håndverk, en skipsbygger og en leder, og ingen kan ta det fra deg».[99]

I mai 2019 ble hennes memoarer Where the Light Enters: Building a Family, Discovering Myself publisert. [100] Boken har lite politisk innhold, i stedet fokuserer den på aspekter ved familien.[101] I den uttaler hun at mens hun er «takknemlig» for å ha vært USAs andredame, «den rollen jeg alltid har følt meg mest hjemme i å være 'Dr. B.'» [77] I det som USA Today kalte gripende memoarer, følger vi henne mens hun forteller om reisen fra en opprørsk tenåring via en tidlig skilsmisse, til rollen som visepresidentens ektefelle i USA.[101]

Rolle i presidentvalgkampen 2020 rediger

 
Biden på valgkampturné august 2019.

Når det gjaldt den mye omtalte muligheten for at mannen hennes skulle delta i presidentvalget i USA i 2020, var Biden en sentral deltaker i beslutningsprosessen. Ved en rapport i mars 2019 var hun «entusiastisk» for hans kandidatur.[102]

Presidentkampanjen Joe Biden 2020 ble offisielt kunngjort 25. april 2019.[103] En overskrift i månedsmagasinet Town & Country erklærte at »Jill Biden må være Joe Bidens største politiske fortrinn».[103]

Noen dager senere adresserte Biden saken om kvinner som hadde anklaget Joe Biden for fysisk kontakt som hadde gjort dem ukomfortable ved å si: «Jeg tror det dere ikke skjønner, er hvor mange som er i nærheten av Joe. Menn og kvinner, på jakt etter trøst eller empati. Men fremover tror jeg han må dømme – være en bedre dommer – når folk nærmer seg ham, hvordan han skal reagere. At han kanskje ikke burde nærme seg dem.» [104] Hun sa at hun tidligere hadde opplevd menn som kom for nær hennes intimsone, og at «jeg bare gikk til side. Jeg adresserte det ikke ... ting har endret seg. Det var en tid da kvinner var redde for å si fra. Jeg kan huske spesifikt at det var i et jobbintervju ... hvis det samme skjedde i dag, ville jeg snu meg og si: 'Hva tror du at du gjør?' ... det er helt annerledes». [104] Hun vakte også oppmerksomhet ved å si at «Det er på tide å gå videre» angående ektemannens rolle i 1991 angående Anita Hill og Clarence Thomas' høyesterettsnominering.[105]

 
Biden i Des Moines ved oppstarten av valgkampen i Iowa i februar 2020.

Biden fortsatte å undervise på NOVA i løpet av 2019, og på et tidspunkt sa hun til en reporter: «Jeg er her for å bedømme forskningsoppgaver mellom intervjuene.»[77] Hun arrangerte opptredener uten mannen sin i vippestater som Iowa, i noen tilfeller ledsaget av et barnebarn.[106] Hun vakte oppmerksomhet under en kampanjestopp i New Hampshire da hun understreket at det er gode argumenter for at mannen hennes skulle bli valgt til president, og sa: «Du vet, kandidaten din kan være bedre på – jeg vet ikke – helsevesen, enn Joe er, men du må se på hvem som skal vinne dette valget, og kanskje du må svelge noen kameler, og si 'OK, jeg personlig liker så og så bedre', men bunnlinjen din må være at vi må slå Trump.» [107]

Da Hunter Biden fikk politisk fokus fra republikansk side under saken relatert til gasselskapet Burisma i Ukraina som førte til granskning fra Representantenes Hus[108][109], var hun frittalende: «Hunter gjorde ingenting galt. Og det er bunnlinjen.»[34] Påkjenningen av den påfølgende rettssaken[110] var nok til å knekke et vennskap hun hadde med South Carolina senator Lindsey Graham, som gjentatte ganger ba om at Hunter Biden ble avhørt som vitne under rettssaken.[111]

