Jens Gran Gleditsch
Jens Gran Gleditsch (født 6. desember 1860 i Voss, død 27. oktober 1931 i Oslo) var en norsk teolog og biskop i Nidaros (1923–1928). Utnevnelsen av Gleditsch til biskop var omstridt, grunnet hans liberalteologiske standpunkter.
| Jens Gran Gleditsch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1860[1] Voss | ||
| Død | 27. okt. 1931[1] (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Kristen Gran Gleditsch | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Gleditsch ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1883. Etter noen år som lærer i Trondheim begynte han sin prestetjeneste som kapellan på Lista i 1887. Han tjenestegjorde siden bl.a. ved Sjømannskirken i Antwerpen (1891) og som sokneprest i Arendal (1912). Han hadde også forskjellige prestestillinger i Oslo, senest som domprost fram til 1923.[2]
Gleditsch foreleste mellom 1903 og 1905 i systematisk teologi ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Professoratet i dogmatikk var ubesatt ettersom det var splittelse på fakultet og i regjeringen om hvem som skulle etterfølge Fredrik Petersen. Denne såkalte professorstriden var det tydeligste oppgjør mellom liberal og konservativ teologi i Norge, og den hendelse som mer enn noen annen var årsak til opprettelsen av Menighetsfakultetet.
I 1918 ble han kreert som æresdoktor i teologi (dr.theol. honoris causa) ved Universitetet i Uppsala. Gleditsch var venn av Nathan Söderblom, Svenska kyrkans erkebiskop 1914-1931 og initiativtager til Allkristna konferencen för liv och arbete i 1925 – der Gleditsch deltok på Söderbloms invitasjon. Dette Stockholmsmøtet var en av spirene til Kirkenes Verdensråd, opprettet i 1947.
Biskop rediger
Det vakte sterke motforestillinger blant det konservative lekfolk da Gleditsch i 1923 ble utnevnt til biskop i Nidaros. Regjeringen Otto B. Halvorsen begrunnet utnevnelsen med at også den liberale retning burde være representert i bispekollegiet. Gleditsch ble 2. september 1923 vigslet til embetet av biskopen i Agder, Bernt Støylen, fordi Oslo biskop Johan P. Lunde – bispemøtets formann – av teologiske grunner ikke ønsket å gi sin domprost bispevigselen. Bispevigslingen foregikk på Gleditschs ønske i Nidarosdomen, og var den andre bispevigslingen der siden reformasjonen i 1537.
Det var ro rundt Gleditschs tjeneste som biskop. Selv om han var markert liberal i sin teologi, ble hans forkynnelse og hans virke som biskop ikke kilde til konflikter. Han var sentral i arbeidet med å forberede kirkejubileet i 1930, der man mintes kong Olav Haraldssons martyrdød på Stiklestad 29. juli 1030. Dette arbeidet var nært forbundet med Gleditsch' folkekirkelige bakgrunn fra barndom og oppvekst, særlig via folkehøyskolelæreren og presten Christopher Bruuns bok Folkelige Grundtanker fra 1878. Selv skrev Gleditsch allerede i 1915 den «Olsoksalme» som i 1920/1924 kom med i Landstads reviderte salmebok som «Da Olav konge bøide hodet til dåpens bad i kristent land».
Eivind Berggrav skrev i 1932 et minneord over Jens Gran Gleditsch for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og sier der om Gleditsch som teolog: «Man har hos oss aldri hatt en teologisk videnskapsmann med så stort navn, så stor faktisk innflytelse — og med så liten eller iallfall en så fortettet produksjon.»[2]
Gleditsch måtte gå av som biskop etter bare fem år på grunn av helseproblemer.
Familie rediger
Jens Gran Gleditsch var sønn av sokneprest Lars August Gleditsch og Johanne Margrethe Gran.[2]. Han var grandonkel til sportsjournalist Knut Th. Gleditsch og fredsforsker Nils Petter Gleditsch, samt onkel til kjemiker Ellen Gleditsch og sivilingeniør Kristian Gleditsch.
Bibliografi i utvalg rediger
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Gleditsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Berggrav, Eivind (1884-1959) (1932). Jens Gleditsch: minnetale i Fellesmøtet 11te april 1932. [Oslo].
| Forgjenger: Wilhelm Bøckman |
Luthersk biskop i Nidaros |
Etterfølger: Johan Støren |