Jess Thomas
Jess Thomas (4. august 1927–11. oktober 1993) var en amerikansk operasanger (tenor), best kjent for sine Wagner-roller.
| Jess Thomas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1927[1][2][3][4] Sør-Dakota | ||
| Død | 11. okt. 1993[1][2][3][4] (66 år) San Francisco[5] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, operasanger | ||
| Utdannet ved | University of Nebraska–Lincoln Stanford University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Heltetenor | ||
| Aktive år | 1957– | ||
| Plateselskap | Deutsche Grammophon, Philips, EMI | ||
| IMDb | IMDb | ||
Biografi rediger
Jess Floyd Thomas ble født i Hot Springs, Sør-Dakota.[6] Som barn deltok han i ulike musikalske aktiviteter, men studerte psykologi ved University of Nebraska. I flere år jobbet han som veiledningsrådgiver på videregående skole før han registrerte seg for en mastergrad ved Stanford University. Da han lærte at operadepartementet produserte Verdis Falstaff, gjorde han audition for Otto Schulmann, vokalprofessor, og fikk rollen som Fenton. Selv om han nå var 27 år, bestemte Thomas seg for å bytte karriere og bli sanger. Han studerte intensivt med Schulmann i tre år før han debuterte i 1957.[7] I 1958 ble han medlem av Badisches Staatstheater i Karlsruhe. Han ble tildelt Wagner-medaljen i Bayreuth, Tyskland i 1963. Hans mange opptredener i Nord-Amerika og Europa mellom slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1980-tallet inkluderte 15 sesonger i 109 forestillinger av 15 roller ved Metropolitan Opera i New York City.
Han døde i Tiburon, California i 1993, 66 år gammel.
Opera-karriere rediger
Thomas debuterte i 1957 for operaen i San Francisco i Richard Strauss Rosenkavaleren som Haushofmeister. I 1958 debuterte han i tittelrollen i Richard Wagners Lohengrin for Karlsruhe Staatstheater i begynnelsen av karrieren i Tyskland. Etter det dukket Thomas raskt opp i alle operasentrene og ble kjent som en "åpner" på grunn av sitt engasjement ved de innledende forestillingene til den ombygde Deutsche Oper i Berlin, Stuttgart og i 1963 ved gjenåpningen av Nationaltheater i München. Thomas ble invitert til å synge rollen som keiseren i åpningsforestillingen til Die Frau ohne Schatten den 21. november og Walther i Die Meistersinger den 23. begge dirigert av Josef Keilberth. Selvfølgelig rystet mordet på president Kennedy den 22. verden og det ble besluttet å fortsette med Die Meistersinger dagen etter. Som fortalt av Jess Thomas i et langvarig intervju i 1993 noen måneder før hans utidige død fra et hjerteinfarkt[8] ble de to amerikanske sangerne, Claire Watson og tenoren, rørt til tårer av syngingen av The Star-Spangled Banner og hyllesten før forestillingen.
En anmelder for Opera News skrev hvordan den unge tenoren "fylte det store operahuset" med sin klare sterke stemme. (Opera News november 1963)
Senere i karrieren ville Thomas bli invitert til å synge fem Wagner-roller under Wien-festivalen og administrere tre.
Det var i Bayreuth at han etablerte sitt rykte som en Wagner-tenor som utførte følgende roller:
- Parsifal 1961-63, 1965;
- Lohengrin 1962, 1967;
- Siegmund in Valkyrien 1967 (Bayreuth-festivalen på turne i Osaka);
- Walther in Mestersangerne fra Nürnberg 1963,1969;
- Tannhäuser 1966-67; og
- Siegfried 1969, 1976.
Han forteller at han ikke hadde noen erfaring eller kunnskap om rollen som Parsifal da han ble med i rollebesetningen under Hans Knappertsbusch. Liveopptaket av denne forestillingen har siden blitt en referanse i operaens diskografi sammen med hans senere innspilling av Lohengrin med Rudolf Kempe. (Intervju i 1993[8] og Gramophone Magazine)
I 1963 ble han med i rollebesetningen ved Metropolitan Opera og fortsatte med å synge 109 forestillinger av 15 roller med selskapet, inkludert alle de viktigste tenorrollene til Wagner.[9] Blant høydepunktene i karrieren hans med Metropolitan Opera var opptredenen ved åpningen av det nye Metropolitan Opera House i Lincoln Center i den første forestillingen av Samuel Barbers Antony og Cleopatra med Leontyne Price.[10]
Den 9. desember 1981 ringte generaldirektør i San Francisco Opera Kurt Herbert Adler Thomas en time før en forestilling av Valkyrien. Heldentenoren James King hadde mistet stemmen, og Adler spurte Thomas om han ville synge rollen om en time. "Men jeg har ikke en gang barbert meg ennå," sa Thomas. Selv om han ikke hadde sett partituret på flere år, utførte Thomas rollen i en alder av 54 år, og stolte på et sterkt minne om Siegmund-rollen og noen ekspertanmodninger. Dagen etter forkynte overskriftene Thomas redning i ellevte time av Valkyrien.[11][12] Thomas avskjedsforestilling fant sted i tittelrollen til Parsifal i Metropolitan Opera i 1982 mens den var på turné i Washington DC.