Biden spilte en mer aktiv rolle i denne presidentkampanjen enn hun hadde i ektemannens to tidligere presidentkampanjer,[24] og for første gang tok Biden motvillig permisjon fra NOVA for vårsemesteret 2020, slik at hun kunne være på valgkamp på heltid. [34] Hun tok opplæring i online-undervisning når koronapandemien i USA slo til.[24] Hun antydet at hun hadde til hensikt å gjenoppta undervisningen ved NOVA selv om mannen hennes skulle bli valgt.[24]

I ukene frem til valgkampmøtene i Iowa arrangerte hun noen ganger flere kampanjer i den staten enn mannen hennes gjorde.[34] Hun ga ut sin egen e-postadresse til velgerne i tilfelle de ønsket å stille henne oppfølgingsspørsmål.[112] I fellesopptredener snakket hun noen ganger etter at han gjorde det, og opptrådte slik at hun fikk en nærmere rolle til velgerne.[112] Etter å ha opplevd en rekke seire rundt om i nasjonen, fikk hun litt medieoppmerksomhet etter supertirsdag den 3. mars før primærvalget under ektemannens tale, da hun fysisk hindret en demonstrant i å komme bort til ham.[113] På spørsmål om den stive armen hun fikk, sa hun: «Jeg er en god Philly-jente.» [13]

I juni 2020, etter at ektemannen ble den presumptive demokratiske nominerte presidentkandidaten, ga hun ut barneboken Joey: The Story of Joe Biden[114], som portretterte ham som å ha vært «modig og eventyrlysten» som barn, til tross for at han stammet, noe han ble mobbet for.[115] I juli 2020 snakket hun ut om innvirkningen av koronapandemien på utdanning, og deltok i en video med mannen sin for å understreke at hun forsto frustrasjonene som barn, foreldre og lærere hadde med vikarer, men sa at «Skoler og foreldre vil ha en klar, vitenskapsbasert strategi, ikke blandede meldinger og ultimatums».[116][117] Hun kritiserte USAs utdanningsminister Betsy DeVos for det hun så på som politiske motivasjoner for å gå inn for en gjenåpning av skoler uansett hva, og sa at «det første [Joe Biden] skal gjøre er å velge en utdanningsminister, som er en offentlig skolelærer og har erfaring i klasserommet. Jeg mener jeg hører det, igjen og igjen og igjen – ikke mer Betsy DeVos.»[118]

Biden var sterkt involvert i utvelgelsesprosessen for visepresidenten som resulterte i at senator Kamala D. Harris ble valgt.[24] Den andre kvelden av den virtuelle demokratiske nasjonale konferansen i 2020 [119] talte Biden fra klasserommet på Brandywine High School[120], hvor hun en gang hadde undervist i engelsk. [42] Hun trakk paralleller mellom familielidelser og situasjonen i landet og sa: «Hvordan gjør du en ødelagt familie hel? På samme måte som du gjør en nasjon hel. Med kjærlighet og forståelse og med små vennlige handlinger, med tapperhet, med urokkelig tro.»[121] Under den siste delen av valgkampen, kjempet hun i Delaware Valley-regionen i Pennsylvania, nær hjembyen, og understreket viktigheten av vippestaten og at kvinnene stemmer, og sa: «Dere kvinner bestemmer fremtiden for denne staten, og denne staten kan avgjøre hele valget.»[122]

USAs førstedame rediger

Bidens mann ble valgt til president og ble innsatt i embetet den 20. januar 2021.[123][124] Hun er den første ektefellen siden Barbara Bush som både har hatt stillingen som USAs andredame og USAs førstedame, og er den første ektefellen siden Pat Nixon som ikke hadde dem fortløpende. Hun er også den første italiensk-amerikanske førstedamen.[125][126][127][128] Hun har gjentatt at hun planlegger å fortsette å undervise, noe som vil gjøre henne til den første ektefellen til en sittende amerikansk president som har en lønnet stilling utenfor Det hvite hus.[129][130] I midten av november 2020 ble det kunngjort at hennes stabssjef som førstedame ville være advokat og diplomat Julissa Reynoso Pantaleon, og at hennes seniorrådgiver i rollen ville være kampanjeansatte Anthony Bernal.[131] I desember 2020, i en artikkel som skulle veie opp mot redaktørens rolle, skrev Joseph Epstein i Wall Street Journal, at han oppfordret den påtroppende førstedamen til å droppe «Dr.» fra hennes foretrukne tiltaleform fordi hun ikke er lege.[132] Artikkelen ble møtt med en bred kritikk, spesielt blant profesjonelle kvinner.[133]

