Jernbaneulykken i Getå
Jernbaneulykken i Getå inntraff 1. oktober 1918 i Getå i nåværende Norrköping kommune, og er den verste jernbaneulykken i Sverige noen gang. Minst 42 personer omkom. Det eksakte antallet har ikke blitt fastslått.
 Lokomotivet F1200 hadde sporet av og havnet på en landevei. De fremste vognene ligger utbrente bak lokomotivet, bistrovognen står og heller i 45 graders vinkel. | |
| Detaljer | |
|---|---|
| Dato | 1. oktober 1918 |
| Ulykkessted | Getå, Sverige |
| Jernbanelinje | Åby-Krokek |
| Type ulykke | Avsporing |
| Årsak | Jordskred |
| Tog | |
| Antall tog | 1 |
| Passasjerer | 170 |
| Omkomne | 42 |
| Skadde | 41 |
Ulykken skjedde da et lokomotiv med sju vogner sporet av og falt ned på en landevei. Glødende kull og gass som strømmet ut antente vognene, hvor mange av passasjerene satt fastklemt.
Bakgrunn rediger
Jernbanestrekningen mellom Åby og Nyköping ble åpnet 1. oktober 1913. Strekningen mellom Åby og Krokek hadde i forbindelse med byggingen vært gjennom geologiske undersøkelser, da det var risiko for ras der jernbanen skulle gå langs en forkastningsskrent langs Bråvikens strand. Våren 1918 hadde vært tørr, vannstanden i Bråviken hadde sunket, og bakken hadde tørket ut, noe som gav opphav til tørrsprekker i grunnen. September ble derimot uvanlig regnfull, så bakken ble gjennombløtt. Grunnen under jernbanevollen besto av leire, som på grunn av regnet hadde fått redusert bæreevne.
Ulykken rediger
Klokken 18.26 hadde tog 2138 passert uten at noen ombord hadde merket noe unormalt. De første tegnene på at noe var i ferd med å skje, var da betjenten ved Getå mellom 18.33 og 18.40 hørte støy i telefonledningene. Omtrent 12.50 passerte en bryggerivogn stedet uten å merke til noe ras. Mellom 18.52 og 18.55 ga leiren under jernbanegrunnen etter og et raste ut. Omtrent 18.55 ble telegrafnettet som gikk langs jernbanen brutt.
Tog 422 hadde gått fra Malmö klokken 07.00. I Mjölby ble lokomotivet byttet ut, fra et F1271 til et F1200. I Norrköping var toget 12 minutter forsinket.
Når et tog forlot en stasjon, ble alltid neste stasjon kontaktet via telegrafnettet med meldingen «Tog ut». Toget skulle ha forlatt Åby 18.44, men det var forsinket og gikk ikke før 18.54. Omtrent da forsøkte stasjonen i Krokek å få kontakt med stasjonen i Åby for å høre hvorfor det ikke hadde kommet noe «Tog ut», men de fikk ikke kontakt. Klokken 18.59 hørte stasjonsvakten en voldsom støy.
Ved avsporingsstedet var hastigheten anslagsvis 65-70 kilometer i timen. Lokomotivet F1200 sporet av, det falt ned på landeveien og ble liggende på høyre side. De to siste vognene ble igjen på jernbanesporet, spisevognen ble stående i 45 graders vinkel mellom jernbanegrunnen og landeveien, mens de øvrige vognene ble knust. Lokføreren Wahlström slo hodet i ulykken og fikk hjernerystelse, men klarte likevel å ta seg ut av lokomotivet. Konduktøren Strøm var ved ulykkestidspunktet i den siste vognen. Han tok seg ut og møtte lokføreren ved lokomotivet. Han fortalte at fyrbøteren Carlsson lå begravet under kullet. Ström la i vei mot Åby for å underrette om det som hadde skjedd. Underveis møtte han banevokter Andersson, som så ringte til Åby fra en villa i nærheten og ga beskjed om hendelsen. Fra banevokterboligen øst for ulykkesstedet kom jernbanevakten Eriksson. Hans kone hadde senket bommen ved en jernbaneovergang i nærheten og sto og ventet på toget, da hun syntes hun hørte at toget stanset. Eriksson hadde da med rask gange tatt seg mot ulykkesstedet. Da han fikk se telegrafstolpene stå på skrå skjønte han at noe alvorlig hadde skjedd. Etter at han hadde sett at toget hadde sporet av, skyndte han seg til Getå stasjon for å underrette stasjonen i Krokek om ulykken.
I mellomtiden hadde glør fra lokkjelen antent de avsporede vognene nærmest lokomotivet. Belysningen i vognene på den tiden ble drevet av acetylengass, og da den utstrømmende gassen ble antent, brant vognene som fakler. Mange som satt fastklemt i vognene, ble hjulpet ut, men mange brant inne da brannen spredte seg. Brannen ble snart så stor at man kunne se den fra Norrköping, der arbeiderne på Tuppens väfverier samlet seg på fabrikktaket. Av de omtrent 170 personene ombord på toget omkom 42. Dessuten var det fem savnede, der forsvinningen antas å ha en forbindelse med ulykken.
Ved stedet langs den gamle landeveien mellom Åby og Sandviken er det nå reist en minnestein. Den 10. oktober 1918 ble de omkomne som ikke kunne identifiseres begravet på Norra kyrkogården i Norrköping. Over massegraven står det en fem meter høy stein av rød granitt fra Graversfors.
Lokomotivet lå igjen på ulykkesstedet fram til 15. november. Etter reparasjon ble det prøvekjørt 21. mai 1919 og var i tjeneste hos SJ fram til 1937, da lokomotivet ble solgt for 30 876 danske kroner til DSB i Danmark som brukte det i mange år. Det ble blant annet utsatt for flyangrep i nærheten av Korsør 1943. Lokomotivet vendte tilbake til Sverige i 1963, og befinner seg i dag på Sveriges järnvägsmuseum i Gävle.
Togets sammensetning rediger
Toget som var innblandet i Getå-ulykken besto av 11 enheter, lokomotivet inkludert:
- Damplokomotivet F1200 (finnes bevart på Sveriges järnvägsmuseum i Gävle)
- Postvognen DFo 1100 (ødelagt i ulykken)
- Godsvognen F1 25591 (ødelagt i ulykken)
- Personvognen C3d 2050 (ødelagt i ulykken)
- Personvognen Co5 2039 (ødelagt i ulykken)
- Personvognen Co1 1235 (ødelagt i ulykken)
- Personvognen Co5 2044 (ødelagt i ulykken)
- Bistrovognen ABo3 2466 (reparert etter ulykken, skrotet 1960)
- Sovevognen Bo1 1015 (uskadet etter ulykken, skrotet 1949)
- Personvognen BCo 1429 (uskadet etter ulykken, skrotet 1963)
- Ekstra godsvogn G3 19003 (uskadet, skrotet 1952)
De fleste omkomne reiste i vognene 2039 og 1235, siden disse slo hverandre i stykker ved avsporingen.
Kilder rediger
- Wegmann, Rolph. Getå 1918. Den stora tågolyckan. Railair Research 1998. ISBN 91-973446-0-5
Eksterne lenker rediger
- Bilder fra ulykken Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- Om lokomotivet F1200[død lenke]