Jerry Reed
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Jerry Reed Hubbard (født 20. mars 1937 i Atlanta i Georgia, død 1. september 2008) var en amerikansk gitarist, vokalist, låtskriver og skuespiller.[5] Jerry Reed ble inkludert i Country Music Hall of Fame i 2017, sammen med Don Schlitz og Alan Jackson.
Jerry Reed | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mars 1937[1][2][3][4] Atlanta | ||
Død | 1. sep. 2008[1][2][3][4] (71 år) Nashville | ||
Beskjeftigelse | Sanger, gitarist, komponist, låtskriver, skuespiller, filmskuespiller, militært personell, offiser, fjernsynsskuespiller | ||
Ektefelle | Priscilla Mitchell | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Grammy Award | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Countrymusikk, rockabilly, rock and roll, popmusikk, countryrock, outlaw country, Truck driving country, Swamp rock, country pop, bluegrass, folkemusikk | ||
Instrument | Gitar, vokal | ||
Aktive år | 1955– | ||
Plateselskap | Capitol Records, RCA Records, National Recording Corporation | ||
Nettsted | http://www.r2krecords.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Jerry Reed var Robert Spencer Hubbard og Cynthia Hubbards andre barn. Fire måneder etter Reeds fødsel, ble foreldrene skilt. De neste seks årene tilbrakte Jerry og hans søster Patricia på diverse barnehjem og fosterhjem i Atlanta. I 1944 flyttet de igjen hjem til sin mor, da hun giftet seg med Hubert Howard.[6]
Musikk spilte en viktig rolle i familien, og da Jerry Reed var sju år gammel kjøpte moren en brukt gitar til ham og lærte ham noen få akkorder. Noen av Jerrys inspirasjonskilder på den tiden var Merle Travis, Hank Williams, Phil Harris og Tommy Collins.[6]
I 1954 ble Jerry Reed introdusert til Bill Lowery, som på den tiden hadde et populært country-program på en av radiostasjonene.[7] I tiden framover jobbet Jerry Reed som diskjockey i radiostasjonen, samtidig som han spilte i band.
17. oktober 1955 dro Reed til Nashvilles Castle Studios for å spille inn sin første singel for Capitol, som hadde If the good Lord's willing and the creeks don't rise på side A og Here I am på side B.
I 1958 gikk Reed fra Capitol til Bill Lowerys plateselskap NRC, hvor han spilte inn tre singler. I 1960 skrev han imidlertid sin første store hit, That's all you gotta do, som ble spilt inn av Brenda Lee.
Reed giftet seg 7. juli 1959 med Pricilla Ann Mitchel (født 18. september 1941).[5] De flyttet til Nashville i 1961, hvor Reed fikk kontrakt med plateselskapet Columbia. Her spilte han inn 10 singler før han kom i kontakt med en av sjefene i plateselskapet RCA, Chet Atkins.
Atkins løste Reed fra Columbia-kontrakten i 1964. Samme året slapp Reed sin første RCA-single, If I don't live it up/I feel a sin coming on. Den første LP-en, som fikk navnet The unbelievable guitar and voice of Jerry Reed, kom i 1967, og inneholdt låtene Guitar man og U. S. Male, som senere ble innspilt av Elvis Presley.
Jerry Reeds første virkelig store hit kom i 1970 med Amos Moses. Dette var Reeds første singel som solgte over en million eksemplarer. Samme året hadde han også stor suksess med singelen When you're hot, you're hot.
Reed hadde en framgangsrik karriere som plateartist gjennom hele 1970-tallet, men forsøkte seg også som skuespiller. Først i 1975 med filmen W. W. and the Dixie Dancekings (med Burt Reynolds), så i 1976 med Gator (med Burt Reynolds), i 1977 med Smokey and the Bandit (med Burt Reynolds),[7] i 1978 med High ballin, i 1979 med Hot stuff, i 1980 med Smokey and the Bandit på farten igjen (med Burt Reynolds), i 1983 med The survivors (med Robin Williams) og Smokey and the Bandit 3 (med Jackie Gleason), i 1985 med What comes around og i 1988 med Bat 21 (med Gene Hackman). I 1998 spilte han sammen med Adam Sandler i suksess-komedien Waterboy.