I et tv-intervju i januar 2021 bekreftet Ashley Biden at daværende førstedame Melania Trump ikke inviterte påtroppende førstedame Jill Biden til Det hvite hus for «te og en tur»[134] som tidligere hadde vært en tradisjon ved presidentens maktovergang.[135]

I et intervju med Adam Gabatt i The Guardian 3. februar 2021, beskriver Joe Biden sin ektefelle som en med sterk ryggrad. Joe sier videre at Jill er en god hjelper når han er langt nede, og at de har stått sammen de 43 årene som de har vært gift.[136] CNBC gjenga den 4. februar 2021 et intervju Jill Biden gjorde med magasinet Parents, der hun fremhevet mødres rolle under koronapandemien.[137]

Den 12. februar 2021, i forbindelse med Kinesisk nyttår ønsket Jill og Joe Biden et godt nytt år, og sammenlignet håpet vårt med papirlykter som kinesere bruker i forbindelse med den tradisjonelle feiringen.[138]Samme dag, i forbindelse med Valentines dag, markerte Biden dagen på plenen utenfor White House med store hjerter med ordene «enhet, vennlighet, helbredelse, medfølelse, kjærlighet, mot».[139]

Den 23. februar 2021 markerte presidentparet sammen med visepresidentparet det alvorlige faktum at det er 500 000 døde i USA under koronapandemien, noe som er det høyeste tallet i noe land.[140][141]

