Jernkronen

Jernkronen (italiensk: Corona di ferro) er en middelaldersk krone som de langobardiske konger lot seg krone med. Kronen forvares i byen Monzas katedral i nærheten av Milano. Kronen er både et relikvarium og et av de eldste kongelige insignier i Europa. Den er drøyt 15 centimeter i diameter og har en omkrets på omkring 56 centimeter.

Jernkronen.

Etter den tradisjonelle oppfatningen ble jernkronen benyttet fra slutten av 500-tallet, og senere av Karl den store, de fleste romerske konger helt til Karl V, i 1805 av Keiser Napoleon I og i 1838 Keiser Ferdinand I av Østerrike da disse ble kronet i egenskap av regenter over Lombardia.

Jernkronen består av en seksdelt grønnemaljert gullring uten spisser, 8 centimeter bred og besatt med edelsteiner og gyldne blomster. Den har fått sitt navn av den smale jernringen som finnes inne i gullringen. Denne jernring skal, ifølge legenden, ha vært smidd av en nagle i Kristi kors og ha blitt innsatt i kronen av den langobardiske prinsesse Teodolinda (593). Naglene skal ha blitt gjenfunnet av Konstantin den stores mor sankta Helena da hun i som det sies i annen legende fant det sanne kors.

Senere undersøkelser er blitt sagt sagt å påvise at jernkronen skulle datere seg fra 800-tallet og opprinnelig ha vært en armring. Enda ferskere analyser har påvist at kronen heller ikke inneholder noe jern.

Da Napoleon lot seg krone med jernkronen innstiftet han Jernkroneordenen.

Kilder

• (sv) Järnkronan i Nordisk familjebok (2. utgave, 1910)
• "crown", Encyclopedia Britannica 1913