Jeanne Villepreux-Power
Jeanne Villepreux-Power, født Jeanne Villepreux (1794–1871), var en fransk marinebiolog som i 1832 var den første til å lage et akvarium for å studere sjødyr og hav-organismer. Hun har blitt kalt «Akvariofiliens mor» av den engelske biologen Richard Owen.[9] Hun oppfant akvariet og den systematiske bruken av akvariet for å studere livet i havet, som fortsatt brukes den dag i dag. I sin tid, som en av de fremste forskerne på blekkspruter, beviste hun at papirbåten (Argonauta argo) produserte sine egne skjell, fremfor å anskaffe dem.[10] Villepreux-Power var også en anerkjent syerske, forfatter, naturverner og det første kvinnelige medlemmet av Accademia Gioenia di Catania.
| Jeanne Villepreux-Power | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jeanne Villepreux 25. sep. 1794[1][2][3]  Juillac[4] | ||
| Død | 25. jan. 1871[5][3][6] (76 år) Juillac[4] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, zoolog, marinbiolog, naturviter, sydame, forsker | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Zoological Society of London[7] Société cuvierienne[8] Q3488667[8] | ||
Liv rediger
Jeanne Villepreux-Power ble født i Juillac i Frankrike og var det eldste barnet av en skomaker og ei syerske. Frem til hun fylte 18 år bodde hun i landsbygda i Frankrike, der hun lærte å lese og skrive. Deretter flyttet hun til Paris for å bli en syerske. Hun ble kjent for å blant annet ha designet og sydd brudekjolen til prinsesse Caroline av De to sicilier til hennes bryllup med Karl Ferdinand, hertug av Berry i 1816. I 1818 møtte hun, og giftet seg med, den engelske kjøpmannen James Power. Paret flyttet til Sicilia, hvor de begynte sin vitenskapelige forskning med observasjoner og eksperimenter på sjødyr. Etter å ha bodd på Sicilia i 25 år flytter paret i 1843, og mange av Villepreux-Powers verker gikk tatt i et skipsforlis.[11] Paret bodde vekselvis i Paris og London. i 1870 returnerte Villepreux-Power til hjembyen Juillac hvor hun døde året etter, 76 år gammel.
Vitenskapelig arbeid rediger
I 1842 ga Jeanne Villepreux-Power ut sin andre bok Guida per la Sicilia hvor hun blant annet studerte bløtdyr og deres fossiler, og var særlig interessert i papirbåten. På den tiden var det uvisst om Argonauta-slekten produserte egne skjell, eller anskaffet dem fra andre organismer, slik som eremittkrepsen. Villepreux-Power arbeid viste at de faktisk produserte sine egne skjell.
Referanser rediger
- ^ scienzaa2voci.unibo.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 130079582, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID villepreuxj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, besøkt 29. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, oppført som Jeanne Power, CERL-ID cnp02055792, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.zsl.org, besøkt 29. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b cths.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Women's History Month | Jeanne Villepreux-Power». 13.7 Billion Years. 14. mars 2012. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 26. mars 2023.
- ^ Scales, Helen (2015). Spirals in Time: The Secret Life and Curious Afterlife of Seashells. Bloomsbury.
- ^ «Malacological Society of London - Bulletin Board». The Malacological Society of London. Besøkt 25. mars 2023.