Noter rediger

  1. ^ I tillegg til lokale band, inkluderte musikkartister I tillegg til lokale band, inkluderte musikalske artister som opptrådte på Stone Balloon i denne perioden 1974, blant andre Bruce Springsteen[22] i tillegg til Chubby Checker og Tiny Tim. Flere artister med større navn opptrådte på Stone Balloon etter at Stevensons ekteskap med Jill ble avsluttet.
  2. ^ I august 2020, Stevenson fortalte til media at den ofte fortalte historien om hvordan Joe og Jill møttes var oppdiktet: han og Jill hadde kjent Joe Biden og hans første kone Neilia tilbake til 1972, at han hadde bedt fylkestingsrepresentant Biden om hjelp med skjenkebevilling og hadde holdt en innsamlingsaksjon for hans senatkampanje i 1972, og at Joe og Jill hadde startet en affære i 1974 før han og Jill hadde separert. Som svar på Stevensons uttalelse sa en talsmann for Jill Biden i september 2020: «Disse påstandene er fiktive, tilsynelatende for å selge og markedsføre en bok. Forholdet mellom Joe og Jill Biden er godt dokumentert. Jill Biden skilte seg fra sin første mann høsten 1974 og flyttet ut av deres felles hjem. Joe og Jill Biden hadde sin første date i mars 1975, og de giftet seg i juni 1977.»[29]
  3. ^ Kilder nevner i blant 1974 som dato for Jill Bidens uteksaminering fra college;[21] nyhetsartikler og pressemeldinger fra universitetet indikerer 1975 som den korrekte datoen.[26][31]
  4. ^ Noen kilder karakteriserer paret som katolikker.[53] Jill Biden snakker derimot bare generelt om sin voksne tro i en personlig forstand, og mens hennes biografi fra 2019 "Where the Light Enters" beskriver henne i en katolsk setting med hennes mann og deres barn så sier det ikke at hun selv er katolikk. [54]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jill-Biden, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e White House Historical Association, «Dr. Jill Biden», besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Goodreads, Goodreads forfatter-ID 5777827, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Prabook, Prabook-ID 48683, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID no2009011322, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm3437398, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ awpc.cattcenter.iastate.edu, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Notable Names Database, NNDB 441/000173919, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c arkiveringsdato 21. januar 2009, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Ballotpedia, Ballotpedia ID Jill_Biden, besøkt 9. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f Farrell, Joelle (27. august 2008). «Colleagues see a caring, giving Jill Biden». The Philadelphia Inquirer. Arkivert fra originalen 1. september 2008. Besøkt 20. januar 2021. 
  13. ^ a b c d e f g https://www.inquirer.com/politics/election/a/jill-biden-joe-election-2020-philadelphia-pennsylvania-20201014.html
  14. ^ a b Sama, Dominic (9. juni 1999). «Donald C. Jacobs, 72; Ran Savings And Loan In Phila.». The Philadelphia Inquirer. 
  15. ^ a b c d e f g h i Van Meter, Jonathan (november 2008). «All the Vice-President's Women». Vogue. Arkivert fra originalen 31. august 2014. Besøkt 20. januar 2021. 
  16. ^ «Dr. Jill Biden, First Lady of the United States». geni_family_tree (engelsk). Besøkt 29. januar 2021. 
  17. ^ Stated by Jill Biden at 2020 Democratic National Convention, August 18.
  18. ^ Biden, Where the Light Enters, pp. 191–192.
  19. ^ a b Tasker, Annie (7. november 2008). «Jill Biden getting attention». Bucks County Courier Times. Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  20. ^ Cosentino, Dom (28. august 2008). «Upper Moreland grad Jill Biden in campaign limelight». Bucks County Courier Times. Arkivert fra originalen 1. september 2008. Besøkt 20. januar 2021. 
  21. ^ a b c d e f g h i «Son told Joe to marry Jill». Wilmington News-Journal. 17. juli 1977. s. 3 – via Newspapers.com. 
  22. ^ a b c d e Markovetz, Jessie (21. november 2006). «Behind the Stone Balloon: Part 1». The Review. University of Delaware. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 20. januar 2021. 