I 1985 gikk Reed fra RCA til Capitol og spilte inn et par album. Deretter ble det stille rundt den legendariske country-gitaristen fram til 1992, da han slapp albumet Sneakin' around sammen med Chet Atkins. I 1995 kom konsertalbumet Flyin' high og i 1998 dannet han gruppen Old Dogs sammen med Bobby Bare, Waylon Jennings og Mel Tillis.
Siden 2000 hadde Jerry Reed for det meste turnert rundt i USA og spilt inn plater på sitt eget selskap R2K Records. I 2005 trakk Reed seg tilbake fra turnévirksomheten. Han spilte inn sin siste plate, "The Gallant Few" i 2008. Det albumet var dedisert til amerikanske krigsveteraner. Før albumet ble utgitt, fikk Reed hederen The Silver Helmet Special Award den 5. mars 2008 for sin støtte til krigsveteranene.[8]
Diskografi
redigerStudioalbum
rediger- The Unbelievable Guitar and Voice of Jerry Reed (1967)
- Nashville Underground (1968)
- Alabama Wild Man (1968)
- Better Things in Life (1969)
- Explores Guitar Country (1969)
- Cookin' (1970)
- Georgia Sunshine (1970)
- Me and Jerry (med Chet Atkins) (1970)
- When You're Hot, You're Hot (1971)
- Ko-Ko Joe (1971)
- Smell the Flowers (1972)
- Me and Chet (med Chet Atkins)
- Jerry Reed (1972)
- Hot a'Mighty! (1972)
- Lord, Mr. Ford (1973)
- The Uptown Poker Club (1973)
- A Good Woman's Love (1974)
- Mind Your Love (1975)
- Red Hot Picker (1975)
- Both Barrels (1976)
- Rides Again (1977)
- East Bound and Down (1977)
- Sweet Love Feelings (1978)
- Half Singin' and Half Pickin' (1979)
- Jerry Reed Sings Jim Croce (1980)
- Texas Bound and Flyin' (1980)
- Dixie Dreams (1981)
- The Man with the Golden Thumb (1982)
- The Bird (1982)
- Ready (1983)
- My Best to You (1984)
- What Comes Around (1985)
- Lookin' at You (1986)
- Sneakin' Around) (med Chet Atkins) (1991)
- Flyin' High (1995)
- Pickin' (1998)
- Jerry Reed Visits Hit Row (2000)
- Finger Dancing (2000)
- Let's Git It On (2006)
- The Gallant Few (2008)
Konsertalbum
rediger- Jerry Reed Live Featuring Hot Stuff (1979)
- Jerry Reed, Live Still! (2005)
Samlealbum
rediger- Oh What a Woman (1972)
- The Best of Jerry Reed (1972)
- Nashville Sound (1972) Fransk samlealbum
- 20 Best of The Best of Jerry Reed (1981)
- Greatest Hits (1984)
- The Essential Jerry Reed (1995)
- Guitar Man (1996)
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 283281, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Broadway Database, oppført som Jerry Hubbard, Internet Broadway Database person-ID 413229, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 29506138, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stevens, Michael (2013) Reedology – A Jerry Reed Reference Guide. ISBN 978-0-9898185-0-6
- ^ a b «– Medium: Club Hot Rod – RIP Jerry Reed – Snowman». Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 19. august 2013.
- ^ a b The Essential Jerry Reed (RCA 07863 665922) – informasjon i CD-heftet
- ^ Reed mottar heder fra amerikanske krigsveteraner.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jerry Reed på Internet Movie Database
- (sv) Jerry Reed i Svensk Filmdatabas
- (da) Jerry Reed på Filmdatabasen
- (da) Jerry Reed på Scope
- (fr) Jerry Reed på Allociné
- (en) Jerry Reed på AllMovie
- (en) Jerry Reed hos The Movie Database
- (en) Jerry Reed hos Internet Broadway Database
- (en) Jerry Reed hos Behind The Voice Actors
- (en) Jerry Reed på Discogs
- (en) Jerry Reed på MusicBrainz
- (en) Jerry Reed på Spotify
- (en) Jerry Reed på Songkick
- (en) Jerry Reed på AllMusic
- Bittenandbound.com – Jerry Reed, 71, died of complications from emphysema early Monday, September 1, 2008.