Jean de la Vallée
Jean de la Vallée (født 1620 i Frankrike, død 9. mars 1696 i Stockholm) var en fransk-svensk arkitekt; kongelig arkitekt fra 1651. Han var sønn av Pauline de Coulas og Simon de la Vallée. Han ble gift i 1654 med Anna Maria Böös. Vallée ble adlet i 1692 men løste aldri ut sitt adelsbrev ifølge riddarhusgenealog Per Nordenwall. Sønnen Christoffer Johan ble adlet i 1695 på grunn av farens innsats.
| Jean de la Vallée | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1620[1][2][3] Frankrike | ||
| Død | 9. mars 1696[1][2][4][3] Katarina sogn[3] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Simon de la Vallée | ||
| Søsken | Henrik de la Vallée | ||
| Barn | Christoffer de la Vallée Magnus Johan de la Vallée | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Katarinakirken | ||
Biografi rediger
Faren Simon de la Vallée ble drept i 1642, midt under planleggingen av Riddarhuset. Sønnen Jean måtte ta over etter at flere andre arkitekter hadde vært involvert. de la Vallée ble deretter utnevnt til riksarkitekt og var kongelig arkitekt mellom 1651 og 1680. de la Vallée var den første svenske kunstner som fikk statlig bekostet utdanning i kunstsentre som Paris og Roma. Hans fremste verk er ombyggingsprosjektet for Stockholms slott i romersk klassisisme, en forgjenger til Nicodemus Tessin den yngres slott og prosjekterte slottsomgivelser.
de la Vallées karriere tok på 1660-tallet en annen vending da han fikk oppgaven å bygge opp Kommerskollegium og da han i 1671 ble valgt til borgmästare[5] i embets- og bygningskollegiet. Helt til slutten av livet la han fram forslag til byplaner og tegninger til private bygninger. Han utdannet flere flinke arkitekter og ingeniører med svigersønnen Mathias Spieler i spissen. En av de la Vallées underarkitekter var landsmannen Johan Mel som fortsatte som befestningsarkitekt i provinsene. I en rapport i Kammararkivet fra 1686 skriver de la Vallee at han og hans elever har skapt mange estetisk tiltalende bygninger i rikets byer såvle som på landet. Dette skulle vise hvor godt arkitekten hadde brukt midlene fra staten, som han var pliktig å kunne gjøre rede for etter Karl XIs reduksjon.
Den mest kjente bygningen av de la Vallée er Riddarhuset, hvis fasader dog ble utformet av Justus Vingboons og ble komplettert med de store runde vinduene som anses som en signatur for Jean de la Vallée. Det er først og fremst det vakre, profilerte kobbertaket som dannet skole men også fasadeinndelingen med stora pilastre mot synlig teglstein. Det todelte taket ble snart stilideal på alla fornemme hus fra tømrede herregårder til bypalass i stein, en taktype som var vanlig til midten av 1700-tallet. de la Vallées navn er også knyttet til de første sentralkirkene i Stockholm av italiensk-hollandsk type som Katarina og Hedvig Eleonora kyrkor. Som privatarkitekt stod de la Vallée spesielt nær den hollandske republikkens klassiske arkitektur der fasadene inndeles av kolossalpilastre, trevindusgrupper i midtpartiet (Karlberg, Venngarn, Mariedal, van der Nootska palatset) med gavl over samt høyt valmtak, som i Sverige senere ble utviklet til seteritak med to fall.
Tegninger av Jean de la Vallée finnes i Nasjonalmuséet i Stockholm, Stadsarkivet og Riddarhusarkivet samt studietegninger av ennå ikke utførte herrgårder i Granhammarssamlingen, Nordiska museets arkiv. Disse har i forskningen ofte blitt blandet sammen med tegninger av Tessin den eldre. Et problem er at få fasadetegninger i større skala har blitt bevart av de la Vallée. Derimot finnes flere små kopier som av Katarina kyrka, Näsby med flere. Det er bare i Riddarhustegningene betrakteren kan fornemme arkitektens drevne tegnestil, spesielt i presentasjonstegningen fra 1666, men også i den nesten komplette serien av arbeidstegninger i stort format i Riddarhusarkivet.
Jean de la Vallée var i tillegg en dyktig landskapsarkitekt med en egenartet blanding av fransk og italiensk. Fremdeles «nyoppdages» hans verk, som for eksempel Rydboholms barokkpark hvor bare en stor dam og noen terrasser fremdeles finnes, men hvor tegninger med forslag ble påtruffet i Skoklosters tegningssamling i 2002 og perifere avleggere som en plan for slekten Svab for deres bergmannsgård i Dalarna. En av de la Vallées døtre var gift Svab. Blant arkitektens byplaner skal i første rekke nevnes Carl Gustafs stad, Eskilstuna samt flere ikke utførte forslag til Slussenområdet i Stockholm i 1680, håndverkerby ved Danviken samt forslag til Nya Lidköping for greve Magnus Gabriel De la Gardie som de la Vallée utførte mange arbeider for.
Byggverk i utvalg rediger
- Riddarhuspalatset, takarkitektur, planerte fløybygninger
- Axel Oxenstiernas palats, ufullført
- Orangeriet på Ulriksdals slottsområde
- Bondeska palatset, Stockholm
- Thomas van der Noots palats, attribuert stukktak av Mathias Spieler
- Niclas Paulis malmgård på Folkungagatan, nå Katolska domkyrkans forsamlingshus, attribuerat
- Tukthuset, Stockholms barnhusområde
- Skoklosters slott, hageanlegg, prosjekt til sjøgård
- Rydboholms slott, flere forslag til barokkpark fra 1660-tallet i Skoklostersamlingen
- Hässelby, Spånga, gårdskapell og bibliotek i loftsetasjen, fløyer
- Karlbergs slott
- Ekolsund, Uppland
- Näsby slott, Täby kommun, attribuerat ut fra prosjekttegninger i Nasjonalmuséet i Stockholm
- Runsa slott, Uppland, attribuerat
- Tärnö, Södermanland, modernisering (øvre og nedre fløyer er ikke utført), attribuerad
- Fullerö slott, attribuerat
- Stenhammars slott, Södermanland
- Katarina kyrka
- Hedvig Eleonora kyrka
- Mora kyrka, tårnspir
- Wrangelska palatset, trappeanlegg, altaner m.m.
- Mariedals slott, Ova socken, Västergötland, attribuerat
- Öster Malma slott, Södermanland
- Stora Hornsberg, revet på 1890-tallet, Kungsholmen
- Venngarns slott (1653–1670)
- Lejonanckerska klädesfabriken Malongen, Malmgårdsvägen i Stockholm, attribution
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jean de la Vallée», Svensk biografisk leksikon-ID 17428[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12961517X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svensk biografisk leksikon-ID 17428[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ulrika Eleonora eller Kungsholms kyrka - Historik och inventarium. Stockholm: Kungsholms församlings kyrkoråd. 1989 [1940]. s. 11. Libris 8213732. [3. opplag]
Litteratur rediger
- Ellehag, Claes (2003). Jean de la Vallée: kunglig arkitekt. Lund: Signum. ISBN 91-87896-59-1.