  23. ^ a b «On the record: New Castle County: Civil». Wilmington News-Journal. 13. mai 1975. s. 39 – via Newspapers.com. 
  24. ^ a b c d e f g h «Jill Biden is finally ready to be first lady. Can she help her husband beat Trump?». The Washington Post. 17. august 2020. 
  25. ^ «Bill Stevenson: Fair Weather for Stone Balloon». The News Journal. Wilmington, Delaware. 26. oktober 1975. s. 1 Business – via Newspapers.com. 
  26. ^ a b «From UD to VP». University of Delaware Messenger. 16 (3). 
  27. ^ «Delaware». Wilmington News-Journal. 24. juli 1977. s. 3 – via Newspapers.com. 
  28. ^ a b c d e f g Seelye, Katharine Q. (24. august 2008). «Jill Biden Heads Toward Life in the Spotlight». The New York Times. 
  29. ^ a b Inside Edition Staff (22. september 2020). «Jill Biden Denies Ex-Husband's Claim She Had Affair With Joe Biden Before They Split». Inside Edition. 
  30. ^ a b c d «Administrative, Instructional, and Student Services Personnel» (PDF). Delaware Technical Community College. Arkivert fra originalen (PDF) 10. september 2008. Besøkt 23. august 2008. 
  31. ^ Thomas, Neil (5. november 2008). «University of Delaware plays major role in national election». UDaily. University of Delaware. 
  32. ^ a b c d Roberts, Roxanne (30. juli 2017). «Joe Biden still wants to be president. Can his family endure one last campaign?». The Washington Post. 
  33. ^ Biden, Joe (2007). Promises to Keep. Random House. s. 117. ISBN 978-1-4000-6536-3. 
  34. ^ a b c d e f g h «In Iowa, a Former Second Lady Campaigns to Be the First». The New York Times. 2. februar 2020. s. A16. 
  35. ^ Sarkadi, Zsolt (8. november 2020). «Biden és felesége 1977-ben a Balatonnál voltak nászúton». 444.hu (ungarsk). 
  36. ^ «US election: What does Joe Biden's win mean for Brexit Britain and Europe?». BBC News. 8. november 2020. 
  37. ^ «Biden offers tribute to late Rep. Tom Lantos». The Hill. 25. februar 2011. 
  38. ^ Stern, Frank (20. oktober 2008). «The Quad talks with Jill Biden». The Quad. Arkivert fra originalen 21. januar 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  39. ^ «Iowa Caucuses '08: Joe Biden: Timeline». The Des Moines Register. Arkivert fra originalen 25. juni 2008. Besøkt 20. januar 2021. 
  40. ^ a b Hale, Charlotte (19. mars 2007). «Determined to stay in school». The News Journal. Arkivert fra originalen (fee required) 1. september 2008. Besøkt 20. januar 2021. 
  41. ^ Caroli, Betty Boyd (2003). First Ladies: From Martha Washington to Laura Bush. Oxford University Press. s. 297. ISBN 0-19-516676-0. 
  42. ^ a b «Jill Biden returns to her old classroom to deliver a convention speech». The New York Times. 18. august 2020. 
  43. ^ «Jill Biden's speech from the Delaware classroom where she taught brought back memories». Miami Herald. 19. august 2020. 
  44. ^ a b c d e f g Copeland, Libby (23. oktober 2008). «Campaign Curriculum». The Washington Post. 
  45. ^ a b c d Norris, Michelle (1. januar 2008). «Presidential Candidates' Spouses: Jill Biden». All Things Considered. NPR. 
  46. ^ a b Gaouette, Nicole (27. august 2008). «Jill Biden has a low-key appeal». Los Angeles Times. 
  47. ^ Churnin, Nancy (23. august 2008). «Obama's VP pick, Joe Biden, could heighten breast cancer awareness». The Dallas Morning News. Arkivert fra originalen 11. juli 2012. Besøkt 20. januar 2021. 
  48. ^ «About Us». Biden Breast Health Initiative. Arkivert fra originalen 10. april 2009. Besøkt 4. februar 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 10. april 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  49. ^ a b c d «Dr. Jill Biden». The White House. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 22. januar 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  50. ^ a b Jacobs-Biden, Jill (2006). Student Retention at the Community College: Meeting Students' Needs (thesis). University of Delaware. OCLC 123495456. Mal:ProQuest. 
  51. ^ a b c d Abcarian, Robin (2. februar 2009). «Jill Biden, doctor of education, is back in class». Los Angeles Times. 
  52. ^ Gibson, Ginger (25. august 2008). «Parishioners not surprised to see Biden at usual Mass». The News Journal. s. A.12. Arkivert fra originalen 1. juni 2013. Besøkt 20. januar 2021. 
