Wikipedia

Jean Jadot

belgisk diplomat og prest

Jean Jadot (født 23. november 1909 i Brussel i Belgia, død 21. januar 2009 i Sint-Pieters-Woluwe i Belgia) var en pavelig dipomat og kurieerkebiskop.

Jean Jadot
Født23. nov. 1909[1][2]Rediger på Wikidata
Brussel
Død21. jan. 2009[1][2][3]Rediger på Wikidata (99 år)
Woluwe-Saint-Pierre
BeskjeftigelseDiplomat, universitetslærer, katolsk prest (1934–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1968–)
  • ambassadør
  • titulær erkebiskop (1968–2009)
  • President of the Pontifical Council for Interreligious Dialogue (1980–1984)
  • Nuncio to the United States (1973–1980)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Thailand)
  • Apostolisk delegat Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven (–1930)
Grand Seminary Mechelen (1930–)
NasjonalitetBelgia
Jean Jadot på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jean Jadot, som kom fra en kjent belgisk adelsfamilie som hadde frembragt en rekke ingeniører. Faren hans Lambert Jadot, var elektroingeniør, og stod i spissen Compagnie BCK[4] som bygde ut jernbanenettet i Belgisk Kongo. Hans mor Gabrielle Flanneau, født i Brussel 31. desember 1888, var datter av arkitekten Octave Flanneau og Marie-Thérèse Crocq (datter av legen og senator Jean Crocq) og barnebarn til arkitekten Eugène Flanneau. Hans onkel Jean Jadot var en ingeniør av stort ry som utførte viktige prosjekter i blant annet i Egypt, Kina og Belgisk Kongo.

Jean Jadot studerte ved det katolske universitet i Leuven. I en alder av 21 år tok han doktorgraden magna cum laude der, med en filosofisk avhandling om den britiske filosofen Alfred Edward Taylors tenkning.

Prest rediger

Den 11. februar 1934 ble han ordinert til prest av kardinal og erkebiskop Jozef-Ernest van Roey. Fra 1934 til 1940 var han kapellan i Brussel, fra 1939 til 1952 arbeidet han som kapellan i ungdomsarbeid og som militærprest. Fra 1952 til 1960 var han militærprest i Belgisk Kongo, fra 1960 til 1968 direktør for den belgiske avdeling av Œuvre pontificale de la propagation de la foi.

Titularerkebiskop rediger

Den 23. februar 1968 ble han utnevnt av pave Paul VI til titularerkebiskop av Zuri og utnevnt til apostolisk delegat til Laos, Singapore og Malaysia. Kardinal Leo Jozef Suenens bispeviet ham den 1. mai 1968; medkonsekratorer var kuriebiskopen Silvio Angelo Pio Oddi, og biskopen av Namur, André Marie Charue.

I 1969 ble han dessuten apostolisk pro-nuntius til Thailand.

I 1971 ble han utnevnt til delegat til Ekvatorial-Guinea og pro-nuntius til Gabon og Kamerun.

Pavens mann i USA rediger

Den 23. mai 1973 utnevnte Paul VI ham til permanent observatør til Organisasjonen av amerikanske stater i Washington, D.C. og til apostolisk delegat til USA. Jean Jadot var medvirkende til å prege den katolske kirke i USA i en viktig fase av kirkens utvikling. I løpet av sin periode som Vatikanets representant i De forente stater ble 103 nye biskoper og 15 nye erkebiskoper utnevnt. Som regel spiller den pavelige representants anbefalinger en stor rolle ved pavens endelige valg av hvem som utnevnes eller promoveres. Han ble spesielt aktet av de såkalt progressive amerikanske katolikker i tiden etter Andre Vatikankonsil; biskopene som ble utnevnt av paven som et resultat av hans arbeid fikk kallenavnet «Jadot Boys».[5]

Jadot ble intervjuet om sine oppgaver i The Tablet (London). Da pave Paul VI betrodde ham oppgaven, ba han ham «ikke å være pavens øyne og ører, men hans hjerte». Paven sa også at han ønsket at han som utsending skulle vise sin omsorg «for de fattige, de glemte og de ignorerte».

Jadot forvandlet det som stort sett hadde vært en seremoniell stilling til en prekestol i løpet av sin syv år lange periode. Hans innsats for å presse den amerikanske kirke til å ønske minoriteter velkommen, utvide kvinners rolle, øke lekfolkets deltakelse og til å være mindre kompromissløse på visse områder – som automatisk ekskommunikasjon for skilte mennesker – viste resultater. En Washington Post-artikkel fra 1983 sier: «Uansett deres bakgrunn, var den nye type biskoper mindre interesserte i ringkyssing og marmorerte silkegevandter og mer i å bli kjent med sitt folk. De kom ut av bispepalassene for å bo i et par rom i en prestegård eller seminar». Noen kritikere sier at sexskandalene som senere rammet kirken er knyttet til biskoper som Jadot favoriserte[6] i sine forslag (en del av de utnevnte etter promoverte til viktigere bispestoler ca 1983/84 til 1980), og sa at han var dårlig orientert. Den nye pave fra oktober 1978, Johannes Paul II, utnevnte etter noen år erkebiskop Pio Laghi til Pavestolens neste representant til USA; hans utnevnelsesforslag til biskoper var gjennomgående av kandidater tettere opp mot pavens preferanser.

Post i Vatikanet rediger

Den 27. juni 1980 ble hentet av pave Johannes Paul II til den romerske kurie og utnevnt til president for sekretariatet for de ikke-kristne, etter den avdøde kardinal Sergio Pignedoli. Da erkebiskop Jadot etter sin tjeneste i USA ikke ble utnevnt til kardinal, noe som blitt hans forgjengere til del, og heller ikke ble det i sin høye kuriepost han så fikk, er blitt utlagt som at paven ikke ønsket ham i en posisjon der han kunne stemme ved pavevalg. Noe Jadot selv merket seg.[7]

Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget i 1984 av pave Johannes Paul II.

I sitt virke og sin tenkning var han inspirert av den belgiske prest og sosiolog Jacques Leclercq og den benediktinske økumenen Dom Lambert Beauduin O.S.B.[8]

Erkebiskop Jadot var æreskannik for St. Rumbolds katedral i Mechelen.[8] I 2006 ble han tildelt «Hans Küng Rights of Catholics in the Church Award».[9]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017233, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xr36nx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.catholicnews.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://www.elsene.irisnet.be/site/downloads/publications/histoire06-2.pdf s.17
  5. ^ Cleric who shaped U.S. 'pastoral church' dead at 99“ , 2018-04-17, National Catholic Reporter, 21. januar 2009
  6. ^ Still Proud Of Bishops He Gave U.S. Arkivert 4. august 2012 hos Wayback Machine., Paul Likoudis, The Wanderer, 26. september 2002
  7. ^ Foranothervouice.com: Jean Jadot Pope Paul's Man in Washington, 2021-09.09, lest 2022-01-18
  8. ^ a b „Jadot RIP“, whispers in the loggia, lest 21. januar 2009
  9. ^ „Honoring Archbishop Jean Jadot“, Association for the Rights of Catholics in the Church ARCC, 1. januar 2007
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org weakland, lest 18. januar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean_Jadot&oldid=23832378»