Hans innspillinger inkluderer Die Meistersinger (med Otto Wiener, 1963), Die Frau ohne Schatten (1963), Siegfried (dirigert av Herbert von Karajan, 1968–69), Ariadne auf Naxos (dirigert av Karl Böhm, 1969) og, fra Bayreuth, Parsifal (med Irene Dalis som Kundry, ledet av Hans Knappertsbusch, 1962) og Lohengrin (med Anja Silja og Astrid Varnay, 1962).
Innspillinger (utvalg) rediger
- Beethoven - Symfoni nr 9 - Gundula Janowitz, Christa Ludwig, Walter Berry, Wiener Philharmoniker, Herbert von Karajan
- Beethoven - Symfoni nr. 9 - Gwyneth Jones, Tatiana Troyanos, Karl Ridderbusch, Wiener Philharmoniker, Karl Böhm
- Schönberg - Gurrelieder - Marita Napier, Yvonne Minton, Siegmund Nimsgern, Günther Reich, BBC SO, Pierre Boulez
- R. Strauss - Ariadne auf Naxos - Christa Ludwig, Sena Jurinac, Reri Grist, Wiener Philharmoniker, Karl Böhm
- R. Strauss - Die Frau ohne Schatten -Leonie Rysanek, Christa Ludwig, Grace Hoffmann, Walter Berry, Wiener Staatsoper, Herbert von Karajan
- Verdi - Maskeballet (på tysk) - Inge Borkh, Evelyn Lear, Sieglinde Wagner, Dietrich Fischer-Dieskau, Deutsche Oper, Giuseppe Patanè
- Wagner - Lohengrin - Elisabeth Grümmer, Christa Ludwig, Dietrich Fischer-Dieskau, Gottlob Frick, Wiener Philharmoniker, Rudolf Kempe
- Wagner - Lohengrin - Anja Silja, Astrid Varnay, Ramón Vinay, Franz Crass, Bayreuth, Wolfgang Sawallisch
- Wagner - Lohengrin - Claire Watson, Christa Ludwig, Walter Berry, Wiener Staatsoper, Karl Böhm
- Wagner - Siegfried - Helga Dernesch, Oralia Domínguez, Gerhard Stolze, Thomas Stewart, Berliner Philharmoniker, Herbert von Karajan
- Wagner - Parsifal - Irene Dalis, Gustav Neidlinger, George London, Hans Hotter, Martti Talvela, Bayreuth, Hans Knappertsbusch
Litteratur rediger
- Jess Thomas: Kein Schwert verhieß mir der Vater. Paul Neff-Verlag, Wien 1986, ISBN 3-7014-0228-0 (tysk)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jess-Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jess Ford Thomas, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thomas-jess-ford[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sirvaitis, Karen (1. september 2001). South Dakota (engelsk). Lerner Publications. ISBN 978-0-8225-4070-0.
- ^ «Obituary: Jess Thomas». The Independent (engelsk). 22. oktober 2011. Besøkt 15. mai 2021.
- ^ a b «Jess Thomas -- Interview». Besøkt 16. mai 2021.
- ^ «CLASSICAL MUSIC AND DANCE GUIDE». The New York Times (engelsk). 11. oktober 2002. ISSN 0362-4331. Besøkt 15. mai 2021.
- ^ «"When did the new Metropolitan Opera House at Lincoln Center open?". The Metropolitan Opera FAQ.».
- ^ «My First Walkure. Category: Arts & Events from The Berkeley Daily Planet». www.berkeleydailyplanet.com. Besøkt 15. mai 2021.
- ^ «"No Time To Shave". LA Times.».[død lenke]
Eksterne lenker rediger
- (en) Jess Thomas på Internet Movie Database
- (en) Jess Thomas på Discogs
- (en) Jess Thomas på MusicBrainz
- (en) Jess Thomas på Songkick
- (en) Jess Thomas på AllMusic
- (en) Jess Thomas biografi
- (en) Nekrolog: Jess Thomas
- (en) Nekrolog i NY Times
- (en) History of the Tenor / Jess Thomas / Sound Clips and Narration