  53. ^ a b «'I had to turn the loss into purpose': How Joe Biden shares Iowans' grief on the campaign trail». The Des Moines Register. 26. november 2019. 
  54. ^ Biden, Where the Light Enters, pp. 73, 77, 192–193, and passim.
  55. ^ «Democrat Candidate Spouses: Jill Biden». Time. 13. september 2007. Arkivert fra originalen 24. august 2008. Besøkt 20. januar 2021. 
  56. ^ a b Lee, Carol E. (27. november 2008). «Jill Biden: Untraditional, unapologetic». Politico. 
  57. ^ Nathans, Aaron (6. oktober 2008). «Joe Biden's mother-in-law døde når hun var 78 år». The News Journal. Arkivert fra originalen (fee required) 23. februar 2014. Besøkt 20. januar 2021. 
  58. ^ Pleming, Sue (3. november 2008). «Jill Biden, teacher who avoids 'Washington scene'». Reuters. 
  59. ^ a b c Bosman, Julie (21. november 2008). «'Amtrak Joe' No More». The New York Times. 
  60. ^ Evans, Heidi (28. desember 2008). «From a blind date to second lady, Jill Biden's coming into her own». New York Daily News. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  61. ^ «Campuses Crusade to Secure Prof. Biden». The Washington Post. 16. januar 2009. 
  62. ^ Rucker, Philip (27. januar 2009). «Jill Biden Returns to the Classroom». The Washington Post. 
  63. ^ a b Lee, Carol E. (12. juni 2009). «Dr. Jill Biden's public debut». Politico. 
  64. ^ Rucker, Philip (25. november 2008). «Biden Beefs Up Staff». The Washington Post. 
  65. ^ Wagman, Jake (6. januar 2009). «St. Louis native will speak for Jill Biden». St. Louis Post-Dispatch.  [død lenke]
  66. ^ «Vice President Biden announces key staff appointments». Thaindian News. BNO News. 24. mars 2009. Arkivert fra originalen 27. mars 2009. Besøkt 20. januar 2021. 
  67. ^ «Obama says job losses sobering, but sees progress». Agence France-Presse. 8. mai 2009. 
  68. ^ Sweet, Lynn (3. september 2009). «Jill Biden, Captain of the Vice Squad». Politics Daily. 
  69. ^ «Jill Biden Speaks to UD Grads». WBOC-TV. Associated Press. 9. januar 2010. Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 20. januar 2021. 
  70. ^ Wlach, Jen (6. august 2010). «Second Lady Jill Biden's Acting Debut to Help Military Families». Good Morning America. ABC News. 
  71. ^ Bradley, Tahman (9. april 2011). «Michelle Obama, Jill Biden & Celebrities Highlight the Needs of Military Families». Political Punch. ABC News. 
  72. ^ «About Joining Forces». The White House. Arkivert fra originalen 5. februar 2015. Besøkt 8. november 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2015. Besøkt 20. januar 2021. 
  73. ^ «Joining Forces – USO». joiningforces.uso.org. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 14. april 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 20. januar 2021. 
  74. ^ «Dr. Jill Biden Joins USAID and Ad Council to Debut FWD Campaign for the Crisis in the Horn of Africa» (pressemelding). PR Newswire. 26. oktober 2011. 
  75. ^ «Biden Visits Japanese Embassy». Time. 22. mars 2011. Arkivert fra originalen 4. mai 2011. Besøkt 20. januar 2021. 
  76. ^ a b c Parnes, Amie (28. juni 2011). «Joe and Jill Biden's 'regular' lives». Politico. 
  77. ^ a b c d Jensen, Erin (7. mai 2019). «Jill Biden writes of marriage with Joe, 'totally shattering' death of son Beau in new book». USA Today. 
  78. ^ «Jill Biden, Hilda Solis visit Cincinnati State during bus tour». WOIO. februar 2012. Arkivert fra originalen 26. mars 2018. Besøkt 20. januar 2021. 
  79. ^ a b c d Slack, Donovan (1. oktober 2012). «Jill Biden tiptoes into 2012 election». Politico. 
  80. ^ «Ashley Biden and Howard Krein». The New York Times. 3. juni 2012. s. ST15. 
  81. ^ «Presidential style». The State Press. Tempe, Arizona. 23. januar 2013. 
  82. ^ Sanchez, Elaine (23. oktober 2014). «Dr. Biden Thanks Wounded Troops, Caregivers in San Antonio». U.S. Department of Defense. 
  83. ^ «Jill Biden tries to fire up Democrats for Udall». KUSA. Associated Press. 1. november 2014. Arkivert fra originalen 8. november 2014. Besøkt 20. januar 2021. 
  84. ^ Malloy, Daniel (16. oktober 2014). «Jill Biden to raise money for, campaign with Michelle Nunn». The Atlanta Journal-Constitution. Arkivert fra originalen 8. november 2014. Besøkt 20. januar 2021. 
  85. ^ Mason, Jeff (21. oktober 2015). «Biden says he will not seek 2016 Democratic nomination». AOL News. 
  86. ^ Stein, Sam (25. oktober 2015). «Jill Biden Says She Was Disappointed That Joe Didn't Run». The Huffington Post. 
  87. ^ Talev, Margaret (21. august 2015). «Jill Biden Is Planning a Full Teaching Load for the Fall». Bloomberg News. 
  88. ^ Johnson, Lizzie (29. februar 2016). «Joe Biden, wife hold cancer roundtable at UCSF». San Francisco Chronicle. 
  89. ^ Pestano, Andrew V. (3. mars 2016). «Jill Biden gifts Scott Kelly with beer, apple pie on return to U.S.». United Press International. 
  90. ^ «Dr. Jill Biden». whitehouse.gov (engelsk). 24. desember 2014. Besøkt 29. januar 2021. 
  91. ^ Merica, Dan (1. februar 2017). «Joe, Jill Biden launch The Biden Foundation». CNN. 
  92. ^ a b «Jill Biden to Be Named Board Chair of Save the Children». U.S. News & World Report. Associated Press. 21. februar 2017. 
  93. ^ Strum, Beckie (13. juni 2017). «Joe Biden buys Rehoboth Beach vacation home on Delaware waterfront». Fox News. 
  94. ^ a b c Sack, Kevin; Burns, Alexander (2. januar 2019). «Biden Has Set a Careful Path to a 2020 Run». The New York Times. s. A1, A13. 
  95. ^ a b «Joe and Jill Biden reported earning more than $15 million in income since leaving the White House in 2017». ABC News. 9. juli 2019. 
  96. ^ «Jill Biden to deliver keynote address at MATC's spring commencement ceremony». Milwaukee, Wisconsin: WITI. 4. mai 2017. 
  97. ^ «Educators gathered at CSU Channel Islands get some lessons from Jill Biden». Ventura County Star. 31. juli 2017. 
  98. ^ «'You can do anything,' Dr. Jill Biden says at Bishop State's Commencement». Huntsville, Alabama: WAAY-TV. 11. mai 2018. Arkivert fra originalen 23. juli 2018. Besøkt 20. januar 2021. 
  99. ^ Dujardin, Peter (23. februar 2019). «Jill Biden tells Apprentice School graduates, 'You are a master of a craft, a shipbuilder and a leader.'». The Virginian-Pilot. Arkivert fra originalen 1. april 2019. Besøkt 20. januar 2021. 
  100. ^ VanDenburgh, Barbara (4. mai 2019). «5 books not to miss: Jill Biden memoir 'Where the Light Enters,' 'The Bride Test'». USA Today. 
  101. ^ a b «For Jill Biden fans, Delaware book signing an opportunity for a short, personal meeting». The News Journal. 11. mai 2019. 
  102. ^ Martin, Jonathan; Burns, Alexander (8. mars 2019). «Plan in Place, Biden's Army Awaits Biden». The New York Times. s. A1. 
  103. ^ a b Maloney, Maggie (25. april 2019). «Why Jill Biden Might Just Be Joe Biden's Greatest Political Asset». Town and Country. 
  104. ^ a b Nagle, Molly (30. april 2019). «Joe and Jill Biden respond to women who say he made them uncomfortable». ABC News. 
  105. ^ «Jill Biden Says 'It's Time To Move On' From Anita Hill Controversy». NPR. 7. mai 2019. 
  106. ^ Madden, Monica (28. juni 2019). «Jill Biden Visits Iowa; Supporters React to Joe Biden's Debate Performance». WHO-TV. 
  107. ^ Wise, Justin (19. august 2019). «Jill Biden tells voters to pick husband: 'Your candidate may be better' on some policies, but 'we have to beat Trump'». The Hill. 
  108. ^ «Tekstmeldinger om Trumps krav om Biden-gransking frigitt». www.aftenposten.no. Besøkt 27. januar 2021. 
  109. ^ NTB (27. september 2019). «Bidens sønn fikk jobb i Ukraina – fikk Trump på nakken». www.dn.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  110. ^ AS, TV 2. «Trumps advokat: - Vi vet at Hunter Biden dro på fisketur til Norge». TV 2 (norsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  111. ^ «Jill Biden says she no longer considers GOP Sen. Lindsey Graham a friend». ABC News. 3. februar 2020. 
  112. ^ a b «Jill Biden tries to close the deal for her husband, one tiny Iowa town at a time». The Washington Post. 16. januar 2020. 
  113. ^ «Were Jill Biden and Symone Sanders the real winners of Super Tuesday? Twitter thinks so». Tampa Bay Times. 4. mars 2020. 
  114. ^ www.amazon.com https://www.amazon.com/Joey-Story-Biden-Dr-Jill/dp/1534480536. Besøkt 27. januar 2021. 
  115. ^ «Dr. Jill Biden on Her Campaign Trail Project & What She Wants People to Know About Her Husband». People. 30. juni 2020. 
  116. ^ «Biden outlines school reopening plan amid pandemic». Yahoo! News. Associated Press. 17. juli 2020. 
  117. ^ «How Biden's Education Department will tackle pandemic and Trump-era policies». PBS NewsHour (engelsk). 29. desember 2020. Besøkt 13. februar 2021. 
  118. ^ «Jill Biden promises if Biden's elected 'no more Betsy DeVos'». MSN. 9. juli 2020. 
  119. ^ «2020 Democratic National Convention - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 29. januar 2021. 
  120. ^ «Brandywine High School / Homepage» Sjekk |url=-verdien (hjelp). http (engelsk). Besøkt 29. januar 2021. [død lenke]
  121. ^ «Jill Biden opens up about family in candid DNC appearance». Politico. 19. august 2020. 
  122. ^ Do, Trang (8. oktober 2020). «Dr. Jill Biden Campaigns In Delaware, Montgomery Counties, Where 'Women Will Decide The Future Of This State'». KYW-TV. 
  123. ^ Martin, Jonathan; Burns, Alexander (7. november 2020). «Biden Wins Presidency, Ending Four Tumultuous Years Under Trump». The New York Times. 
  124. ^ Kolberg, Marit (7. november 2020). «Jill Biden er USAs neste førstedame». NRK. Besøkt 8. november 2020. 
  125. ^ «Jill Biden, mai una First Lady italoamericana. Conobbe Joe in un appuntamento al buio». la Repubblica (italiensk). 7. november 2020. 
  126. ^ «Jill Biden Set to Become the First Italian American First Lady» (engelsk). Italian Sons and Daughters of America. 7. november 2020. Besøkt 9. november 2020. 
  127. ^ «About NOVA - Northern Virginia Community College». www.nvcc.edu. Besøkt 29. januar 2021. 
  128. ^ Glueck, Katie; Eder, Steve (1. februar 2020). «Why Jill Biden Is Taking Time Off to Help Her Husband Get a Job». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. november 2020. «But Dr. Biden was reluctant to pull back from her obligations at Northern Virginia Community College, where she had taught English for a decade.» 
  129. ^ «First professor: Jill Biden to make history as a first lady with a day job». Politico. 12. november 2020. 
  130. ^ «USAs førstedamer har hatt ulike roller – slik vil Jill Biden bli». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  131. ^ «Biden names senior staff, receives national security briefing from outside experts». The Washington Post. 17. november 2020. 
  132. ^ Epstein, Joseph (11. desember 2020). «Opinion: Is There a Doctor in the White House? Not if You Need an M.D.». The Wall Street Journal. 
  133. ^ «Women rally around Jill Biden after controversial op-ed calls for future first lady to drop 'Dr.'». ABC News. 14. desember 2020. 
  134. ^ «No traditional White House ‘tea and tour’ for future first lady Jill Biden?». The Indian Express (engelsk). 17. januar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  135. ^ O'Connell, Oliver (19. januar 2021). «‘It’s unfortunate’: Ashley Biden confirms first lady snubbed her mother on traditional White House handover». The Independent. Besøkt 20. januar 2021. 
  136. ^ «Biden says inauguration 'one of the most consequential in a long, long time'». the Guardian (engelsk). 3. februar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  137. ^ Connley, Courtney (4. februar 2021). «First lady Jill Biden: 'You shouldn't have to be lucky to raise a family and pursue a career'». CNBC (engelsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  138. ^ Factbase. «Transcript Quote - Remarks: Joe and Jill Biden Offer a Message on Lunar New Year - February 12, 2021». Factbase (engelsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  139. ^ News, A. B. C. «First lady Jill Biden surprises with giant cutout Valentine’s Day hearts on White House lawn». ABC News (engelsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  140. ^ Janssen, Mina Ridder-Nielsen (23. februar 2021). «- Hjerteskjærende». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  141. ^ «Covid: Biden calls 500,000 death toll a heartbreaking milestone». BBC News (engelsk). 23. februar 2021. Besøkt 25. februar 2021. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jill_Biden&oldid=24293422»